Reidar Th. Christiansen
Reidar Thoralf Christiansen (født i Nes på Romerike 27. januar 1886, død 22. juli 1971) var teolog og folklorist, professor i folkeminnevitenskap fra 1952.
Familie
Foreldrene var sokneprest Oluf Christiansen og Karen Hansen, og statsarkivar Gunnar Egil Christiansen var den yngre broren hans. Han var gift med Karin Lundbladh fra Helsingborg. De fikk fem barn og bodde på Blommenholm i Bærum. Han kjøpte Homans vei 16 fra Martha Christiansen i juli 1939 for 40 000 kroner.
Utdanning og karriere
Reidar Th. Christiansen tok examen artium i 1903. Han studerte deretter teologi, og ble cand. theol. i 1909. Han tok også eksamen i samisk og finsk. Gjennom forelesninger og veiledning av Moltke Moe ble han interesert i folkloristikk. Han hadde i årene som kom flere studieopphold i utlandet, bl.a. i Helsingfors hvor han ble kjent professor Kaarle Krohn. I København ble professor Axel Olrik hans lærer, og i Lund kom han i kontakt med Carl Wilhelm von Sydow. Med det hadde Christiansen på relativt kort tid kommet i kontakt med de mest sentrale folkloristene i de nordiske landene.
I 1916 ble han universitetsstipendiat i sammenliknende folkeminneforskning. Han fikk stipend fra Nansenfondet og reiste på studieferd til Irland. Etter hvert begynte han å interessere seg for de nordiske innslagene i folketradisjonen på de britiske øyer, særlig forholdet mellom norsk og irsk tradisjonsstoff.
Arkivar og folkeminnesamler
I 1921 ble han førstearkivar ved Norsk Folkeminnesamling og arkivets andre ansatt etter professor Knut Liestøl. Sammen med Liestøl var han pådriver for en intensiv innsamling av folkeminner i arkivets første leveår. Gjennom utarbeidelse av klassifikasjonssystem og kataloger har Christiansen det meste æren for samlingens oppbygning. Arkivets struktur slik vi kjenner den i dag er i det store og hele Christiansens verk. I 1917 kom han med utgivelsen Veiledning ved indsamling av folkeminder og i 1925 Norske Folkeminne. En veiledning for samlere og interesserte. Klassifikasjonen veiledningene var basert på ble både styrende for innsamlingsarbeid og en grunnsten i folkeminnevitenskapen. I sitt videre arbeid med klassifisering av norske folkeeventyr og sagn med Christiansen en pionér og internasjonalt anerkjent. I januar 1952 overtok han professoratet etter Liestøl i norsk og sammenliknende folkeminneforskning ved Universitetet i Oslo.
Christiansen gjorde også egne innsamlinger av folkeminner. En samling materiale fra perioden 1916-1921 er å finne i Norsk Folkeminnesamling. Store deler av dette materialet utgjøres av "Folkeminner fra Land" og "Folkeminner fra Tjøme", brukt i både Land og Tjømes bygdebøker. I materialet finnes også en avskreven svartebok fra Stange.
I sin generasjon var Reidar Th. Christiansen den norske folkloristen som var best orientert internasjonalt. Han var uvanlig språkmektig og var medlem i flere utenlandske akademier. De faglige interessene hans spente vidt. Han var en produktiv forfatter og publisist; bibliografien fra 1978 teller hele 468 innførsler.
Kjelder og litteratur
- Reidar Th. Christiansen på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Thorolf Reidar Christiansen i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Reidar Thoralf Christiansen i Historisk befolkningsregister.
- Universitetet i Oslo 1911-1961. Utg. Universitetsforl.. 1961. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rogan, Bjarne: Reidar Th. Christiansen (1886–1971). I: Etnologi og folkloristikk. Red. av B. Rogan og A. Eriksen. 2013.
- Studentene fra 1903. 1928.
- Studentene fra 1903. 1953.
- Sommerfeldt, W.P.: Reidar Th. Christiansens forfatterskap. I: festskriftet Eventyr og sagn. 1946.
- Tuneld, John: Reidar Christiansens bibliografi. I: Kungl. Gustav Adolfs Akamdemiens Minnesbok 1957–1972. Lund 1978.
- R. Th. Christiansen i Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.
- «Eiendomshandler i Bærum», Asker og Bærums Budstikke 1. september 1939