Riksveg 10: Forskjell mellom sideversjoner
m (kategorisplitting) |
(to nye avsnitt om omleggingene av veien gjennom Øvre Eiker mellom 1850 og 1960) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Riksvei 10.JPG|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}} | <onlyinclude>{{thumb|Riksvei 10.JPG|Bygging av Riksvei 10 gjennom Solbergelva. Killingrudalleen ses i bakgrunn. Bakerst ser vi Solbergfjellet Foto:Fra Drammens Tidende}} | ||
'''[[Riksvei 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 11, Europavei 76 og | '''[[Riksvei 10]]''' gjennom [[Nedre Eiker]] og [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] er en del av [[Kongeveien Drammen-Kongsberg|Norges første riksvei]] mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 11, Europavei 76 og og heter i dag Riksvei 283. Den kommer inn i [[Nedre Eiker kommune]] på [[Vinnes]] og går gjennom [[Solbergelva]], [[Solbergmoen]] og [[Krokstadelva]] mot [[Hokksund]], der den krysser [[Drammenselva]]. Deretter fortsetter den vestover forbi [[Vestfossen]] og gjennom [[Som Fiskum]] til [[Kongsberg]]. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av [[Europavei 134]], som starter i [[Drammen]] og går i åskanten sør for [[Ytterkollen]],før den fortsetter utenom tettstedene [[Mjøndalen]], [[Steinberg]], [[Hokksund]] og [[Vestfossen]] til [[Kongsberg]].</onlyinclude> | ||
===Omleggingen på 1850-tallet=== | |||
Den første store omleggingen av veien skjedde på 1850-tallet, da veien fikk en helt ny trase mellom Darbu og Kongsberg. Den nye veien gikk via [[Krekling (Øvre Eiker)|Krekling]] og over [[Basserudåsen]]. Den eldre veien ble siden kalt «Gamleveien» eller | |||
«Gamle Kongsbergvei». | |||
===Omlegging av kortere strekninger== | |||
De neste hundre årene ble det bare gjort mindre omlegginger av kortere veistrekninger, blant annet ved [[Bergshaugen (Eiker)|Bergshaugen]] og [[Lundebakken (Eiker)|Lundebakken]]. [[Horgensletta (Eiker)|Horgensletta]] på grensen mellom Øvre- og Nedre Eiker ble rettet ut på 1950-tallet og var den første strekningen som fikk fast dekke (betong). Byggingen av den nye [[Hokksund bru]] i [[1958]] var en milepæl, i og med at den gamle brua var så smal at det bare kunne kjøre biler i en retning. I [[1960]] kom den nye [[Dørjebru]] og veien ble lagt om over [[Fiskumsletta]], som var den første strekningen som ble asfaltert.<ref>Opplsyningene om at Horgensletta og Fiskumsletta var de første strekningene som fikk fast dekke bygger på muntlige kilder og bør sjekkes nærmere.</ref>Etter at disse forandringene var gjort, var veien gjennom Øvre Eiker stort sett uforandret fram til Europavei 134 ble bygd. I dag er den gamle riksveien en del av [[Riksvei 35]] mellom Hokksund og Vestfossen, deretter av [[Fylkesvei 72]] mellom Vestfossen og Krekling og av [[Fylkesvei 286]] mellom Krekling og Damåsen i Kongsberg kommune. | |||
===Omleggingen på 1970-tallet=== | |||
Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri. | Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot [[Bjørkelunden]] i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved [[Steinberghaugen]]. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri. | ||
Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]: | Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i [[Drammens Tidende og Buskeruds Blad]]: | ||
| Linje 15: | Linje 23: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv]. | * Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til [http://www.eiker.org/Artikler/Offentlig_virksomhet/Samferdsel/den%20nye%20motorveien.htm Eiker Arkiv]. | ||
*[[Jo Sellæg|Sellæg, Jo]]: [[Sølvveien - landets første kjørevei]] (Utg.2002). | |||
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]] | [[Kategori:Nedre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | |||
[[Kategori:Veger]] | [[Kategori:Veger]] | ||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori:Krokstadelva]] | [[Kategori:Krokstadelva]] | ||
[[Kategori:Hokksund]] | |||
[[Kategori:Vestfossen]] | |||
[[Kategori:Fiskum]] | |||
{{F1}} | {{F1}} | ||
Sideversjonen fra 28. nov. 2014 kl. 17:18
Riksvei 10 gjennom Nedre Eiker og Øvre Eiker er en del av Norges første riksvei mellom Kongsberg og Drammen. Veien har også hatt betegnelsen Riksvei 11, Europavei 76 og og heter i dag Riksvei 283. Den kommer inn i Nedre Eiker kommune på Vinnes og går gjennom Solbergelva, Solbergmoen og Krokstadelva mot Hokksund, der den krysser Drammenselva. Deretter fortsetter den vestover forbi Vestfossen og gjennom Som Fiskum til Kongsberg. Som hovedferdselsåre er denne veien nå erstattet av Europavei 134, som starter i Drammen og går i åskanten sør for Ytterkollen,før den fortsetter utenom tettstedene Mjøndalen, Steinberg, Hokksund og Vestfossen til Kongsberg.
