Ragnvald Hvoslef (1872–1944)

Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Kristiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en offiser og en sentral aktør på ytre høyre fløy i polikkken i mellomkrigstiden og hadde sentrale roller i NS-styret under andre verdenskrig. Da han døde, ble han innvildet begravelse på statens bekostning av NS-styret.

Ragnvald Hvoslef mens han var ordfører i Mo kommune.
Foto: Helgeland museum (1908-1910).

Bakgrunn

 
Barndomshjemmer i Gustavs gate 3 i Homansbyen.
Foto: Roy Olsen (2004).

Hvoslef var født i Kristiania som sønn av korkfabrikant og grosserer Hans Olaus Hvoslef (1832–1912), opprinnelig fra Kongsberg og Anna Severine Blom (1848-) fra Brevik. Han ble døpt i Trefoldighetskirken 25. oktober.

Han vokste opp i Gustavs gate 3 i Homansbyen som eldste barn av fire søsken, hans søsken var Helga (1874–1962), Einar (1876–1931), Anne Blom (1880-).

Han tok Examen artium i 1890 på Gjertsens skole for den høiere almendannelse som da lå på St. Olavs plass 5.

Militær karriere

Etter Den kongelige norske krigsskole ble han offiser i 1895 og tjenestegjorde i Bergen, Kristiania, blant annet som premierløytnant ved krigsskolen i tiden 1902 til 1904.

Han ble deretter kaptein og sjef for Ranens kompani i Mo kommune, del av dagens Rana kommune fram til 1910. De to siste årene var han ordfører i kommunen.

Fra 1911 og til 1915 var han sjef for 12. kompani (Søndre Odalen) av Kongsvinger bataljon.

Han var i årene 1915 til 1917 sjef for Hans Majestet Kongens Garde og i årene 1918 og 1919 var han militærattaché i Washington.

Han tok avskjed som offiser 1928 som han major og bataljonssjef.

Politisk virke

 
Hvoslef i tjenesteuniform under andre verdenskrig.
Foto: Arkivverket

Kilder