Russarane på Råsvoll: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(satt eksternlenke inn i fotnote)
Ingen redigeringsforklaring
 
(2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''''[[Russarane på Råsvoll]]''''' er navnet på et [[sagn]] som [[Reidar Svare]] har gjengitt og gjenfortalt i særbind 2 av [[Vefsn bygdebok]]. Den vanligste utgaven av sagnet handler om en [[russisk]] [[adel]]skvinne eller [[grevinne]] på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]], men det finnes også en variant som knytter henne til Inner-Langmoen som Lars Buddes kone. En spesiell variant skal ha det til at hun var elskerinne med prins Aleksej av [[Russland]],<ref>[https://en.wikipedia.org/wiki/Alexei_Petrovich,_Tsarevich_of_Russia prins Aleksej på Engelskspråklig wikipedia]</ref> som hadde falt i unåde hos faren Peter den store.
'''''[[Russarane på Råsvoll]]''''' er et [[sagn]] som [[Reidar Svare]] har gjengitt og gjenfortalt i særbind 2 av [[Vefsn bygdebok]]. Den vanlige utgaven av sagnet handler om en [[russisk]] [[adel]]skvinne eller [[grevinne]] på gården [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]], men det finnes også en variant som knytter henne til Inner-Langmoen som Lars Buddes kone. En spesiell variant skal ha det til at hun var elskerinne med prins Aleksej av [[Russland]],<ref>[https://en.wikipedia.org/wiki/Alexei_Petrovich,_Tsarevich_of_Russia prins Aleksej på Engelskspråklig wikipedia]</ref> som hadde falt i unåde hos sin far, Peter den store.


''Russarane på Råsvoll'' er for øvrig ikke det eneste sagnet som knytter høyadel til de gamle storgårdene i [[Vefsndalen]]. Fra samme område fortelles det om en greve – tidvis kalt [[Rosenkrantz]] – som foruten Rossvoll skal ha eiet [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] og [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]]. [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] ble i [[1544]] eneeier av Grøva, og vel å merke [[Sverdet fra Grøva|hadde han et sverd]], men sagnet om en greve er åpenbart sammensauset av opplysninger fra flere ubeslektede kilder fra ulike steder og hundreår. I tillegg er tittelen greve en populæretymologisk tolkning av gårdsnavnet Grøva, som i fordums tid ble skrevet Greve. Lydlikhet kan også være tilfellet med sagnet om russere på Rossvoll.
''Russarane på Råsvoll'' er ikke det eneste sagnet som knytter høyadel til de gamle storgårdene i [[Vefsndalen]]. Der fortelles det om en greve – tidvis kalt [[Rosenkrantz]] – som foruten Rossvoll skal ha eiet [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] og [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]]. Tittelen greve er nok en populæretymologisk tolkning av gårdsnavnet Grøva, som i fordums tid ble skrevet Greve og Greva. Lydlikhet kan også være tilfellet med sagnet om russere på Rossvoll.


== Rossvoll ==
== Rossvoll ==
;Sagn
Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Kvinnen, som beskrives som [[adel]]skvinne eller [[grevinne]] som skal ha flyktet fra [[Russland]], giftet seg på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]] med en mann som selv var fra [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]]. Det er uklart hvor mange barn adelskvinnen fikk, men hun skal i alle fall ha hatt to sønner, nemlig en på Ramnåga og en på Kvalfors. Men andre ganger fortelles det at adelskvinnen ikke ankom alene, men sammen med mann og stor barneflokk, og de skal da mest ha holdt seg i skjul.
Rundt [[1700]] skal et skip ha stevnet inn i [[Vefsnfjorden]], og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i.<ref>Svare & Bakke 1973:106-108.</ref> Kvinnen, som beskrives som [[adel]]skvinne eller [[grevinne]] som skal ha flyktet fra [[Russland]], giftet seg på [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]] med en mann som selv var fra [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]]. Det er uklart hvor mange barn adelskvinnen fikk, men hun skal i alle fall ha hatt to sønner, nemlig en på Ramnåga og en på Kvalfors. Men andre ganger fortelles det at adelskvinnen ikke ankom alene, men sammen med mann og stor barneflokk, og de skal da mest ha holdt seg i skjul.


I en brann på Rossvoll gikk adelskvinnens eiendeler tapt, med unntak av en ridehanske. Men i en brann i [[1828]] gikk også denne tapt. Ved [[1900-tallet]]s inngang skal eldre mennesker i Vefsn ha husket å ha sett hansken.
I en brann på Rossvoll gikk adelskvinnens eiendeler tapt, med unntak av en ridehanske. Men i en brann i [[1828]] gikk også denne tapt. Ved [[1900-tallet]]s inngang skal eldre mennesker i Vefsn ha husket å ha sett hansken.


