Sandvika: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Galleri: setter inn bilde)
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{andre betydninger|Sandvika}}
{{andre betydninger|Sandvika}}
{{thumb|Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}
{{thumb|Tmp 27472-Akershus amt nr 61- Kart over Sandvigen 1888-901968454.jpg|Sandvika på et kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum|N. S. Krum]]/[[Statens kartverk]]}}
{{thumb|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg|Flyfoto av Sandvika 1933-36|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|526 Sandvika Flyvefoto - no-nb digifoto 20150820 00165 bldsa PK22436.jpg|Flyfoto av Sandvika, litt av [[Kadettangen]] i nedre bildekant|[[Nasjonalbiblioteket]]|1933-1933}}
{{thumb|Bærum rådhus juni 2014.jpg|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.|Stig Rune Pedersen|2014}}
{{thumb|Bærum rådhus juni 2014.jpg|Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.|Stig Rune Pedersen|2014}}
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
'''[[Sandvika]]''' er en by og administrasjonssenteret i [[Bærum kommune]] i [[Akershus]]. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved [[Sandvikselva]]s munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).
Linje 11: Linje 11:
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]].
Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har [[by]]status. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra [[Oslo]], og regnes dermed som en del av [[Oslo tettsted]].


[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2014 er landets største kjøpesenter, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]].
[[Bærum rådhus]] i Sandvika er en av arkitekten [[Magnus Poulsson]]s mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. [[Sandvika storsenter]], som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]].


[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.
[[Asker og Bærum politikammer]] og [[Asker og Bærum tingrett]] ligger i Sandvika.
Linje 18: Linje 18:


<gallery widths="250" heights="250">
<gallery widths="250" heights="250">
Fil:Sandvika april 2023.JPG|Sandvika sett fra Høvikodden våren 2023.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:E18 inn mot Sandvika 2020.JPG|E18 sett i nordlig retning, like før avkjøringen til Sandvika.{{byline|Stig Rune Pedersen (2020)}}
Fil:Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0175.jpg|[[Birkheim Landhandleri|Birkheim landhandel]] i Sandvika. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:Sandvika, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0175.jpg|[[Birkheim Landhandleri|Birkheim landhandel]] i Sandvika. {{byline|Ukjent / Riksantikvaren}}
Fil:E18 inn mot Sandvika 2020.JPG|E18 sett i nordlig retning, like før avkjøringen til Sandvika.{{byline|Stig Rune Pedersen (2020)}}
Walles Hotel Sandvika.jpg|[[Walles Hotel]] sett fra hagen, daværende [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] (nå [[Sandviksveien (Bærum)|Sandviksveien]]) går bak bygningen. Bygningen brant i 1919 og ble deretter [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]] som er ved siden av rådhuset.{{byline|[[Bærum bibliotek]]|1900}}
Walles Hotel Sandvika.jpg|[[Walles Hotel]] sett fra hagen, daværende [[Drammensveien (Asker og Bærum)|Drammensveien]] (nå [[Sandviksveien (Bærum)|Sandviksveien]]) går bak bygningen. Bygningen brant i 1919 og ble deretter [[Rådhusparken (Bærum)|Rådhusparken]] som er ved siden av rådhuset.{{byline|[[Bærum bibliotek]]|1900}}
Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00138 NB MIT FNR 16389.jpg|Rådhusparken med rådhuset, sett mot sør.{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00134 NB MIT FNR 16390.jpg|Rytterstatuen ''Frihet og liv er ett'' i Rådhusparken, utført i 1947 av [[Arnold Haukeland]], avduket i 1953.{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
Sandvika - no-nb digifoto 20150219 00134 NB MIT FNR 16390.jpg|Rytterstatuen ''Frihet og liv er ett'' i Rådhusparken, utført i 1947 av [[Arnold Haukeland]], avduket i 1953.{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1956}}
Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00042 bldsa PK22243.jpg|Fra Sandvika, jernbanestasjonen og Løkkeåsen i bakgrunnen.{{byline|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Sandvika - no-nb digifoto 20151125 00061 NB MIT FNR 08935.jpg|Sandvika med rådhuset.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1950}}
Sandviken - no-nb digifoto 20150818 00042 bldsa PK22243.jpg|Fra Sandvika, jernbanestasjonen fra 1919, revet i 1993 og Løkkeåsen i bakgrunnen.{{byline|[[Carl Normann]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3657 Sandviken. Oversikt - no-nb digifoto 20150819 00146 bldsa PK22274.jpg|Sandvika på 1920-tallet, [[Bærum sykehus]] i åsen bak.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
3657 Sandviken. Oversikt - no-nb digifoto 20150819 00146 bldsa PK22274.jpg|Sandvika på 1920-tallet, [[Bærum sykehus]] i åsen bak.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1920–1929}}
3660 Badet Sandviken - no-nb digifoto 20150819 00144 bldsa PK22217.jpg|[[Danmark (Bærum)|Danmark]] med sjøbadet sett fra [[Blommenholm (strøk)|Blommenholm]] mot [[Kadettangen (Bærum)|Kadettangen]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3660 Badet Sandviken - no-nb digifoto 20150819 00144 bldsa PK22217.jpg|[[Danmark (Bærum)|Danmark]] med sjøbadet sett fra [[Blommenholm (strøk)|Blommenholm]] mot [[Kadettangen]].{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
3659 Sandviken Restaurant Løkke - no-nb digifoto 20150818 00298 bldsa PK22275.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] mens [[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus i Bærum]] hadde [[Løkke Restaurant]] i bygningen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1926–1929}}
3659 Sandviken Restaurant Løkke - no-nb digifoto 20150818 00298 bldsa PK22275.jpg|[[Løkke (gård i Bærum)|Løkke]] mens [[Bøndernes Hus (Bærum)|Bøndernes Hus i Bærum]] hadde [[Løkke Restaurant]] i bygningen.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]|1926–1929}}
Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}}
Sandvika - no-nb digifoto 20160715 00046 NB MIT FNR 17778.jpg|Sandvika, med [[Bærum rådhus]] i venstre bildekant, sett fra [[Kadettangen]].{{byline|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}}
442 C 9 Sandvika - no-nb digifoto 20150820 00044 bldsa PK22280.jpg|Sandvika med [[Kadettangen]] i forkant.{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg|[[Hamang (Bærum)|Hamang]]-området sett fra fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet  [[Industriveien (Bærum)|Industriveien]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912–1930}}
Sandviken Vinterparti - no-nb digifoto 20160229 00068 NB NS NM 08149.jpg|[[Hamang (Bærum)|Hamang]]-området sett fra fra [[Bjørnegård (gård i Bærum)|Bjørnegård]]-området, med [[Fabriken Tomten]] fra 1912 til venstre for mennene i bildet, og med [[Hamang Papirfabrikk]] fra 1907 bak denne. [[Sandvikselva]] bak trærne som går gjennom bildet. Bebyggelsen på denne siden av elva ligger til veien som i 1955 fikk navnet  [[Industriveien (Bærum)|Industriveien]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1912–1930}}
</gallery>
</gallery>