Omleggingen på 1850-tallet
Den første store omleggingen av veien skjedde på 1850-tallet, da veien fikk en helt ny trase mellom Darbu og Kongsberg. Den nye veien gikk via Krekling og over Basserudåsen. Den eldre veien ble siden kalt «Gamleveien» eller «Gamle Kongsbergvei».
=Omlegging av kortere strekninger
De neste hundre årene ble det bare gjort mindre omlegginger av kortere veistrekninger, blant annet ved Bergshaugen og Lundebakken. Horgensletta på grensen mellom Øvre- og Nedre Eiker ble rettet ut på 1950-tallet og var den første strekningen som fikk fast dekke (betong). Byggingen av den nye Hokksund bru i 1958 var en milepæl, i og med at den gamle brua var så smal at det bare kunne kjøre biler i en retning. I 1960 kom den nye Dørjebru og veien ble lagt om over Fiskumsletta, som var den første strekningen som ble asfaltert.[1]Etter at disse forandringene var gjort, var veien gjennom Øvre Eiker stort sett uforandret fram til Europavei 134 ble bygd. I dag er den gamle riksveien en del av Riksvei 35 mellom Hokksund og Vestfossen, deretter av Fylkesvei 72 mellom Vestfossen og Krekling og av Fylkesvei 286 mellom Krekling og Damåsen i Kongsberg kommune.
Omleggingen på 1970-tallet
Planene om en ny riksvei gjennom Nedre Eiker ble fastlagt midt på 1960-tallet. All trafikk gikk da gjennom bebyggelsen i Solbergelva og Krokstadelva. Den nye veien, som den gang ble kalt riksvei 10, hadde en pris på 7 millioner kroner og veien skulle føres over jordene utenfor bebyggelsen fra Vinnes til Solbergmoen. Der skulle den legges videre langs elva, før den svingte inn mot Bjørkelunden i Krokstadelva og inn på den eksisterende riksveien ved Steinberghaugen. Veitraseen skulle ikke berøre bebyggelsen, og skulle ta hensyn til en videre utvikling til kommende industri. Det ble noen protester mot den nye veien, og følgende kan leses i Drammens Tidende og Buskeruds Blad: I Solbergelva er man uenig i veiens beliggenhet på ett punkt, nemlig ved Vinneskrysset. Solbergelva Vel tenker i første rekke på alle barna som skal krysse veien. Riksvei 10 bør forenes med en over- eller undergang. Alternativ med overgang ble vedtatt.
DT&BB følger saken opp gjennom en lang periode, og den 25. mai 1970 har de også med månedens bilde av den nye veien som eter seg gjennom Killingrudalleen. Grunnforholda var en stor utfordring, da store deler bestod av kvikkleire. Dette ble løst ved at det ble tilkjørt bark fra Krokstad Cellulose. Det ble lagt cirka 8 m2 bark per 10. meter vei. I dag er "motorveien" den største gjennomfartsåra på nordsida av elva. På sydsida kom en ny Europavei i 2000, denne ble lagt i åsen og berører heller ikke bebyggelsen.
Etter pinsen 2007 ble en ny rundkjøring åpna i Teglverksveien. Den gamle brua ned til Åserud industriområde ble revet 28. april, og ny rundkjøring ble anlagt i løpet av fire(!) meget hektiske dager i pinsen. En tydelig lettet prosjektleder uttalte til Drammens Tidende da åpningen var et faktum noe slikt som at dette hadde ikke vært mulig uten stein gærne og meget dyktige medarbeidere!
Rundkjøringen har en diameter på 50 meter i ytterkant og kan derfor med rette kalles stor. 60 mann jobbet to skift, 30 mann på hvert skift døgnet rundt. Der man i 1969 brukte bark for å stabilisere kvikkleira, som her ligger nesten opp i dagen, ble det nå benyttet flytenett mellom leire og steinfylling. Det er Isachsen Entreprenør som har stått for arbeidet.
Den observante bilist vil se at det i rundkjøringa er anlagt fire store runde steiner; dette er Hollendersteiner brukt i celluloseindustrien i Nedre Eiker, og dermed gamle industriminner. Disse steinene var i Nedre Eiker Industri- og kulturhistoriske senters eie, men ble besluttet plassert i rundkjøringen for å forskjønne veien og komme almenheten tll skue.
Kilder
- Artikkel av Gjermund Glittfjell og Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv.
- Sellæg, Jo: Sølvveien - landets første kjørevei (Utg.2002).
- ↑ Opplsyningene om at Horgensletta og Fiskumsletta var de første strekningene som fikk fast dekke bygger på muntlige kilder og bør sjekkes nærmere.