Akershus

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Akershus fylkeskommune»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Akershus
Grensesten med kong Haakon 7.s monogram ved RV 120 på grensen mellom Enebakk (Akershus) og Hobøl (Østfold). Foto: Siri Johannessen (2016). .
Fylkesnummer 02
Basisdata
Adm.senter Oslo
Areal 4917.94  km²
Andel land 4619.45  km²
Andel vann 298.49  km²
Folketall 614 026 (2018)
Internettside Internettside
Historisk inndeling
Len Akershus hovedlen
Amt Akershus stiftamt
Grensesten H7-monogram Hobøl-Enebakk.JPG
Grensesten med kong Haakon 7.s monogram ved RV 120 på grensen mellom Enebakk (Akershus) og Hobøl (Østfold).
Foto: Siri Johannessen (2016).
.

Akershus (fra norrønt akr, åker, og hús, borg eller kastell) var et fylkeØstlandet. Det ble den 1. januar 2020 en del av nye Viken fylke. Det omkranset det meste av Oslo, og grenset ellers mot Østfold, Buskerud, Oppland og Hedmark. Med i overkant av en halv million innbyggere var Akershus nest største fylke etter Oslo etter folketall. En rekke fylkeskommunale funksjoner var felles for Oslo og Akershus. Administrasjonssenteret for Akershus fylke lå i Oslo. Hele fylket inngikk i Stor-Oslo.

Fylket besto av tre regioner. I sør Follo, i nord Romerike, og i vest de to kommunene Asker og Bærum som en enklave mellom Oslo og Buskerud. Historisk sett har det vært få byer i Akershus. Enkelte ladesteder, som Hølen og Son har hatt bystatus, men man har ikke fått noen større byer som i nabofylkene. I senere år har fire kommuner gitt bystatus til tettsteder: Lillestrøm i Skedsmo (1997), Sandvika i Bærum (2003), Ski (2004) og Drøbak i Frogn (2006).

Historie

Navnet Akershus har en lang historie som navn på festningen i Oslo. Aker var navnet på det som ser ut til å være en av Oslos eldste og største gårder, og dette ble brukt for å sette navn på borgen som ble grunnlagt omkring 12991304. Slottene var i middelalderens samfunn selvskrevne administrasjonssentre, og Akershus fikk spesielt stor betydning etter at rikets hovedstad ble flyttet til Oslo i 1314.

Akershus hovedlen eller slottslen ble formelt opprettet på 1500-tallet og omfattet foruten dagens Akershus også det nåværende Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo, foruten Askim, Eidsberg og Trøgstad i dagens Østfold. Men da organiseringen av lenene ble noenlunde stabil på 1500-tallet hadde Akershus allerede lenge vært et len, uten at man kan tidfeste noen dato for opprettelsen.

I 1662 ble lenene omgjort til amt, og Akershus stiftamt ble opprettet. Buskeruds amt ble utskilt i 1685, og Oplandenes amt (Hedmark og Oppland) i 1768. I 1842, fem år etter opprettelsen av kommunene, ble Christiania gitt status som eget amt. 1. januar 1919 ble amtene omdøpt til fylker.

Geografi og klima

Landskapet kan deles i tre hovedtyper:

  • Småkupert, skogkledt grunnfjellslandskap med flatere partier med marine løsmasser imellom (Follo, sentrale og østlige deler av Romerike).
  • Kambrosilurisk skifer og kalkstein (lavereliggende deler av Asker og Bærum, øyene i Oslofjorden.
  • Store, kuperte skogsområder med vulkansk berggrunn (Romeriksåsene, Nordmarka, Vestmarka og Kjekstadmarka)

Næringsveier

Motiv fra fylkesgrensa mellom Østfold og Akershus (Hobøl/Ski).
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

De flate partiene i Follo og Romerike gir god landbruksjord. Kornproduksjon og oljevekster dominerer. Husdyrhold er mindre utbredt, men det er betydelig melkeproduksjon og svine- og hønsehold. Til tross for urbaniseringen økte mengden jordbruksareal i 1970- og 1980-åra. I øst og nord er det også betydelig skogbruk.

Industrien i Akershus har aldri vært spesielt stor. Det er et bredt spekter av industribedrifter, de fleste av dem små enheter. Det er noe kraftproduksjon i Glomma. Dette utgjør mindre enn en prosent av landets strømproduksjon, langt mindre enn del fylket forbruker.

Varesalg, lagertjenester og tjenesteyting står sterkt i Akerhus. Den sentrale plasseringen rundt Oslo og i rimelig avstand til svenskegrensa, og de gode kommunikasjonsårene i form av jernbane og motorvei, gir tjenesteytende næringer i Akershus et stort nedslagsfelt. Havnene i Akershus er primært småbåthavner, men nærheten til Oslo og Østfold kompenserer for dette.

Turisme har en viss betydning, men etter antall hotelldøgn kommer Akershus bak flere andre fylker. Det finnes en del vintersportanlegg, og det er mange kulturattraksjoner, men konkurransen fra kjente alpinsteder lenger opp i landet og fra Oslo er betydelig.

Demografi

Mye av befolkningen i fylket er konsentrert i urbane strøk, spesielt tett opp mot Oslo. Lenger ut fra Oslo er også en stor andel av befolkningen samlet i tettsteder, med Ski, Drøbak, Jessheim, Nesoddtangen, Råholt og Ås som noen av de største. I 2002 utgjorde folketallet i tettsteder hele 88 % av totaltantallet. Av de som bor utenfor bymessige strøk finner man de fleste i jordbruksbygdene i Follo og på Romerike, mens skogområdene i nord og øst er svært tynt befolket.

Befolkningsveksten har vært betydelig, hele 1,3 % i perioden 1993–2003 mot 0,6 % for landet som helhet. Dette skyldes primært tilflytting. Befolkningen er ung, med høyt barnetall og mange i gruppa 30 50 år.

Svært mange arbeidstakere i Akershus pendler, enten til tettsteder i fylket eller til Oslo. I 2001 hadde hele 38 % av arbeidstakerne i fylket sin arbeidsplass i Oslo.

Kommuner

Fylkesgrensa mellom Bærum og Oslo ved Griniveien.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Denne oversikten viser tilstanden 31. desember 2019, altså siste dag Akershus var eget fylke, med kommentar om endringer fra 1. januar 2020 i parentes.

I tillegg til disse kommer Lunner kommune, som 1. januar 2020 ble overført til Viken. Valgkretsene til stortingsvalget 2021 ble da justert, slik at Lunner ligger i Akershus valgkrets.

Kilder

Eksterne linker