Russland

St. Petersburg var hovedstad i Russland i perioden fra 1712 til 1918. Bildet viser Marmorpalasset fra Peter og Paul-festingen, og er malt av den svensk-russiske maleren Benjamin Patersen i 1799.

Russland er et av Norges naboland mot øst. Det er verdens største land i utstrekning og det niende største etter folketall. Landet er en føderasjon som består av 83 enheter med varierende grad av sjølstyre. Flertallet av befolkningen er etniske russere, med russisk som morsmål. Dagens Russland tilsvarer stort sett den russiske sovjetrepublikken i Sovjetunionen (1922–1991).

Norges forhold til Russland har vært vekslende. Under andre verdenskrig var Sovjetunionen en viktig alliert, mens landet både før og etter krigen ble ansett som en trussel av norske myndigheter. Etter kommunismens fall har det vært betydelig avspenning, men det kan til tider fortsatt være anspent mellom Norge og den store naboen i øst til tross for det militære samarbeidet mellom Russland og NATO. Det har blant annet vært flere vansker omkring delelinje, kontinentalsokkel og fangstkvoter i nordområdene.

Christian V i russiske Tsarskij tituljarnik fra 1670-årene. Vi aner et østslavisk preg over monarken

Det har vært omfattende kontakt mellom Norge og russiske områder både gjennom handel, reindrift og vikingferder gjennom mange hundre år. Pomorhandelen var viktig i nord, og for samene inngår en del av Russland i deres leveområde. I årene rundt 1700 søkte tsar Peter den store å bygge opp Russland til en europeisk stormakt, og han reiste personlig til Amsterdam for å lære om moderne sjøfart. Der traff han nordmannen Cornelis Cruys, som ble viseadmiral i den nye russiske marinen. Cruys rekrutterte i denne forbindelse flere norske sjøfolk i Amsterdam. En omtrent samtidig nordmann i Russland var Peter Bredal. I sovjettida kunne det være vanskelig å passere den 196 km lange grensa mellom Norge og Russland. Etter oppmykninga i 1990-åra steg antall grensepasseringer til omkring 8000 i året i 1990-åra. I 2013 har dette økt til hele 250 000 i året.

Det finnes en håndfull norske stiftelser med særlig tilknytning til Russland. Eldst er Den russiske Keiser Nikolaus den Førstes Legat for trengende sjømenn fra Mandal ladested. Legatet ble opprettet av Oscar I den 23. mai 1844 på Stockholms slott på vegne av tsaren, og var til minne om da de førstbergede fra det forliste linjeskipet «Ингерманландия» (tr. Ingermanlandia) den 14. september kom i land i Mandal. Med 4.200 spesidaler i grunnkapital var legatet etter forholdene stort.

Av nyere innretninger har man Kristen Russisk Litteratur, som ble opprettet i 1990 – beleiligvis etter kommunismens fall – for å «spre Adventbudskapet i Russland» gjennom litteratur og hjelpe fattige mennesker der, og Hjelp til Russland, som ble opprettet omtrent samme tid for å «avhjelpe humanitær og åndelig nød for Øst-Europeere». Begge er hjemmehørende i bibelbeltet. Lengre nord har man Stiftelsen Tysfjord–Russland, som mer legger vekt på folk-til-folk-samarbeid på områder som kultur, utdanning, miljø og næring.

Russlands ambassade ligger i Drammensveien 74 i Oslo.

Se også

• Sovjetunionen

Kilder

• Russland i Store norske leksikon