Haalogalands Dampskibsselskab

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Selskapets brevhode fra 1920.
I 1906 bygde Haalogalands Dampskibsselskab et anlegg på Gangsåsholmen med kai og nødvendige servicebygninger for dampskipene. Siden ble det bygd sildelager, smie og salteri med islager. Vi ser et par av selskapets karakteristiske, hvitmalte skip til venstre for holmen. De hadde rød skorstein med svart rand øverst og kunne skjelnes fra andre på fløytesignalet. Bildet er tatt i tiden mellom 1915 og 1920.
D/S «Harstad» var selskapets første båt, og den første skipsføreren var M. Lind.
D/S «Heimdal». Her var Anders Holte kaptein i ti år.
D/S «Haalogaland». Båten ble kjent langs hele kysten da den fungerte som slepebåt for polarskuta «Fram» under Fridtjof Nansens triumfferd fra Tromsø til Kristiania 1896.
D/S «Vaagar».
D/S «Eidsfjord».
D/S «Oteren».
D/S «Hans Egede».
D/S «Rikard Kaarbø».

Haalogalands Dampskibsselskab (til daglig kalt «Haalogalandske») var et aksjeselskap med hovedkontor i Harstad. Det ble stiftet i 1892 på initiativ fra Rikard Kaarbø og holdt det gående til det gikk konkurs i 1930. Selskapet hadde da ni dampskip. Deretter ble det på initiativ fra Kristian Holst etablert på nytt i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. I 1943 overtok den tyske marinen selskapets fartøyer.

Da dampskipene begynte å gjøre seg gjeldende på siste halvdel av 1800-tallet, innledet de en ny æra langs kysten som fikk vidtrekkende betydning for lokalsamfunnene. Det ble etablert flere dampskipsselskap i regionen på denne tiden – noen av dem med kun et skip. Etableringen av Haalogalandske med hele ni skip fikk særlig stor betydning for Harstad. Her vokste det frem et betydelig maritimt serviceapparat, noe som igjen ga ringvirkninger til vekst og velstand for hele byen. Strandstedet Harstadsjøen var lite, men i sterk vekst. Det var flere gründere som bidro til det, og på lista over aksjonærer i Haalogalandske ser vi at mange av dem var representert.

Selskapet stiftes

I 1888 ble det avholdt møte den 24. juni med tanke på å anskaffe en «Slæbe- og Agndamper». Til stede var Lars T. Berg, Svolvær, Job Thode Holst, Sama, Rikard Kaarbø, Harstad og Ole Johan Kaarbø, Svolvær, mens Othelius Gotaas, Sandtorg var fraværende. Dette møtet skulle bli foranledningen til dannelsen av Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskab.

Det hele startet imidlertid med et selskap med navnet Dampskibet Harstad, som anskaffet D/S «Harstad» fra Trondhjems Mek. Verksted. Hun ankom Harstad onsdag 27. mars 1889 hvoor den ble møtt av en etter tiden stor folkemengde som i følge Tromsø Amtstidende fikk komme ombord for å se på det «smukt og hensiksmessig indrettede Skib». D/S «Heimdal» kom i 1890 og D/S «Haalogaland» i 1891.

I 1892 ble det på initiativ fra Rikard Kaarbø besluttet å slå sammen flere småselskap. Disse var: Dampskibet Harstad, D/S «Viking», Tromsø, D/S «Vaagar», Svolvær samt Bø Dampskipsselskab med D/S «Eidsfjord». Rikard Kaarbøs eldste sønn, Wilhelm Darre Kaarbø (1876-1913), ble ansatt som disponent for det nye selskapet, som fikk navnet Aktieselskapet Haalogalands Dampskibsselskab. Det kom i virksomhet fra 1. januar 1893. Hovedkontoret var i Harstad, og Gangsåsholmen ble innkjøpt og utbygd som base i 1906. Rikard Kaarbø var styreformann i selskapet fra starten og frem til sin død i 1901.

Skipene til Haalogalandske hadde rødmalt skorstein med en svart rand øverst. Skipene hadde en besetning på ca. 80 mann og i sesongene hadde selskapet ca. 100 mann i arbeid på land.

Vilhelm Darre Kaarbø hadde stillingen som disponent til 1902 og ble etterfulgt av selskapets mangeårige kaptein, Anders Holte som innehadde stillingen til 1910. Da overtok Helge Hallesen og hadde stillingen til og med 1925, da M. J. Fenes overtok og hadde den til konkursen i 1930.

I 1895 ble D/S «Oteren» og D/S «Hans Egede» innkjøpt. Selskapets hovedinntekter kom fra agn- og godsfart samt bortleie til lokalruter i Lofoten, Vesterålen og Tana.

Gullalder og krise

Selskapet hadde sin gullalder i krigsårene 1914-1918, og aksjonærene kunne i 1916 ta ut 50% utbytte. I 1919 begynte det imidlertid å bli underskudd for selskapet, og i 1920 lå halvparten av båtene i opplag, og mesteparten av aksjekapitalen var tapt. Så kom det et lite oppsving med overskudd i 1926 og 1927, men deretter ble økonomien så dårlig at konkursbegjæring ble levert i april 1930.


Etter konkursen

Det var nå bankene som eide båtene, og Kristian Holst klarte etter iherdige forsøk å starte et nytt selskap i 1931 under navnet A/S Haalogalandske nye D/S. Anlegget på Gangsåsholmen ble solgt til Bertheus J. Nilsen. Det var imidlertid svært dårlige tider for all slags næringsdrift, og selskapet møtte store vanskeligheter. Det endte med at den tyske marine kjøpte båtene i 1943.


Selskapets båter:

  • S/S «Harstad», kjøpt 1889, 127 brt
  • D/S «Heimdal», kjøpt fra Kristiansand i 1891
  • D/S «Haalogaland», bygd i Fredrikstad anskaffet i august 1891.
  • D/S «Viking», 140 brt. - Kjøpt fra Tromsø 1893.
  • S/S «Vaagar». Ble innkjøpt fra Svolvær 1893 til forgjengeren til HDS, dampskipsselskapet Harstad.
  • D/S «Eidsfjord», 165 brt.- Kjøpt fra Bø 1893.
  • S/S «Oteren», kjøpt i 1894 fra Grimstad
  • D/S «Hans Egede»
  • D/S «Rikard Kaarbø», bygd i Bergen i 1915, grt. Vekt 356 brt.
  • S/S «Asbjørn Selsbane» kjøpt i mai 1887.
  • D/S «Salten» ble innkjøpt 1897 sammen med M.(Mikael) Kaarbø, Henningsvær for kr 7000

Noen av aksjonærene

Kilder

  • Rønning, Haakon: De som bygde byen. Harstad 1990.
  • Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003.
  • Trondenes Distriktsmuseums kalender 1990.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haalogalands_Dampskibsselskab&oldid=1919526»