Ruth Maier
Ruth Maier (født 10. november 1920 i Wien, død 1. desember 1942 i Auschwitz) kom til Norge som jødisk flyktning. Hun skrev dagbøker og dikt i perioden 1933–1942 som ble tatt vare på av Gunvor Hofmo, og har derfor blitt en slags «Norges Anne Frank». Arkivet etter Ruth Maier er tatt inn i Norges dokumentarv.
Hun var datter av Ludwig Maier (1882–1933) og Irma Maier (1895–1964), og vokste opp i en assimilert jødisk familie i Wien sammen med søstera Judith.
Da hun forlot Østerrike i 1938 hadde hun visum til England, og både bestemora og Judith Maier emigrerte dit. Årsaken var Anschluss, innlemminga av Østerrike i Nazi-Tyskland. Ruth fikk imidlertid skoleplass i Norge, og ville ta examen artium før hun reiste videre. I april 1940 ble Norge invadert, og som alle andre jøder i landet var Ruth Maier i fare. Hun forsøkte etter en tid å komme seg til England, men da hadde visumet hennes utløpt. Det ble gjort forsøk på å skaffe henne et visum til USA, men dette ble ikke innvilga.
Hun sto modell for en av Gustav Vigelands skulpturer, «Overrasket», som ble plassert i Vigelandsparken i 2002. Den har Inga Syvertsens ansikt; det var hun som var den opprinnelige modellen da Vigeland begynte på verket mange år før han møtte Maier. Hun satt også modell for Åsmund Esval.
Da hun på våren 1942 ble pålagt å fylle ut spørreskjema for jøder i Norge bodde hun i Storgata 7 på Lillestrøm. Hun oppga at hun var jødisk fra fødselen, men at hun siden 1926 ikke hadde tilhørt noe trossamfunn. Hun oppga videre at hun ikke hadde noe yrke, men at hun hadde artium og eksamen i stenografi, og at hun var i gang med et halvt års handelsskole. Hun oppga ikke medlemskap i noen originasjoner verken før eller i 1942.[1]
Høsten 1942 var hun bosatt på et jente-internat, Englehjemmet, i Dalsbergstien 3 i Oslo. Hun ble arrestert der under jødeaksjonen. Ved arrestasjonen spurte ei av de andre jentene på internatet om hun skulle ta vare på klokka hennes til hun kom tilbake. Ruth Maier svarte at hun aldri ville komme tilbake. Den 26. november 1942 ble hun sendt sørover med D/S «Donau», og ved ankomsten til Auschwitz ble hun sendt direkte i gasskammeret.
Maiers venn Gunvor Hofmo var på kaia da «Donau» dro ut med 532 norske jøder. Bare ni av dem overlevde krigen. Hofmo tok vare på dagbøkene og brevene, og i 2007 ble de utgitt i ei bok redigert av Jan Erik Vold. Den er senere oversatt til blant annet engelsk og tysk. Vold sto også bak utgivelsen av Maiers dikt i samlinga En lys sommers usigelige smerte: dikt og prosaskisser 1939–1942 (2012).
Som trettenåring hadde Maier, ifølge dagbøkene, diskutert likekjønna kjærlighet med ei venninne i Wien. Hun uttrykker også tydelig at hun hadde varme og kjærlige følelser for Hofmo, samtidig som det innimellom kommer fram at hun har et begjær etter en mann. Da hun ble innlagt på Ullevål sykehus etter et nervesammenbrudd ble hun spurt om sine følelser for Hofmo, og hun er da tydelig avvisende til at hun har noe kroppslig begjær, men sier at hun var sjelelig knytta til henne. Det er vanskelig å si om dette ble sagt for å kamuflere forholdets natur overfor behandlerne, eller om det virkelig var slik hun følte det på det tidspunktet. Mens Hofmo var langt med tydelig i å identifisere seg som lesbisk, er altså spørsmålet om seksuell identitet noe mer ambivalent hos Maier.
Den 30. august 2010 ble en snublestein lagt ned til minne om henne foran Dalsbergstien 3. Dette var en av de første som ble lagt ned i Norge.
En plass i nærheten av Dalsbergstien fikk i 2020 navnet Ruth Maiers plass.
Referanser
Litteratur
- Ruth Maier på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Arkivet etter Ruth Maier på HL-senterets hjemmeside.
- Ruth Maier i Skeivopedia.
|
Ruth Maier inngår i Snublesteinprosjektet på Lokalhistoriewiki og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |