Reidar Thommessen (1889–1986): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Stavern, Storgaten 18 A.jpg|Lensmannsgården, Storgaten 18A i Stavern, var Reidar Thommessens barndomshjem.|Roy Olsen|2016}}
{{thumb|Stavern, Storgaten 18 A.jpg|Lensmannsgården, Storgaten 18A i Stavern, var Reidar Thommessens barndomshjem.|Roy Olsen|2016}}
'''[[Reidar Thommessen (1889–1986)|Reidar Thommessen]]''' (født [[7. juni]] [[1889]] i [[Stavern]], død [[14. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var komponist, pianist og orkesterleder. Han ble kjent som «Valsekongen» på grunn av de mange populære valsene han skrev, og som han også framførte på retauranter som kapellmester og pianist gjennom store deler av 1900-tallet.
{{thumb|Seilsjekta Reidar med Lars og Reidar Thommessen ombord.jpg|Reidar Thommessen og faren Lars i seilsjekta «Reidar», bygd av Colin Archer i 1904.|Ukjent/Larvik museum}}
'''[[Reidar Thommessen (1889–1986)|Reidar Thommessen]]''' (født [[7. juni]] [[1889]] i [[Stavern]], død [[14. april]] [[1986]] i [[Oslo]]) var komponist, pianist og orkesterleder. Han ble kjent som «Valsekongen» på grunn av de mange populære valsene han skrev, og som han også framførte på restauranter som kapellmester og pianist gjennom store deler av 1900-tallet.


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 10: Linje 11:
==Liv==
==Liv==


Han ble født i Stavern, og bodde sine første år i [[Storgaten (Stavern)|Storgaten]] der. I 1895 ble faren losoldermann og havnefogd i Larvik, og dermed flytta de dit. Den første musikkopplæringa fikk han i form av pianotimer hos organisten [[Oscar Meier-Hansen]] i Larvik. Han studerte så piano med [[Karl Nissen]], [[Mary Barratt Due]] og [[Per Winge]], og musikkteori hos [[Gustav Lange]] og [[Iver Holter]].  
Han ble født i Stavern, og bodde sine første år i [[Storgaten (Stavern)|Storgaten]] der. I 1895 ble faren losoldermann og havnefogd i Larvik, og dermed flytta de dit. Først bodde familien Thommesen i [[Klubbgaarden]], deretter i det tidligere Johannesens hotell, som brant i 1902. Senere bodde familien hos Speilberg i [[Sverres gate (Larvik)|Sverres gate]] 2. Den første musikkopplæringa fikk han i form av pianotimer hos organisten [[Oscar Meier-Hansen]] i Larvik. Han studerte så piano med [[Karl Nissen]], [[Mary Barratt Due]] og [[Per Winge]], og musikkteori hos [[Gustav Lange]] og [[Iver Holter]].  


Da han etablerte seg som musiker var det svært vanlig med salongorkestre og café-ensembler som spilte fast på restauranter. Thommessen var kapellmester på [[Restaurant Skansen]] i femten år, på [[Løkke restaurant (Sandvika)|Løkke restaurant]] i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] i ti år og poå [[Ribo]] i seks år. I 1974 begynte han på [[Theatercaféen]], hvor han var kapellmester nesten fram til sin død i 1986.  
Da han etablerte seg som musiker var det svært vanlig med salongorkestre og café-ensembler som spilte fast på restauranter. Thommessen var kapellmester på [[Restaurant Skansen (Oslo)|Restaurant Skansen]] i femten år, på [[Løkke restaurant (Sandvika)|Løkke restaurant]] i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]] i ti år og på [[Ribo]] i seks år. I 1974 begynte han på [[Theatercaféen]], hvor han var kapellmester nesten fram til sin død i 1986.  


Som komponist er det særlig sangvalsen han huskes for, og han regnes som skaper av den norske tradisjonen for melodiøs sangvals. Den første, «La Rêve d'amour» kom det året, og ble en suksess. Den ble fulgt av en rekke andre store suksesser. «[[Var det en drøm]]», også kjent som «Måneskinnsvalsen» fra 1912 er en av de aller mest kjente, og den slo først gjennom i Danmark og Sverige. Blant andre av hans mest kjente sanger er «Jeg elsker ditt smil og din latter», «Sommerens roser», «På Karl Johan», «Høststemning» og «Solregn». Fra senere år er særlig «Garden of Memories» (1951) og «Den vakreste rose» (1977) kjent.
Som komponist er det særlig sangvalsen han huskes for, og han regnes som skaper av den norske tradisjonen for melodiøs sangvals. Den første, «La Rêve d'amour» kom det året, og ble en suksess. Den ble fulgt av en rekke andre store suksesser. «Var det en drøm», også kjent som «Måneskinnsvalsen» fra 1912 er en av de aller mest kjente, og den slo først gjennom i Danmark og Sverige. Blant andre av hans mest kjente sanger er «Jeg elsker ditt smil og din latter», «Sommerens roser», «På Karl Johan», «Høststemning» og «Solregn». Fra senere år er særlig «Garden of Memories» (1951) og «Den vakreste rose» (1977) kjent.


