Peder Carl Lasson (1798–1873): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(legge til)
(legge til)
Linje 16: Linje 16:


Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.     
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.     
Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.<ref>https://nbl.snl.no/P_C_Lasson</ref>   
28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til Høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.
Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet ''Juridiske Samlinger.''
Han var medstifter og redaktør for ''Norsk Retstidende'' fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker: ''Haandbog i den norske Proces'' og ''Haandbog i Criminalretten'' ble kjente oppslagsverker i samtiden.
Lasson var medlem av ''Videnskabs-selskapet'' i Christiania (nå: [[Det Norske Videnskaps-Akademi]]) som ble stiftet i 1857.
Lasson ble æresdoktor ved Lunds universitet ved dets 200-årsjubileum i 1868 og ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1854 og fikk storkorset i 1864, og han hadde storkors av den svenske Nordstjärneorden.
Lasson kom fra en musikalsk familie. Han var medlem av musikkforeningen [[Det musicalske Lyceum]] og opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater.
Lasson komponerte også litt egne verker selv.
Lasson er gravlagt på [[Vår Frelsers Gravlund]] i Oslo.


== Bosted ==
== Bosted ==
Lille Parkvei I Christiania.     
Lille Parkvei i Christiania.     


== Juridiske verker ==
== Juridiske verker ==
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
P.C. Lassons juridiske verker
!Tittel
!Tittel
!Utgitt
!Utgitt
Linje 95: Linje 114:
== Referanser ==
== Referanser ==
:
:
<references /> [[Kategori:Asker kommune]]    [[Kategori:Oslo kommune]]    [[Kategori:Fødsler i 1798]]    [[Kategori:Dødsfall i 1873]]    [[Kategori:Personer]]    [[Kategori:Jurister]]    [[Kategori:Forfattere]]    [[Kategori:Redaktører]]
<references />  
[[Kategori:Asker kommune]]     
[[Kategori:Oslo kommune]]     
[[Kategori:Fødsler i 1798]]     
[[Kategori:Dødsfall i 1873]]     
[[Kategori:Personer]]     
[[Kategori:Jurister]]     
[[Kategori:Forfattere]]     
[[Kategori:Redaktører]]


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [https://nbl.snl.no/P_C_Lasson P. C. Lasson på Store norske Leksikon]
* [https://nbl.snl.no/P_C_Lasson P. C. Lasson på Store norske Leksikon]
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}}
* {{hbr1-1|pf01038027028819|Peder Carl Lasson}}

Sideversjonen fra 9. feb. 2021 kl. 09:42

Peder Carl Lasson ("Per Lasson") (født 14. november 1798 Asker, Akershus og døde 5. juni 1873 i Christiania) høyesterettsjustitiarius, juridisk forfatter og medstifter og redaktør av Norsk Retstidende.

Hans foreldre var Niels Quist Lasson (1762–1853) og Barbara Christiane Bremer (1773–1833).

Lasson hadde åtte søsken: Elisabeth Marie Kierulf (f. Lasson)(1791-), Karen Lasson (1792 - ), Karoline Lasson (1794 -), Daniel Lasson (1797 -), Friderich Lasson (1800- ), Birte Larsdatter (1800- ), Kirstine Marie Lasson (1805-1826) og Julie (1807-)[1]

Barna vokste opp i Bærum, der faren i egenskap av bestyrer av Nordmarksgodset disponerte Grini gård. Familien hadde også nær omgang med godseierne Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg.

Lasson gikk på Katedralskolen i Christiania og tok examen artium der i 1818. Han studerte videre jus ved det nyopprettede Det Kongelige Frederiks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) og ble cand.jur. i 1822.

Etter et år som volontør i Justisdepartementet og to år som protokollsekretær i Høyesterett ble han 1825 beskikket som overrettsprokurator for Akershus stift. 1828 fikk han bevilling som høyesterettsadvokat og drev sin advokatpraksis frem til 1837, da han ble assessor i Høyesterett. 1848 ble han sorenskriver i Aker, og 1853 fikk han tilbud om å bli medlem av regjeringen, men avslo.

