lokalhistoriewiki.no

Rikard Kaarbøs gate

Sideversjon per 4. mar. 2014 kl. 20:10 av Gunnar Reppen (samtale | bidrag) (→‎Bygninger)

ARTIKLER UNDER ARBEID

 
Del av Rikard Kaarbøs gate.
Foto: Gunnar Reppen 2007.
 
Øvre del av Rikard Kaarbøs gate 1911. "Rønning-gården", midt i bildet, ble senere satt på grunnmur noen meter lenger til venstre enn på bildet. Huset til høyre i forgrunnen er meieribygningen.
Foto: Ukjent fotograf.
 
Rikard_Kaarbøs_gate 6 - Kaffistova under riving av gammelt tilbygg for oppføring av nytt i 1987.
Foto: John H. Berthung.
 
Kaarbøbrygga sett fra Sjøgata.
Foto: Harstad Tidende.


Rikard Kaarbøs gate (Harstad) er en sentrumsgate i Harstad. Den starter fra den ærverdige administrasjonsbygningen på kaia og løper gjennom Rikard Kaarbøs plass (byens sentrum) til Hvedings gate. Gata har fått navn etter byens grunnlegger – Rikard Kaarbø. På eldre reguleringskart er nedre de av gata kalt Sø-Gaden (Sjøgata på folkemunne) og den øvre del Olafs Gade, uten at historien sier noe om hvem denne Olaf var - kanskje et kongenavn? Plassen mellom disse to gatene ble kalt Olafs plads. (I enkelte av Bygningskommisjonens nedtegnelser før 1910 ble plassen betegnet som «St. Olavs plass», mens Olafs plass forekommer oftest og er det navnet vi finner på reguleringskart fra den tiden.)

Forretningsmannen Elias Hoel var imidlertid den som regulerte gata, og mye tyder på at navnet ble forandret til Rikard Kaarbøs gate ca. 1910. Han eide de fleste tomtene på nordsida av gata fra sjøen og opp til Rikard Kaarbøs plass og bygde flere hus her. Den samme gatestrekningen ble byens første bilfrie gate i sentrum og gikk da under navnet «Gågata».

Se også liknende artikler om

Alle artiklene i denne serien er under arbeid. Bidrag/kommentarer kan sendes til greppen@gmail.com

