Olaf T. Lindvig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lindvig blir tildelt [[Rikspolitiet|Rikspolitiets Hederstegn]] av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}}
<onlyinclude></onlyinclude>{{thumb|Lindvig Lie.jpg|Lindvig blir tildelt [[Statspolitiet]]s Hederstegn av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]]|Sverre Rødder: ''Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap'', [[Aschehoug]]|2009}}
'''[[Olaf T. Lindvig|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].
'''[[Olaf T. Lindvig|Olaf Trygve Lindvig]]''' (født [[9. september]] [[1917]] i [[Narvik]], oppvokst på [[Fåvang]], død [[2. februar]] [[2007]] samme sted) var en sentral [[nasjonalsosialisme|nazist]] og leder for de norske [[frontkjemper]]ne under [[andre verdenskrig]].


Han var utdannet [[offiser]] og deltok som [[fenrik]] under kampene mot de [[Angrepet på Norge 1940|tyske invasjonsstrykene]] i  aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet og vendte tilbake hit etter det tyske felttoget. Høsten [[1940]] meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] ([[NS]]).  
Han var sønn av stasjonsmester [[Thor Lindvig|Thor Torgersen Lindvig]] (1878–1961) og [[Marie Lindvig (1888–1974)|Marie Larsdatter f. Strandstuen]] (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. [[Arnfinn Moland]] hevder at [[Stapo]]-mannen [[Gunnar Lindvig]] (1905–1944) som ble [[Likvideringer under andre verdenskrig|likvidert av Hjemmefronten]] 24. mai 1944 var broren, men i følge [[Historisk befolkningsregister]] var de fettere (fedrene var brødre).


Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på Leningrad-fronten som SS-Obersturmführer (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. I [[1943]] reiste han med [[Regiment Nordland|SS-Pansergrenaderregiment «Norge»]] til Oranienbaumfronten ved [[Leningrad]] som SS-Hauptsturmführer (kaptein, kompanisjef). Lindvig var sentral i vervingen til [[Germanske SS Norge]], både gjennom sin bakgrunn og personlighet. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum [[15. januar]] [[1944]], vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig [[1945]].
Han hadde befalsutdannelse som [[offiser]] fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til [[fenrik]] i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot [[Angrepet på Norge 1940|tyske invasjonsstrykene]] i aprildagene [[1940]]. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.
 
Høsten 1940 meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved [[Hirden]]s førerskole før han gikk over til [[Norges SS]] i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.
 
Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med [[Den norske legion]] på [[Leningrad]]-fronten som [[SS-Obersturmführer]] (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren [[1942]] var han stabsleder i [[Germanske SS Norge]]. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.
 
I [[1943]] reiste han med [[SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge»]] til Oranienbaumfronten ved [[Leningrad]] som [[SS-Hauptsturmführer]] (kaptein) og sjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra [[Germanske SS Norge]]. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum [[15. januar]] [[1944]], vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig [[1945]].


For sin krigstjeneste ble han tildelt den tyske krigsmedaljen Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets Hederstegn.  
For sin krigstjeneste ble han tildelt den tyske krigsmedaljen Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets Hederstegn.  
Linje 10: Linje 16:
I maidagene [[1945]] forsøkte han å samle [[SS-Skijegerbataljon Norge]] for å styrke forskansningen av de [[nasjonalsosialisme|nazistene]] som hadde barrikadert seg på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum gård]] i [[Bærum]], blant dem [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.  
I maidagene [[1945]] forsøkte han å samle [[SS-Skijegerbataljon Norge]] for å styrke forskansningen av de [[nasjonalsosialisme|nazistene]] som hadde barrikadert seg på [[Skallum (Bærum gnr 16)|Skallum gård]] i [[Bærum]], blant dem [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]], [[Sverre Riisnæs]] og [[Henrik Rogstad]]. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under [[rettsoppgjøret]] etter krigen.  


Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]].
Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror [[Erling Lindvig|Erling]]. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved [[Securitas]] i [[Oslo]].


Det vakte en viss furore da han i 1980-årene ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.  
Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt [[Deltagermedaljen]] for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.  


Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Lindvig, datter av [[Olaf Fermann]], og hadde fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.
Lindvig var gift med [[Ilsa Lindvig|Ilsa Marquerite Fermann]], datter av [[Olaf Fermann]], og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.


== Eksterne lenker ==
== Eksterne lenker ==
 
*{{folketelling|pf01074277001702|Olav Lindvig|1920|Ankenes herred}}.
* Om slektskapet til Gunnar Lindvig: ''Over grensen?'', note 389, s. 193. Utg. Orion. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010081020013|side=195}}.
* {{hbr1-1|pf01074277001702|Olav T. Lindvig}}.
*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]
*[http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3751859.html «Angrer ingen ting» Norgesglasset NRK P1 4. mai 2004]
*[http://www.norgeslexi.com/krigslex/l/l2.html Omtale på Norgeslexi]
* {{Norsk krigsleksikon}}


{{DEFAULTSORT:Lindvig, Olaf Trygve}}
{{DEFAULTSORT:Lindvig, Olaf Trygve}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Frontkjempere]]
[[Kategori:Waffen-SS]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:SS]]
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori:Ringebu kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Fødsler i 1917]]
[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
[[Kategori:Dødsfall i 2007]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 2. jun. 2023 kl. 07:19

Lindvig blir tildelt Statspolitiets Hederstegn av Jonas Lie
Foto: Sverre Rødder: Politiminster Jonas Lie: Min ære er troskap, Aschehoug (2009).

Olaf Trygve Lindvig (født 9. september 1917 i Narvik, oppvokst på Fåvang, død 2. februar 2007 samme sted) var en sentral nazist og leder for de norske frontkjemperne under andre verdenskrig.

Han var sønn av stasjonsmester Thor Torgersen Lindvig (1878–1961) og Marie Larsdatter f. Strandstuen (1888–1974). Han hadde minst seks søsken. Arnfinn Moland hevder at Stapo-mannen Gunnar Lindvig (1905–1944) som ble likvidert av Hjemmefronten 24. mai 1944 var broren, men i følge Historisk befolkningsregister var de fettere (fedrene var brødre).

Han hadde befalsutdannelse som offiser fra 2. divisjons skole 1934–1937. Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til fenrik i 1939. Han deltok som adjutant i II./IR-5 under kampene mot tyske invasjonsstrykene i aprildagene 1940. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved Hirdens førerskole før han gikk over til Norges SS i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.

Lindvig meldte seg som frivillig da de nazistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med Den norske legion på Leningrad-fronten som SS-Obersturmführer (løyntant, troppssjef). Han ble såret i april 1942 og fra sommeren 1942 var han stabsleder i Germanske SS Norge. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet.

I 1943 reiste han med SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» til Oranienbaumfronten ved Leningrad som SS-Hauptsturmführer (kaptein) og sjef for et kompani av mannskaper hovedsakelig rekruttert fra Germanske SS Norge. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum 15. januar 1944, vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig 1945.

For sin krigstjeneste ble han tildelt den tyske krigsmedaljen Jernkorset av andre klasse. Han ble også tildelt Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets Hederstegn.

I maidagene 1945 forsøkte han å samle SS-Skijegerbataljon Norge for å styrke forskansningen av de nazistene som hadde barrikadert seg på Skallum gård i Bærum, blant dem Jonas Lie, Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad. Dette mislyktes da han kom for sent og avdelingen var allerede dimittert. Lindvig ble da arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under rettsoppgjøret etter krigen.

Etter endt soning startet han en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror Erling. Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved Securitas i Oslo.

Det vakte en viss furore da han i 1985 ble tildelt Deltagermedaljen for sin innsats under det tyske felttoget i 1940. Denne måtte han levere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.

Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Fermann, datter av Olaf Fermann, og de fikk fem barn. Han døde i sitt hjem i 2007, 89 år gammel.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olaf_T._Lindvig&oldid=1890988»