Roverudbroen under Rustad nordre
Roverudbroen var en av de to eldste husmannsplassene under Rustad nordre i tidligere Vinger kommune.
| Roverudbroen | |
|---|---|
| |
| Beliggenheten til Roverudbroen på østsiden av Glomma. På kartet ses også plassene Rydningen, Vildmyren, Delerud og garden n. Raustad i Vinger kommune. Kommunegrensa mellom Vinger og Brandval er avmerket. Statens kartverk (1913) | |
| Alt. navn: | Roverudbrua, Brua |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 1 |
| Bnr: | 4 |
| Type: | Husmannsplass |
Den første vi vet om her var Peder Olsen (omkring 1705 –1769) som var gift med Tore Hansdatter.
Peder Olsen og Tore Hansdatter hadde disse barna:
- Berte Pedersdatter 1735 gift med 1763 enkemann Arne Halvorsen
- Erik Pedersen 1737 gift med 1762 Anne Arnesdatter Spetalen
- Marte Pedersdatter gift med1763 Knut Andersen Skyberg. Barn: 1. Anders Knutsen 1764, 2. Ole Knutsen (1767 – 1768), 3. Ole Knutsen 1770
- Ole Pedersen (1748 – 1762)
Datteren Marte og svigersønnen Knut Andersen Skyberg ble boende på plassen etter Peder Olsens død uten at gårdeieren, Ole Torkildsen Rustad (1726 – 1804), hadde godkjent det, og de betalte heller ikke pålagte avgifter for plassen. Knut Andersen ble stevnet i 1769, og det ble forlik mellom partene som endte med at Knut Andersen skulle forlate plassen innen faredag 1771, og slik ble det nok også.
Brukerne etter 1770
Etter at flere brukere hadde vært her i årene 1770 – 1800, kom Haagen Ankersen og Marte Olsdatter hit i 1801 og døde her som føderådsfolk i 1843 og 1844 henholdsvis 86 og 85 år gamle.
Haagen og Marte hadde to barn, Mari 1796 og Ole 1803. Mari Haagensdatter giftet seg i 1826 med Johannes Olsen Punnerud, og tre av barna, Ole, Olea og Haagen, var født her i årene 1829 - 1836.
Etter at Johannes og Mari flyttet, kom det igjen nye folk til Roverudbroen, Hans Nilsen fra Brandval, og eldstesønnen Nils hadde plassen etter faren i mange år.
Det var en besetning på 4 kyr, 6 sauer og 2 griser her i 1865, og det ble sådd nesten 3 tønner korn og satt 3 tønner poteter. I 1875 var det to plasser her, for både Hans Nilsen og hans sønn Nils hadde hver sin. Tallene på både besetning og utsæd var mindre på den enkelte, men større sammenlagt enn i 1865.
Brukere:
I. Hans Nilsen, Brandval (1812 – 1882) gift med Anne Marie Olsdatter, Vinger (1812 – 1884) (8 barn)
II. Nils Hansen Brua (I, 1) (1833 – 1894) gift med:
- Olea Amundsdatter, Brandval, (1831 – 1887)
- 1890 Olea Olsdatter Hansen, Brandval, 1851 (7 barn)
Plassen er nedlagt, og de siste som var her, var Nils Hansens etterkommere.
| 4 | Roverudbroen | 0 mark 29 øre | Th. Baståsen |
Fra Kjell Grøndahl notater:
Roverudbroen ble lagt ned rundt 1910, og de siste som bodde her var etterkommerne til Nils Hansen Brua.
17. april 1940 ble huset til Julie Dal fra Jammerdal som lå på denne eiendommen, brent ned av tyskerne under slaget på Rustad.
Jeg husker fra 1930/40 årene at det sto en låve øst for Roverudbrua, nær jernbanen og på sydsiden av delbekken mellom Brandval og Vinger. Der, lengst nord på Rustad, var det den gangen også en jernbaneovergang som om vinteren ble mye brukt ved nedkjøring med hest og geitdoning av tømmer fra Rustadskogen og delvis fra Brøderudskogen.
Jordet vest for nåværende RV 3 mot Glomma, kalt Bruajordet, ble i årene mellom 1940 og 1960 brukt som tømmeropplegg for måling og merking og videre tørk av tømmeret før det, etter at isen var gått, ble tippet ut i Glomma for fløting ned til Fetsund lenser hvor det ble sortert på grunnlag av merkingen og sendt videre til forskjellige mottakere. Stedet ble også brukt til utslåing direkte fra tømmerbiler som kom fra Finnskogen.
Dette arealet er i dag (2017) benyttet til boligtomter. Her lå også i 1940/50 årene Sverre Johnsruds bilverksted.
Martin Helgeneset fra Brandval var eier av arealene i mine guttedager. På den tiden var også arealene mellom RV 3 og jernbanen, nord for bnr. 7 skogkledd, og jeg husker vi hadde en åpen fotballøkke der i skogen. Plassen som ble kalt Roverudbroen, lå nok lengst nord på denne skogteigen. Dette var også den nordre del av Vinger kommune. På nordsiden av bekken lå Brandval kommune og Roverud gård, og senere Brødrene Eens ferdighusfabrikk og nå i 2017 en fabrikk for stålkonstruksjoner.
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 24. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Notater samlet av Kjell Grøndahl 2015 - 2016
- Hans Nilsen, Roverudsbroen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Haagen Amundsen, Rustad nordre i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Nils Hansen, Roverudsbroen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Nils Hanss., Roverudbroen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Olea Olsdatter, Roverudsbroen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet