Pitesamisk: Forskjell mellom sideversjoner
(arjeplogssamiska) |
m (litt om stadieveksling og omlyd) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Pitesamisk]]''' (''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord. Den sørlege naboen [[umesamisk]] ligg nærme [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Pitesamisk]]''' (''bihtánsámegiella, bihtámasámegiella''), òg tildels kjent under namnet ''arjeplogssamiska'' i Sverige, er eit [[samiske språk|samisk språk]] som tradisjonelt har vorte snakka av [[pitesamar]] i [[Salten|Sør-Salten]], [[Rana]] og tilgrensande strøk i [[Sverige]] austover til [[Arjeplog]] og [[Arvidsjaur]]. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen [[lulesamisk]] i nord. Den sørlege naboen [[umesamisk]] ligg nærme [[sørsamisk]], og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i [[Noreg]] og er sterkt truga i Sverige. </onlyinclude> | ||
== Fonologi == | |||
=== Stadieveksling === | |||
Pitesamisk har til felles med [[lulesamisk]] og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar: | |||
:''[[nom.]][[sg.]]'' guo'''ll'''e, ‘fisk’; ''[[akk.]][[pl.]] '' gu'''l'''ijt, ‘fiskane’ | |||
=== Omlyd === | |||
Pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, [[umesamisk]] og [[sørsamisk]], at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi progressiv vokalharmoni eller omlyd. Det finst i alt ni omlydsrekkjer med seks omlydssteg.<ref>Steggo, Peter: [http://arbbe.blogspot.com/2008/11/omljudstabell.html «Omlydstabell»] på bloggen [http://arbbe.blogspot.com/ ''Muv árbbe'']</ref> | |||
== Buvda eller Båddådjo? == | == Buvda eller Båddådjo? == |
Sideversjonen fra 3. aug. 2009 kl. 17:26
Pitesamisk (bihtánsámegiella, bihtámasámegiella), òg tildels kjent under namnet arjeplogssamiska i Sverige, er eit samisk språk som tradisjonelt har vorte snakka av pitesamar i Sør-Salten, Rana og tilgrensande strøk i Sverige austover til Arjeplog og Arvidsjaur. Typologisk er pitesamisk nært i slekt med naboen lulesamisk i nord. Den sørlege naboen umesamisk ligg nærme sørsamisk, og ume- og sørsamisk blir oftast grupperte saman som sørsamisk i vidare forstand. Pitesamisk blir rekna som utdøydd som morsmål i Noreg og er sterkt truga i Sverige.
Fonologi
Stadieveksling
Pitesamisk har til felles med lulesamisk og dei andre nabospråka i nord at konsonanten mellom rotvokalen og stammevokalen varierer mellom sterk og svak artikulasjon etter visse grammatiske reglar:
Omlyd
Pitesamisk har til felles med nabospråka i sør, umesamisk og sørsamisk, at rotvokalen i mange fall skiftar etter endingsvokalen. Dette fenomenet kallar vi progressiv vokalharmoni eller omlyd. Det finst i alt ni omlydsrekkjer med seks omlydssteg.[1]
Buvda eller Båddådjo?
Pitesamisk vart aktuelt i nyheitene hausten 2003, da Sametinget foreslo overfor Bodø kommune at byen skulle innføre det lulesamiske namnet på byen, Båddådjo, som offisiell samisk namneform. Den pitesamiske organisasjonen i Salten Salto bihtesamiid searvi påpeikte at Bodø og resten av Sør-Salten er gammalt pitesamisk område — i motsetning til det lulesamiske Nord-Salten, og at den lokale samiske namneforma var det pitesamiske Buvda, som forøvrig òg tyder ‘bua, butikken’ eller ‘handelsstaden’.[2]
Fotnotar
- ↑ Steggo, Peter: «Omlydstabell» på bloggen Muv árbbe
- ↑ «Strid om samisk navn», NRK Nordland, publ. 20.10.2003