Bygninger

# Bilde Bygning
1   Før den såkalte «Kjølelagerbygningen» ble bygd i 1937, sto det antakelig et bolighus på denne adressen tilhørende M. Sivertsen (jfr. Bygningskommisjonens nedtegnelser 1919). Opprinnelig var bygningen på tre etasjer, men ble på 1950-tallet påbygd med en etasje. I tillegg til Kjølelageret hadde også flybåtføreren og fløttmannsstasjonen kontor/oppholdsrom her. Det var flere kontorer i bygningen, bl.a. var Nordlandslinjen A/S her på 1960-tallet. På gateplanet lå Alf Bottolfsens kiosk. I andre etasje hadde agent O. Høiden kontor I øverste etasje holdt først restaurant Viking til (Birger Arnesen), deretter Sjøfartskafeen i mange år - et kjent treffsted for byens ungdom på 1950-tallet. Bygningen ble revet i 2013 og tomta lagt ut til parkeringsplass.
2   Administrasjonsbygningen for Hamnevesenet på på Rikard Kaarbøs kai og har stiltrekk både fra nybarokk og jugend. Symmetrien, mansardtaket, den monumentale trappen og bruken av imitert kvaderstein i lisener og hjørneavslutninger er nybarokke trekk. De ovale vinduene er derimot hentet fra jugendstilen. Bygningen er fra 1919 og er tegnet av Sigurd Bjørhovde. Den opprinnelige bygningen brant i 1919, men store deler av det gamle murverket ble benyttet i den nye bygningen. På gate-/kaiplanet har det vært flere godsterminaler, bl.a. Per Kind, O. Galschiødt, Gabriel Hansen & Sønn og Bertheus J. Nilsen. I de to etasjene over hadde de nevnte dampskipsekspedisjonene sine kontorer. Mange av dem var samtidig konsulater (for Island, Finland og Danmark) og representanter for mange norske rederier (både for dem som drev hurtigruta og for nordnorske rederier som Troms fylke, Ofoten, Finnmark fylke, Nordlandslinjen, Hålogalandske, Rana m.fl.). Det var ellers mange mindre kontorer i bygningen, bl.a. Kristian Holst, advokat Johannes Sellæg, Kings Bay/Leif Bothner, Lloyds og Havnevesenet. I den ytre delen av bygningen holdt Tollvesenet til. I bygningen ytterst på kaia hadde Per Kind godslager på kaiplanet og havnelosene holdt til i etasjen over.
3 Fil:Rikard Kaarbøs gate 3 (Harstad).jpg Gamle Felleskjøpet. Opprinnelig «Storbrygga» til Wilhelm Kaarbø. På østsiden (mot Honnørbrygga) hadde J. Brobakke & Søn lager for huder og skinn.
4   Her sto engang den gamle brygga til Wilhelm Kaarbø, som på 1950-tallet var butikklokale for Torfinn Kaarbøs glassmagasin. Og i andre etasje den lille Idun Kafé.
5   Harstad komm. kinematograf kom i drift i 1913 og hadde fast lokale på denne adressen etter 1930. Opprinnelig var nr. 3 («Felleskjøpet») og nr. 5 («Gammelkinoen») koplet sammen og gikk under betegnelsen Centrallageret. Eier av begge gårdene var i 1916 Johs. Andersen. Under kinoens utgangstrapp hadde bybudstasjonen (Karoliussen og Olafsen) et krypinn. Ved siden av lå Andreas Eriksens frisersalong og Enok P. Eilertsens ur- og optikkforretning. Inngangen til kinoens billettkontor var på tverrenden mot Hotell Nobel og det som i dag er Sjøgata, med metallgelender for å holde orden i kinokøen. Mange har nok opplevd skrekkopplevelsen ved å bli klemt mot gjerdet når trengselen i kinokøa var som verst. Kinoen hadde 217 sitteplasser.
5 B Fil:.jpg På baksiden av kinoen lå tre-fire fiskeforretninger, bl.a. Konrad Pettersen. Ved siden av fiskeforretningene lå også en liten murbygning som var byens toalett.
6   Bygningen ble reist ca. 1890 av Elias Hoel. Etter 1903 ble Hans Hansen Bottem eier og drev hotell og bevertning under navnet Britannia, hvor det også ble servert sterkere drikker. I 1912 ble huset sterkt skadet i brann og ominnredet. I 1914 ble det solgt til redaktør Rasmus L. Eide i bladet Haalogaland. Eide solgte det i 1919 til Troms ungdomsfylking, som fra 1913 gjorde stedet kjent under betegnelsen «Kaffistova», som holdt til 2. etasje. Huset ble etter hvert ombygd og Kaffistova brukte hele huset inntil nedleggelse i desember 2011.
7   Hotell Nobel drev her i mange år, ofte med handelsreisende som gjester. Den går fortsatt under navnet Nobel-gården.
8   Slakter Simon Hansens gård fra tidlig på 1890-tallet. I 1918 bygde han røkeriovn i huset. Blant virksomhetene som har vært i gården senere år kan nevnes: Fiskeforretningen Knut Schjelderup A/S, Centrum Parfymeri, musikkforretning (Andreas Isachsen), og skoforretning (Ulf Henriksen).
9   Eilert Mathisens manufakturforretning hadde sin forretning og skredderverksted her og bolig ovenpå. Senere kom det sportsforretning i butikklokalene.

Se egen artikkel om Eilert Mathisen.