{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva|Dette sverdet]] fantes opprinnelig på [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Gjenstander av dette slaget kan ha bidratt til sagn som greven på Grøva}}
;Sammenlikning med kilder
Rundt [[1700]] var [[Hans Arnsson (sk. 1750)|Hans Arnsson]] bruker på Rossvoll etter faren, som selv kan ha kommet fra en av nabogårdene: trolig [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]. Hans Arnsson var gift med [[Kari Persdotter (d. 1733)|Kari Persdotter]], hvis far og mor hadde flyktet fra [[Jemtland]] etter [[Sverige]]s [[Freden i Brömsebro|overtakelse i 1645]], og hvis mormor hørte til [[prest]]eslekten [[Sparf]]. I sitt andre ekteskap var Hans Arnsson for øvrig gift med Anne Sørensdatter, som i sitt første ekteskap var del av skipperætten på Mo.
Folket på Rossvoll hadde med andre ord både økonomisk og kulturell kapital, og skilte seg dermed fra alminnelige gårder i Vefsn. Sammen med Grøva, Kjærstad, Aufles og flere dannet Rossvoll en slags klynge av gamle, velstående gårder, hvorav flere var [[odel]]sgårder, ved [[Vefsna]]s utløp. Dette var gårder som vefsninger visste var litt gjevere enn andre, noe som på sin side kan ha gitt opphav til fortellinger – senere sagn – om mennesker, gjenstander og hendelser på Rossvoll.
Når det gjelder adelskvinnens mange artefakter, blant annet ridesal, -hansker og -støvler, var folket på Rossvoll, Grøva og Kjærstad også [[skipper]]e som blant annet seilte til [[Bergen|Bergen by]]. Gjennom sin [[jektefart]] kan de godt ha tilegnet seg forbruksvarer, for eksempel ferdigsydde hansker eller stoff til å sy hansker ([[:Kategori:Importerte tekstiler|importerte tekstiler]] var på ingen måte ukjent på [[Helgeland]]).
;Faglig slutning
[[Reidar Svare]] mener at sagnet mangler enhver kildedekning. Men Svare kan også tolkes dit at han i alminnelighet ikke avviser russisk innvandring til Vefsn i eldre tider. – Det finst mange og mykje ulike variantar av desse segnene. Variantane kan ofte sjå så ulike ut at ein kan tvila på om dei har same opphav. Det kan vera tale om meir enn ei innflytting av folk frå Russland, har Svare skrevet.
[[Reidar Svare]] mener at sagnet mangler enhver kildedekning. Men Svare kan også tolkes dit at han i alminnelighet ikke avviser russisk innvandring til Vefsn i eldre tider. – Det finst mange og mykje ulike variantar av desse segnene. Variantane kan ofte sjå så ulike ut at ein kan tvila på om dei har same opphav. Det kan vera tale om meir enn ei innflytting av folk frå Russland, har Svare skrevet.


For øvrig stammer flertallet av nedtegnelsene fra tiden under og etter den russiske revolusjonen i [[1917]]. Dramatiske avisreferater om tsarfamiliens skjebne kan ha gitt vefsninger ny ernæring til folkeminner som for lengst hadde grånet.
For øvrig stammer flertallet av nedtegnelsene fra tiden under og etter den russiske revolusjonen i [[1917]]. Dramatiske avisreferater om tsarfamiliens skjebne kan ha gitt ny ernæring til folkeminner som for lengst hadde grånet.


== Inner-Langmoen ==
== Inner-Langmoen ==


== Greven på Grøva ==
== Greven på Grøva ==
;Sagn
Sagnet om greven på Grøva ser [[Reidar Svare]] i sammenheng med sagnet om Rossvoll-dronninga. Foruten [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] skal greven både ha eiet [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]] og [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]]. Noen ganger sier sagnet at greven het [[Rosenkrantz]].
Sagnet om greven på Grøva ser [[Reidar Svare]] i sammenheng med sagnet om Rossvoll-dronninga. Foruten [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]] skal greven både ha eiet [[Rossvoll (Vefsn gnr. 19)|Rossvoll]] og [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]]. Noen ganger sier sagnet at greven het [[Rosenkrantz]].


