Ragnvald Hvoslef (1872–1944)
Ragnvald Hvoslef (født 19. september 1872 i Kristiania, død 8. august 1944 i Oslo) var en offiser og en sentral aktør på ytre høyre fløy i polikkken i mellomkrigstiden og hadde sentrale roller i NS-styret under andre verdenskrig. Da han døde, ble han innvildet begravelse på statens bekostning av NS-styret.
Bakgrunn
Hvoslef var født i Kristiania som sønn av korkfabrikant og grosserer Hans Olaus Hvoslef (1832–1912), opprinnelig fra Kongsberg og Anna Severine Blom (1848-) fra Brevik. Han ble døpt i Trefoldighetskirken 25. oktober.
Han vokste opp i Gustavs gate 3 i Homansbyen som eldste barn av fire søsken, hans søsken var Helga (1874–1962), Einar (1876–1931), Anne Blom (1880-).
Han tok Examen artium i 1890 på Gjertsens skole for den høiere almendannelse som da lå på St. Olavs plass 5.
Han giftet seg 5. desember 1896 med Ingeborg Helene Dagny Gulbranson (1875–1963). De fikk fire barn, tre døtre og en sønn.
Militær karriere
Etter Den kongelige norske krigsskole ble han offiser i 1895 og tjenestegjorde i Bergen, Kristiania, blant annet som premierløytnant ved krigsskolen i tiden 1902 til 1904.
Han ble deretter kaptein og sjef for Ranens kompani i Mo kommune, del av dagens Rana kommune fram til 1910. De to siste årene var han ordfører i kommunen.
Fra 1911 og til 1915 var han sjef for 12. kompani (Søndre Odalen) av Kongsvinger bataljon.
Sammen med sin ektefelle overtok de i 1911 storgården Tanberg i Norderhov og drev den fram til 1935. Dette var i tillegg til hans virke som offiser, slik at mye av ansvaret for gårdsdriften falt for det meste hustruen.
Han var i årene 1915 til 1917 sjef for Hans Majestet Kongens Garde og i årene 1918 og 1919 var han militærattaché i Washington.
Han tok avskjed som offiser 1928 som han major og bataljonssjef.
Politisk virke
Utdypende artikkel: Samfundsvernet
Kilder
- Ragnvald Hvoslef i Store norske leksikon
- Ragnvald Hvoslef i Norsk biografisk leksikon
- Studentene fra 1890, ss. 105-106 Utg. Grøndahl. xx#. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Coldevin, Axel: Mo prestegjeld etter 1850, ss. 148, 151. Utg. Mo sparebank. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Ragnvald Hvoslef i Historisk befolkningsregister.