Stortingsvalget 1953

Stortingsvalget 1953 var det tredje stortingsvalget etter krigen, og ble avholdt 12. oktober 1953.

Før dette valget ble ordningen for fordeling av mandater endret, ved at «Bondeparagrafen» ble opphevet og St. Laguës modifiserte oppgjørsmetode med delingstall på 1,4 innført.

Den gamle beregningsmetoden D'Hondts metode hadde favorisert store partier, mens den nye ordningen ga en mandatfordeling for hvert av partiene som kom nærmere fordelingen av stemmer. Derfor mistet Arbeiderpartiet åtte mandater selv om de fikk flere stemmer enn ved valget i 1949, mens Norges Kommunistiske Parti kom tilbake på Stortinget med tre nye mandater enda de fikk færre stemmer enn sist. Det er beregnet at med den gamle valgordningen ville Arbeiderpartiet ha fått 92 mandater ved dette valget.

Valget ble likevel en stor seier for Arbeiderpartiet, og Oscar Torps regjering fortsatte. Arbeiderpartiet beholdt flertallet alene i Stortinget.

Resultat

Parti	Stemmer			Mandater
	Antall	Andel (%)	Endring fra 1949 (%)	Antall	Endring fra 1949
Arbeiderpartiet	830 448	46,7	+ 1,1	77		- 8
Høyre	327 971	18,4	+ 2,5	27	+ 4
Kristelig Folkeparti	186 627	10,5	+ 2,1	14	+ 5
Venstre	177 662	10,0	- 2,5	15	- 6
Bondepartiet	157 018	8,8	+ 4,0	14	+ 2
Norges Kommunistiske Parti	90 422	5,1	- 0,8	3	+ 3
Borgerlig fellesliste	9 661	0,5	- 5,6	0¹	0
Total	1 779 831	100	0	150	0

¹Mandat fra borgerlig fellesliste fordelt på de enkelte partiene (i dette tilfellet ga felleslista et mandat til Høyre).
Den borgerlige felleslista var et samarbeid mellom Bondepartiet og Høyre i Aust-Agder.
Et anslag over valgresultatet med felleslista oppløst gir disse partiene dette resultatet:

Parti	Prosent stemmer	Endring sammenlignet med 1949
Høyre	18,8	- 1,0
Bondepartiet	9,0	+ 1,1

Kilder

• Stortingsvalget 1953, Norges offisielle statistikk, Stortingets kontor, 1954

Forgjenger:  Stortingsvalget 1949

Stortingsvalg (1953–)

Etterfølger:  Stortingsvalget 1957