Lasson giftet seg 5. september 1826 med Ottilia Pauline Christine von Munthe af Morgenstierne (1804–1886). De fikk syv barn.

Marie Friele (f. Lasson)(1827 -), Emilie Lasson (1829-), Bredo Lasson (1838-), Cathrine Julie Caroline Hansson (f. Lasson)(1842 - ), Christian Carl Otto Lasson (1830 - 1893), Elisabeth Marie Winge (f. Lasson) (1832 - ) og Karen Meltzer (f. Lasson)(1834 - ).

Lasson er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Lasson var fra 1846 formann i kommisjonen som la frem forslag til ny arvelov 1847 (vedtatt 1854)og formann i Prosesslovkommisjonen av 1853, og redigerte 1856–59 en betenkning med forslag til ny straffeprosesslov bygd på en juryordning, samt en avhandling om strafferettspleiens historie. Forslaget møtte motstand i Stortinget, og juryordningen ble først innført 1887.[2]

28. februar 1855 ble Lasson utnevnt til Høyesterettsjustitiarius der han ble sittende til sin død.

Lasson var svært produktiv som juridisk forfatter og utgav en del artikler i tidsskriftet Juridiske Samlinger.

Han var medstifter og redaktør for Norsk Retstidende fra 1837–48 og leverte artikler til 1871. Hans bøker: Haandbog i den norske Proces og Haandbog i Criminalretten ble kjente oppslagsverker i samtiden.

Lasson var medlem av Videnskabs-selskapet i Christiania (nå: Det Norske Videnskaps-Akademi) som ble stiftet i 1857.

Lasson ble æresdoktor ved Lunds universitet ved dets 200-årsjubileum i 1868 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1854 og fikk storkorset i 1864, og han hadde storkors av den svenske Nordstjärneorden.

Lasson kom fra en musikalsk familie. Han var medlem av musikkforeningen Det musicalske Lyceum og opptrådte som sanger og skuespiller. I 1871 var han blant innbyderne til stiftelsen av Musikforeningen i Christiania, og en tid var han medlem av direksjonen for Christiania Theater.

Lasson komponerte også litt egne verker selv.

Lasson er gravlagt på Vår Frelsers Gravlund i Oslo.

Bosted

Lille Parkvei i Christiania.

Juridiske verker

P.C. Lassons juridiske verker
Tittel Utgitt Utgivelsessted Kommentar
Haandbog i den Norske Processes anden Deel, 1835–36, Supplement 1841
Haandbog i den Norske Processes første Deel, 1843 1843
Haandbog i Criminalretten, Den almindelige Deel, 1847,

Den specielle Deel, 2 bind. i 3, 1849–51, Supplement, 1858

1847-1858
Udkast til Lov om Arv med Motiver og Anhang 1847
Udkast til Lov om Dødsboskifter 1856
Om Forandringer i Straffeproceslovgivningen med eller uden Jury, 3 bind 1856-59
Om Strafferetspleiens Historie i ældre Tider 1858
Straffeprocessen i dens nyeste Skikkelse, 1868 1868
Om Appel i civile Sager, 1869 1869
En Samling af Bidrag til Strafferetten, 2 bind 1871-72
Medutg. Juridiske Samlinger 1826-30 Christiania / Skien sm.m. B. Morgenstierne og C. W. Hjelm
medutg. Norsk Retstidende, 1837–48 1837-48
  • Romancer for Piano/Sang af “Reiselyren” av Ingemann, 2 hf., 1820-årene
  • Divertissement for Piano/Sic Écossaises, 1820-årene
  • Sang-Melodier til udvalgte svenske, norske og danske Digte, 2 hf., ca. 1835

Referanser

Kilder og litteratur