Nåværende revisjon fra 16. apr. 2023 kl. 11:36

«Sandvika» har flere betydninger.
Sandvika på et kart fra 1888
Flyfoto av Sandvika, litt av Kadettangen i nedre bildekant
Foto: Nasjonalbiblioteket (1933-1933).
Bærum rådhus har siden det sto ferdig i 1927 vært et kjent landemerke langs E18.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Sandvika er en by og administrasjonssenteret i Bærum kommune i Akershus. Navnet kommer fra sanda som samler seg i vika ved Sandvikselvas munning, og stedet ble tidligere også kalt Sandviksgrunnene (gnr. 7 i Bærum).

Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i Sandviksbukta i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i Viken og Akershus på 1100-tallet. Malm fra Kragerø ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til Bærums Verk, som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor Malmskrivergården fra omkring 1640. Ydre Slæbevei var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

Utdypende artikkel: Industrialiseringen av Sandvika

Etter at jernbanen og Sandvika stasjon kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. Sandviken kalkfabrik og teglverk kom i 1871, Sandvikens Blikvarefabrik i 1888 og Victoria Linoleumsfabrikk i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot Oslo og Drammen og intercitytog mot Oslo, Kongsberg og Vestfoldbyene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom E18 og E16 møtes i Sandvika.

Sandvika er et regionalsenter for handel, og i 2003 vedtok kommunestyret i Bærum at Sandvika har bystatus. Det er også industri og tjenesteytende næringer i og rundt sentrum, selv om mye av industrien har forsvunnet. Det bor omkring 5000 mennesker i Sandvika (2012). Stedet er nå en del av den sammenhengende bebyggelsen vestover fra Oslo, og regnes dermed som en del av Oslo tettsted.

Bærum rådhus i Sandvika er en av arkitekten Magnus Poulssons mest kjente bygninger. Poulsson introduserte i 1919 begrepet «Sandvika - den hvite by». Rådhuset var lenge det helt dominerende bygget i Sandvika, og det er fortsatt godt synlig fra E18, men effekten er svært annerledes ettersom sentrum har blitt sterkt fortetta. Sandvika storsenter, som pr. 2019 var landets største kjøpesenter målt i omsetning, dominerer nå store deler av sentrum. Nord i tettstedet finner man en del eldre bebyggelse, blant annet Malmskrivergården.

Asker og Bærum politikammer og Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.

Galleri

Kilder


Koordinater: 59.8900° N 10.5259° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sandvika&oldid=1859937»