;Sammenlikning med kilder
På [[1600-tallet]] eiet [[Ludvig Holgersen Rosenkrantz]] og [[Karen Mowat]] betydelige mengder [[jord]] på [[Helgeland]], vel å merke mer langs kysten enn inne i Vefsn. I skattelister står det således «De welb. Rosenkr[antzer] bygger» og liknende under et større antall gårder. For Vefsns del var det i [[1647]] Andås, Straum og Båtstrand som tilhørte Rosenkrantzene. Grøva var på sin side [[odel]].
På [[1600-tallet]] eiet [[Ludvig Holgersen Rosenkrantz]] og [[Karen Mowat]] betydelige mengder [[jord]] på [[Helgeland]], vel å merke mer langs kysten enn inne i Vefsn. I skattelister står det således «De welb. Rosenkr[antzer] bygger» og liknende under et større antall gårder. For Vefsns del var det i [[1647]] Andås, Straum og Båtstrand som tilhørte Rosenkrantzene. Grøva var på sin side [[odel]]. Vel å merke var Grøvas eier i [[1544]] i besittelse av et [[sverd]], nemlig det såkalte [[sverdet fra Grøva]], noe som kan antyde at man kanskje ikke har med alminnelige bønder å gjøre. [[Øks]] var nemlig bønders vanlige [[våpen]]. Men på denne tiden fantes det i alle tilfeller ingen grever i Norge, men [[ridder]]e og [[væpner]]e.


;Faglig slutning
Reidar Svare slår fast at «ingen av desse segnene har historiske kjelder å stø seg til».
Reidar Svare slår fast at «ingen av desse segnene har historiske kjelder å stø seg til».


Nåværende revisjon fra 2. jan. 2019 kl. 12:28

Russarane på Råsvoll er et sagn som Reidar Svare har gjengitt og gjenfortalt i særbind 2 av Vefsn bygdebok. Den vanlige utgaven av sagnet handler om en russisk adelskvinne eller grevinne på gården Rossvoll, men det finnes også en variant som knytter henne til Inner-Langmoen som Lars Buddes kone. En spesiell variant skal ha det til at hun var elskerinne med prins Aleksej av Russland,[1] som hadde falt i unåde hos sin far, Peter den store.

Russarane på Råsvoll er ikke det eneste sagnet som knytter høyadel til de gamle storgårdene i Vefsndalen. Der fortelles det om en greve – tidvis kalt Rosenkrantz – som foruten Rossvoll skal ha eiet Grøva og Kjærstad. Tittelen greve er nok en populæretymologisk tolkning av gårdsnavnet Grøva, som i fordums tid ble skrevet Greve og Greva. Lydlikhet kan også være tilfellet med sagnet om russere på Rossvoll.

Rossvoll

Rundt 1700 skal et skip ha stevnet inn i Vefsnfjorden, og i land steg det en kvinne som blant sine eiendeler hadde hvite, broderte hansker med perler i.[2] Kvinnen, som beskrives som adelskvinne eller grevinne som skal ha flyktet fra Russland, giftet seg på Rossvoll med en mann som selv var fra Kvalfors. Det er uklart hvor mange barn adelskvinnen fikk, men hun skal i alle fall ha hatt to sønner, nemlig en på Ramnåga og en på Kvalfors. Men andre ganger fortelles det at adelskvinnen ikke ankom alene, men sammen med mann og stor barneflokk, og de skal da mest ha holdt seg i skjul.

I en brann på Rossvoll gikk adelskvinnens eiendeler tapt, med unntak av en ridehanske. Men i en brann i 1828 gikk også denne tapt. Ved 1900-tallets inngang skal eldre mennesker i Vefsn ha husket å ha sett hansken.

Reidar Svare mener at sagnet mangler enhver kildedekning. Men Svare kan også tolkes dit at han i alminnelighet ikke avviser russisk innvandring til Vefsn i eldre tider. – Det finst mange og mykje ulike variantar av desse segnene. Variantane kan ofte sjå så ulike ut at ein kan tvila på om dei har same opphav. Det kan vera tale om meir enn ei innflytting av folk frå Russland, har Svare skrevet.

For øvrig stammer flertallet av nedtegnelsene fra tiden under og etter den russiske revolusjonen i 1917. Dramatiske avisreferater om tsarfamiliens skjebne kan ha gitt ny ernæring til folkeminner som for lengst hadde grånet.

Inner-Langmoen

Greven på Grøva

Sagnet om greven på Grøva ser Reidar Svare i sammenheng med sagnet om Rossvoll-dronninga. Foruten Grøva skal greven både ha eiet Rossvoll og Kjærstad. Noen ganger sier sagnet at greven het Rosenkrantz.

På 1600-tallet eiet Ludvig Holgersen Rosenkrantz og Karen Mowat betydelige mengder jord på Helgeland, vel å merke mer langs kysten enn inne i Vefsn. I skattelister står det således «De welb. Rosenkr[antzer] bygger» og liknende under et større antall gårder. For Vefsns del var det i 1647 Andås, Straum og Båtstrand som tilhørte Rosenkrantzene. Grøva var på sin side odel.

Reidar Svare slår fast at «ingen av desse segnene har historiske kjelder å stø seg til».

Se også

Referanser

  1. ↑ prins Aleksej på Engelskspråklig wikipedia
  2. ↑ Svare & Bakke 1973:106-108.

Litteratur

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Russarane_på_Råsvoll&oldid=1248212»