Olberg under Lier: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Redigert, tilføyd tekst)
Linje 10: Linje 10:
|bilde=Olberg under Lier kart Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Olberg sør for [[Lier-Rasta under Lier|Lier-Rasta]]. Plassen Haugen er den senere [[Nylenna (Kongsvinger gnr. 28/19)|Nylenna]]. Plassen [[Strand under Lier|Stranden]] ved Vingersjøen til høyre. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1816).}}
|bilde=Olberg under Lier kart Kongsvinger kommune.jpg|bildetekst=Olberg sør for [[Lier-Rasta under Lier|Lier-Rasta]]. Plassen Haugen er den senere [[Nylenna (Kongsvinger gnr. 28/19)|Nylenna]]. Plassen [[Strand under Lier|Stranden]] ved Vingersjøen til høyre. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1816).}}


'''[[Olberg under Lier|Olberg]]''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]].
'''Olberg''' var en [[husmannsplass]] i tidligere [[Vinger kommune]].


Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] hovedgård, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde [[Det ankerske fideikommiss|Ankerske fideikommiss]] rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass. Her omtales Olberg.
Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] hovedgård langs den gamle kongeveien, [[Lierbrenna under Lier|Brenna]] og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde [[Det ankerske fideikommiss|Ankerske fideikommiss]] rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass.


Plassen fikk sitt navn etter han som hadde påbegynt ryddingen, Ole Bergersen (1778 – 1811) fra Pramhus i Eidskog. Ole hadde i 1800 giftet seg med Anne Haagensdatter født 1776 fra Sæter nordre og hadde barna Berthe Marit i 1803, Ole (1805 – 1806), Hans i 1807, Ole (1810 – 1811) og Olia i 1812.
==== Her omtales Olberg: ====
Olberg fikk navnet sitt etter han som hadde påbegynt ryddingen, ungkar og grenader Ole Bergersen (1778 – 1811) fra Pramhus i Eidskog. Arbeidet ble igangsatt litt før 1799 for Ole ble ekteviet i januar 1800 med Anne Haagensdatter født 1776 fra Sæter nordre. Etter domsavsigelsen der Fideikommisset fikk medhold, ble Ole og Anne pålagt å flytte derfra, noe de gjorde før 1803. De overtok da som husfolk på [[Olsrud under Lier|Olsrud]] under Lier og fikk der barna Berthe Marit i 1803, Ole (1805 – 1806), Hans i 1807, Ole (1810 – 1811) og Olia i 1812.  


Som enke giftet Anne seg i 1815 med Ole Gulbrandsen (1758 – 1827) fra Søstu på Kolbjørnsrud, Austmarka, og fikk barna Gulbrand i 1815, Kristian i 1817 og Karen i 1820.
Olberg ble etter dette liggende øde i 10 – 15 år. I 1811 døde Ole Bergersen, 32 år gammel, og enken Anne Haagensdatter inngikk ekteskap på ny i 1815 med Ole Gulbrandsen (1758 – 1827) fra Søstu på Kolbjørnsrud, Austmarka. Da Anne og Ole hadde sitt første barn til dåpen i 1816, hadde familien flyttet til Olberg der Anne hadde holdt til de første årene med sin tidligere ektemann. På Olberg fikk Anne og Ola barna Gulbrand i 1816 d. s. år, Kristian i 1817 og Karen i 1820 d. s. år.


Anne og Ole ble pålagt å flytte fra Olberg etter krav fra det Ankerske fideikommiss.
Dette var trolig den siste familien på Olberg for siden er ikke plassen nevnt i kirkebøkene, men navnet lever fortsatt. Olbergmyra ligger langs den gamle kongevegen litt sør for [[Lierrasta (Kongsvinger gnr. 24/24)|Lierrasta]].
 
Olberg ble dermed lagt ned som plass etter kort tid, men navnet lever fortsatt. Olbergmyra ligger langs den gamle kongevegen litt sør for Lier-Rasta.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok” (1), side 540. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side = 543}}''
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok” (1), side 540. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side = 543}}''
*  {{Folketelling bosted land|pf01058240001016|Ole Bergesen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}}       [[Kategori:Husmannsplasser]]       [[Kategori:Kongsvinger kommune]]
* Arbeidsdokumentet ''"Om Lier gård og husmannsplassene"'' av Finn Sollien, Kongsvinger
*  {{Folketelling bosted land|pf01058240001016|Ole Bergesen, Lier|1801|Vinger prestegjeld|}}       [[Kategori:Husmannsplasser]]         [[Kategori:Kongsvinger kommune]]

Sideversjonen fra 14. des. 2020 kl. 10:47

Olberg
Olberg under Lier kart Kongsvinger kommune.jpg
Olberg sør for Lier-Rasta. Plassen Haugen er den senere Nylenna. Plassen Stranden ved Vingersjøen til høyre. Kartverkets historiske arkiv (1816).
Rydda: Omkring 1810
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 24
Bnr: Umatrikulert
Type: Husmannsplass

Olberg var en husmannsplass i tidligere Vinger kommune.

Omkring 1810 ble det ryddet to plasser nord for Lier hovedgård langs den gamle kongeveien, Brenna og Olberg, og det var eierne av Lier som hadde satt ned husmennene. Området hvor plassene lå, hadde Ankerske fideikommiss rådvelde over, og det ble strid om saken. Liers eiere påberopte seg en kontrakt fra 1786 som gjaldt bare tømmerskogen, mens fideikommisset som reiste saken, forlangte plas­sene ryddiggjort. De la til grunn for søksmålet en utskifteforretning fra 1799, og retten ga kommisset medhold. De som var brukere av plassene, ble dømt til å ryd­diggjøre dem. Jorda som var dyrket opp, skulle gå tilbake til grunneieren som også ble tilkjent skadeserstatning med 10 riksdaler for hver plass.

Her omtales Olberg:

Olberg fikk navnet sitt etter han som hadde påbegynt ryddingen, ungkar og grenader Ole Bergersen (1778 – 1811) fra Pramhus i Eidskog. Arbeidet ble igangsatt litt før 1799 for Ole ble ekteviet i januar 1800 med Anne Haagensdatter født 1776 fra Sæter nordre. Etter domsavsigelsen der Fideikommisset fikk medhold, ble Ole og Anne pålagt å flytte derfra, noe de gjorde før 1803. De overtok da som husfolk på Olsrud under Lier og fikk der barna Berthe Marit i 1803, Ole (1805 – 1806), Hans i 1807, Ole (1810 – 1811) og Olia i 1812.

Olberg ble etter dette liggende øde i 10 – 15 år. I 1811 døde Ole Bergersen, 32 år gammel, og enken Anne Haagensdatter inngikk ekteskap på ny i 1815 med Ole Gulbrandsen (1758 – 1827) fra Søstu på Kolbjørnsrud, Austmarka. Da Anne og Ole hadde sitt første barn til dåpen i 1816, hadde familien flyttet til Olberg der Anne hadde holdt til de første årene med sin tidligere ektemann. På Olberg fikk Anne og Ola barna Gulbrand i 1816 d. s. år, Kristian i 1817 og Karen i 1820 d. s. år.

Dette var trolig den siste familien på Olberg for siden er ikke plassen nevnt i kirkebøkene, men navnet lever fortsatt. Olbergmyra ligger langs den gamle kongevegen litt sør for Lierrasta.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Olberg_under_Lier&oldid=1584136»