Ut over valsene skrev han også romanser, vuggesanger, religiøse sanger og pianostykker. Romansene «Sommerfuglen» (1916), «Gobelin» (1951) og «Vesper» (1951) regnes blant hans beste. Thommessen skrev musikken til syngespillet ''Bryllupet på Hunsaker'' av [[Jacob Børresen]]. Han skrev også filmmusikk, blant annet til ''Laila'' og ''Fantegutten''.
Ut over valsene skrev han også romanser, vuggesanger, religiøse sanger og pianostykker. Romansene «Sommerfuglen» (1916), «Gobelin» (1951) og «Vesper» (1951) regnes blant hans beste. Thommessen skrev musikken til syngespillet ''Bryllupet på Hunsaker'' av [[Jacob Børresen]]. Han skrev også filmmusikk, blant annet til ''Laila'' og ''[[Fantegutten]]''.


Totalt ble det omkring 150 komposisjoner fra Thommessens hånd. Blant disse satte han sjøl orkesterverket ''Norsk Dans'' høyest. Mange av melodiene ble satt til andres tekster, og blant tekstforfatterne finner vi navn som [[Herman Wildenvey]], [[Rolf Hiorth Schøyen]] og [[Magnus B. Landstad]]. En stor del av komposisjonene er utgitt i fembindsserien ''Reidar Thommessen – album 1923–1973''.
Totalt ble det omkring 150 komposisjoner fra Thommessens hånd. Blant disse satte han sjøl orkesterverket ''Norsk Dans'' høyest. Mange av melodiene ble satt til andres tekster, og blant tekstforfatterne finner vi navn som [[Herman Wildenvey]], [[Rolf Hiorth Schøyen]] og [[Magnus Brostrup Landstad|Magnus B. Landstad]]. En stor del av komposisjonene er utgitt i fembindsserien ''Reidar Thommessen – album 1923–1973''.


Thommessen var medgrunnlegger av [[Norsk Komponistforening]] og [[Foreningen Norske Underholdningskomponister]]. I 1962 mottok han [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, i 1964 Olso bys stipend for komponister og i 1971 [[Munken kulturpris]] fra Larvik. Han fikk [[Spellemannsprisen]] i 1979, og samme år ble han ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Også hans far hadde mottatt den ordenen, i hans tilfelle for redningsdåd på sjøen.  
Thommessen var medgrunnlegger av [[Norsk Komponistforening]] og [[Foreningen Norske Underholdningskomponister]]. I 1962 mottok han [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull, i 1964 Olso bys stipend for komponister og i 1971 [[Munken kulturpris]] fra Larvik. Han fikk [[Spellemannsprisen]] i 1979, og samme år ble han ridder av første klasse av [[St. Olavs Orden]]. Også hans far hadde mottatt den ordenen, i hans tilfelle for redningsdåd på sjøen.  
Linje 31: Linje 32:


==Litteratur==
==Litteratur==
* {{hbr1-1|pf01037134004639|Reidar Thommessen}}.
* Vanberg, Vidar: {{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Reidar_Thommessen|Reidar Thommessen}}


* {{hbr1-1|pf01037134004639|Reidar Thommessen}}.
{{DEFAULTSORT:Thommessen, Reidar}}
* Vanberg, Vidar: [https://nbl.snl.no/Reidar_Thommessen Reidar Thommessen] i ''Norsk biografisk leksikon''.
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Stavern]]
[[Kategori:Komponister]]
[[Kategori:Musikere]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Fødsler i 1889]]
[[Kategori:Dødsfall i 1886]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 20. nov. 2022 kl. 10:17

Lensmannsgården, Storgaten 18A i Stavern, var Reidar Thommessens barndomshjem.
Foto: Roy Olsen (2016).
Reidar Thommessen og faren Lars i seilsjekta «Reidar», bygd av Colin Archer i 1904.
Foto: Ukjent/Larvik museum

Reidar Thommessen (født 7. juni 1889 i Stavern, død 14. april 1986 i Oslo) var komponist, pianist og orkesterleder. Han ble kjent som «Valsekongen» på grunn av de mange populære valsene han skrev, og som han også framførte på restauranter som kapellmester og pianist gjennom store deler av 1900-tallet.

Slekt og familie

Han var sønn av skipsfører og senere losoldermann og havnefogd Lars Thommessen (1838–1920) og Hulda Emilie Eugenie Thommessen f. Bay (1849–1941).

Den 13. oktober 1934 ble han gift med Gudrun Dagny Lindset (1903–1982), som var datter av bakermester Johan Petter Lindseth og Sofie Johanne Andresen.

Liv

Han ble født i Stavern, og bodde sine første år i Storgaten der. I 1895 ble faren losoldermann og havnefogd i Larvik, og dermed flytta de dit. Først bodde familien Thommesen i Klubbgaarden, deretter i det tidligere Johannesens hotell, som brant i 1902. Senere bodde familien hos Speilberg i Sverres gate 2. Den første musikkopplæringa fikk han i form av pianotimer hos organisten Oscar Meier-Hansen i Larvik. Han studerte så piano med Karl Nissen, Mary Barratt Due og Per Winge, og musikkteori hos Gustav Lange og Iver Holter.

Da han etablerte seg som musiker var det svært vanlig med salongorkestre og café-ensembler som spilte fast på restauranter. Thommessen var kapellmester på Restaurant Skansen i femten år, på Løkke restaurant i Sandvika i ti år og på Ribo i seks år. I 1974 begynte han på Theatercaféen, hvor han var kapellmester nesten fram til sin død i 1986.

Som komponist er det særlig sangvalsen han huskes for, og han regnes som skaper av den norske tradisjonen for melodiøs sangvals. Den første, «La Rêve d'amour» kom det året, og ble en suksess. Den ble fulgt av en rekke andre store suksesser. «Var det en drøm», også kjent som «Måneskinnsvalsen» fra 1912 er en av de aller mest kjente, og den slo først gjennom i Danmark og Sverige. Blant andre av hans mest kjente sanger er «Jeg elsker ditt smil og din latter», «Sommerens roser», «På Karl Johan», «Høststemning» og «Solregn». Fra senere år er særlig «Garden of Memories» (1951) og «Den vakreste rose» (1977) kjent.

Ut over valsene skrev han også romanser, vuggesanger, religiøse sanger og pianostykker. Romansene «Sommerfuglen» (1916), «Gobelin» (1951) og «Vesper» (1951) regnes blant hans beste. Thommessen skrev musikken til syngespillet Bryllupet på Hunsaker av Jacob Børresen. Han skrev også filmmusikk, blant annet til Laila og Fantegutten.

Totalt ble det omkring 150 komposisjoner fra Thommessens hånd. Blant disse satte han sjøl orkesterverket Norsk Dans høyest. Mange av melodiene ble satt til andres tekster, og blant tekstforfatterne finner vi navn som Herman Wildenvey, Rolf Hiorth Schøyen og Magnus B. Landstad. En stor del av komposisjonene er utgitt i fembindsserien Reidar Thommessen – album 1923–1973.

Thommessen var medgrunnlegger av Norsk Komponistforening og Foreningen Norske Underholdningskomponister. I 1962 mottok han Kongens fortjenstmedalje i gull, i 1964 Olso bys stipend for komponister og i 1971 Munken kulturpris fra Larvik. Han fikk Spellemannsprisen i 1979, og samme år ble han ridder av første klasse av St. Olavs Orden. Også hans far hadde mottatt den ordenen, i hans tilfelle for redningsdåd på sjøen.

Det finnes flere plateutgivelser der Reidar Thommessen medvirka. I 1933 kom Vals Romantique ut, med tekst av Magnus B. Landstad, Sigurd Hoff som solist og Reidar Thommessens orkester. På Min verden fra 1973 medvirka Thommessen på klaver, og i forbindelse med hans 90-årsdag i 1979 kom Garden of Memories. Musikk av Reidar Thommessen ut. Han medvirka der sammen med Sigurd Jansens orkester og solister som Knut Skram.

Se også

Sanger av Reidar Thommessen som er omtalt på Lokalhistoriewiki:

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Reidar_Thommessen_(1889–1986)&oldid=1791464»