Saugbrugsforeningen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. I tiåret mellom [[1895]] og [[1905]] etterspørselen innen trelast meget stor, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det også nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet kunne gå over til elektrisk drift, og oppstart av cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]]. | De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra [[1866]]. I [[1888]] ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. I tiåret mellom [[1895]] og [[1905]] etterspørselen innen trelast meget stor, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det også nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av [[Tistedalsfoss kraftverk]] ved [[Tistedalsfossen]] gjorde at selskapet kunne gå over til elektrisk drift, og oppstart av cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i [[1908]]. | ||
I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og i [[1936]] en kunsttrykkfabrikk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk og magasinpapirfabrikk i årene 1963–1968. | I [[1915]] ble det etablert papirfabrikk, og kjøpte i 1916 tresliperiet [[Ørje Brug]] fra [[1886]]. I [[1936]] etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år [[Toten Cellulose]] i [[Hunndalen]] ved [[Gjøvik]] sammen med [[Norsk Hydro]], og kjøpte alle aksjene i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av [[Ørje kraftverk]] som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter [[andre verdenskrig]] kom det i 1951 en kartongfabrikk og magasinpapirfabrikk i årene 1963–1968. | ||
I [[1983]] ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet [[Kosmos]], som i 1989 solgte bedriften videre til [[Norske Skogindustrier]]. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva [[Tista]] i veldig stor grad, samtidig som at det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin. | I [[1983]] ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet [[Kosmos]], som i 1989 solgte bedriften videre til [[Norske Skogindustrier]]. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva [[Tista]] og [[Iddefjorden]] i veldig stor grad, samtidig som at det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin. | ||
Produksjonskapasitet 550 000 tonn papir pr år med rundt 600 ansatte (2011). Saugbrugsforeningens store skogeiendommer i Norge og Sverige ble solgt i 2002. | Produksjonskapasitet 550 000 tonn papir pr år med rundt 600 ansatte (2011). Saugbrugsforeningens store skogeiendommer i Norge og Sverige ble solgt i 2002. | ||
Sideversjonen fra 11. mar. 2018 kl. 12:31
Saugbrugsforeningen er en treforedlingsbedrift som ble stiftet 5. januar 1859 i Fredrikshald. Det ble etablert som et aksjeselskap som følge av at sagbruksprivilegiene ble opphevet dette året.
Selskapet var en videreføring av den flere hundre år gamle Fredrikshaldske Saugbrugercorporation, men det nye samarbeidet var tettere og dette gjorde at de var i stand til drive mer rasjonelt og øke fortjenesten. Initiativtaker var trelasthandler og godseier Andreas Wiel (1826–1900). Han gikk sammen med de 11 største skogeierne i området som til sammen eide 30 sagbruk langs Haldenvassdraget og dannet aksjeselskapet. Selskapet dominerte helt trelastvirksomheten i landsdelen og ble et av de største trelastfirmaene i Norge.
De første 30 årene drev selskapet med sagbruk, snekkerifabrikk og høvleri, det siste fra 1866. I 1888 ble tresliperiet i Tistedal etablert med fem slipesteiner og en årskapasitet på 11 000 tonn våtmasse. I tiåret mellom 1895 og 1905 etterspørselen innen trelast meget stor, også med eksport til Sør-Afrika og Australia. Utviklingen gjorde det også nødvendig med omfattende moderniseringer for å kunne holde følge med markedet, og dette ble igangsatt i 1905. Etablingen av Tistedalsfoss kraftverk ved Tistedalsfossen gjorde at selskapet kunne gå over til elektrisk drift, og oppstart av cellulosefabrikk med kapasitet på 12 000 tonn i 1908.
I 1915 ble det etablert papirfabrikk, og kjøpte i 1916 tresliperiet Ørje Brug fra 1886. I 1936 etablerte selskapet en kunsttrykkfabrikk og kjøpte samme år Toten Cellulose i Hunndalen ved Gjøvik sammen med Norsk Hydro, og kjøpte alle aksjene i 1978. I 1943 sto selskapet bak etableringen av Ørje kraftverk som i 1983 ble solgt til Marker og Rømskog elektrisitetsverk. Etter andre verdenskrig kom det i 1951 en kartongfabrikk og magasinpapirfabrikk i årene 1963–1968.
I 1983 ble Saugbrugsforeningen overtatt av rederi- og industriselskapet Kosmos, som i 1989 solgte bedriften videre til Norske Skogindustrier. I 1991 ble cellulosefabrikken stengt, både fordi fabrikken forurenset elva Tista og Iddefjorden i veldig stor grad, samtidig som at det internasjonale markedet for cellulose var svært dårlig. Arbeidsstokken ble overført til papirfabrikken som hadde fått en ny papirmaskin.
Produksjonskapasitet 550 000 tonn papir pr år med rundt 600 ansatte (2011). Saugbrugsforeningens store skogeiendommer i Norge og Sverige ble solgt i 2002.