Sainte-Laguës metode

Sainte-Laguës metode er en metode for mandatfordeling ved valg basert på proporsjonal representasjon. Siden 1952 har en modifisert versjon av metoden blitt brukt ved norske stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg, første stortingsvalg i 1953.

Metoden har navn etter den franske matematikeren André Sainte-Laguë, og er også kjent som Websters metode i USA. Den brukes også i flere land, både ved nasjonale valg og ved valg til delstatsforsamlinger og liknende. Metoden favoriserer til en viss grad store partier, men i mindre grad enn D'Hondts metode som brukes ved mandatfordeling til formannskap og fylkesutvalg. I den modifiserte versjonen som brukes i Norge er det noe vanskeligere å få det første mandatet, fordi man bruker et annet delingstall (se eksempler under).

Sainte-Laguës metode er en divisormetode, der man deler stemmetallet ved hjelp av en fast formel. Denne er V : (2s + 1), der V er stemmetallet og s er antall mandater partiet har fått så langt. Ved lok kvotient vil antall stemmer være avgjørende, og dersom det også er stemmelikhet vil mandaten bli avgjort ved loddtrekning.[1]

For å vise dette i praksis kan vi sette opp et fiktivt valg, med fiktive partier, for en liten kommune. Minstekravet til et norsk kommunestyre er elleve medlemmer. I tabellen er vinneren av hvert enkelt mandat markert med halvfet skrift. I den første raden står stemmetallene, og videre nedover kommer kvotienten, altså svaret man får når tallene settes inn i formelen. Det er satt opp både originalmetoden og den modifiserte som brukes i Norge, slik at man ser utslagene av den.

Rød liste Blå liste Grønn liste Gul liste Bygdelista
Stemmer 900 800 400 200 1000
Original Modifisert Original Modifisert Original Modifisert Original Modifisert Original Modifisert
Mandat 1 900 642 800 571 400 285 200 143 1000 714
Mandat 2 900 642 800 571 400 285 200 143 333 333
Mandat 3 300 300 800 571 400 285 200 143 333 333
Mandat 4 300 300 267 267 400 285 200 143 333 333
Mandat 5 300 300 267 267 133 285 200 143 333 200
Mandat 6 300 180 267 267 133 285 200 143 200 200
Mandat 7 180 180 267 267 133 133 200 143 200 200
Mandat 8 180 180 160 160 133 133 200 143 200 200
Mandat 9 180 180 160 160 133 133 200 143 143 143
Mandat 10 180 129 160 160 133 133 67 143 143 143
Mandat 11 129 129 160 114 133 133 67 143 143 143

Vi kan i tabellen se at den modifiserte metoden får et noe annet resultat. Rød og blå liste får med begge varianter tre mandater, og grønn liste får ett mandat uansett metode. Gul liste får derimot ett mandat med originalmetoden, men ingen med den modifiserte metoden. Deres mandat går i stedet over til Bygdelista, som får fire mandater med modifisert metode og tre med originalmetoden. Her har de tilfeldigvis fått lik kvotient, og det er som nevnt over da stemmetallet som avgjør hvem som får mandatet. I originalmetoden mister gul liste det åttende mandatet på stemmelikhet, men tar det niende. Med den modifiserte metoden ender de i stedet med å tape niende og tiende mandat, og å miste det ellevte på stemmelikhet.

Referanser

  1. Jfr. valgloven § 11-6 3b.

Kilder og litteratur