10   Se egen artikkel om Rikard Kaarbøs gate 10
11   Bygningen vil for mange være kjent fra tiden da Hans T. Johnsens Bakeri holdt til her. Det var sønnen Karl E. Johnsen som drev bakeriet den siste tiden. I 2. etgsje holdt Café Capitol til frem til en gang på 1950-tallet. – Innehaver var Borghild Pedersen fra Gåra i Kvæfjord.
12   Peder Alvestad hadde konfeksjonsforretning her til midt på 1960-tallet. Deretter overtok Ness & Lind A/S lokalene og drev elektroforretning.
13 Fil:Rikard Kaarbøs gate 13 (Harstad).jpg ? (Ikke registrert).
14   Harstads eldste tregård - ble bygd i 1870 av Peder Hanssøn Lie. Han var en forretningsmann som kom fra Tynset i 1844 og drev forretning i gården til han startet med gårdsdrift på Årnes. Gården ble da solgt til urmaker Gunder Eriksen. I 1890 bygde Eriksen ny gård i Strandgata 2. Deretter kjøpte John Rønning gården og drev som vognmann og gårdbruker. Sønnene Einar Rønning og Haakon Rønning drev kolonialforretning i 1. etasje frem til 1970-tallet. Adly Bergan hadde syatelier i 2. etasje.
15   Agent Anton Nergaards gård sto tett opp til sparebankbygningen og ble kjent som stedet Knut Hamsun bodde under sitt opphold i byen i 1915.Harstad Samvirkelags bygg på nabotomta (nr. 17) ble revet i 1963 - for å gi plass til samvirkelagets nybygg. I kjellerlokalet hadde Fiskeboll-Hansen sin fiskematforretning - kjent for byens beste fiskeboller.
16 Fil:Rikard Kaarbøs gate 16 (Harstad).jpg Opprinnelig Hotell Norden. Senere ble det nybygg her, og Adly Bergan (søstrene Bergan) flyttet sitt syatelier til Kjellerlokalet på 1980-tallet. Forretningen ble drevet av samme eier i 60 år - (Antakelig rekord innen byens forretningsliv.
17   Harstad Samvirkelag, avdeling 1. Dette var Samvirkelagets hovedforretning i mange år. Etter hvert ble det nybygg og åpnet filialer/avdelinger flere steder i byen, bl.a. i Hans Egedesgt. 20 (Habo 2), i Skolegt. 11 (Habo-blokk), ved Bergsbrua og i nybygg på Seljestadveien på skrå vis-a-vis Seljestadskolen.
18 Fil:Rikard Kaarbøs gate 18 (Harstad).jpg Denne hjørnegården var tidligere registrert som Erlingsgt. 1. Her hadde Anton Nergaard Eftf. engros-agentur, kontor og lager. Huset ble revet og tomta ble en del av «Samfunnshuskvartalet».
19   Harstad meieris bygning fra 1938. I nedre del lå meieriutsalget. I øvre del i 1. etasje lå selve meieridriften, med ostekjeler og -kar m.m. I etasjene over var det flere kontorer, bl.a. meieri-kontorer, advokat Bertel Bertelsen, tannlege Holst-Roness, Norske Meieriers Salgssentral, Märthasalongen (frisersalong), Heimstellkontoret i Troms, Distriktsveterinæren i Trondenes. I de øverste etasjene var det boliger for meieribestyreren og andre meieriansatte. Store deler av huset var okkupert av tyskerne under okkupasjonstiden.
Se egen artikkel om Harstad meieri.
20 Fil:Rikard Kaarbøs gate 20 (Harstad).jpg Dette bygget, som ligger dels til Rikard Kaarbøs gate og dels til Hvedings gate, ble satt opp midt på 1950-tallet og ble registrert som nr. 20. Det var forretninger mot Rikard Kaarbøs gate, bl.a. Autosalget A/S (bilrekvisita) og Helga Lind A/S som holdt til her en periode etter bybrannen i 1992. Mot Hvedings gate og i den øvre enden flyttet Harstad Apotek inn. Bygningen rommet ellers ungdomsrestauranten Corner Kafé, samfunnssal og folkebad med svømmehall, men disse hadde inngang fra Normanns gate. Hele kvartalet gikk under betegnelsen «Samfunnshuskvartalet».

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Rikard_Kaarbøs_gate&oldid=444232»