Schlesien: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Vang stavkirke i Schlesien.jpeg|Stavkirken fra [[Vang i Valdres]] i Karpacz Karkonosze i Schlesien|Christian Klinkel|2018}}
{{thumb|Vang stavkirke i Schlesien.jpeg|Stavkirken fra [[Vang i Valdres]] i Karpacz Karkonosze i Schlesien|Christian Klinkel|2018}}
'''[[Schlesien]]''' (polsk: ''Śląsk'', tsjekkisk ''Slezsko'') er et historisk landskap som i dag ligger hovedsqakelig i [[Polen]] og [[Tsjekkia]], mens en mindre vestlig del ligger i [[Tyskland]]. Området er idag et av Eurropas mest utpregede industriområder.
'''[[Schlesien]]''' (polsk: ''Śląsk'', tsjekkisk ''Slezsko'') er et historisk landskap som i dag ligger hovedsqakelig i [[Polen]] og [[Tsjekkia]], mens en mindre vestlig del ligger i [[Tyskland]]. Området er idag et av Eurropas mest utpregede industriområder som også er kjent for sine store malmforekomster.


== Historie ==
== Historie ==
Schlesien har navn etter den garmanske folkegruppen ''silinger'' som befolket området før [[folkevandringstiden]], deretter ble det befolket av slavere. Fra rundt år 1000 ble området underlagt polsk styre, og for å utvikle området oppmuntret de polske herskerne til tysk innvandring, noe som gjode at det området fikk en blandet sammensetning. Fra 1335 kom Schlesien under [[Böhmen]] og dermed fra 1526 under habsburgerne i [[Østerrike]], da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen.
Schlesien har navn etter den garmanske folkegruppen ''silinger'' som befolket området før [[folkevandringstiden]], deretter ble det befolket av slavere. Fra rundt år 1000 ble området underlagt polsk styre, og for å utvikle området oppmuntret de polske herskerne til tysk innvandring, noe som gjode at det området fikk en blandet sammensetning. Fra 1335 kom Schlesien under [[Böhmen]] og dermed fra 1526 under habsburgerne i [[Østerrike]], da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen.


Det meste av Schlesien ble erobret av [[Preussen]] under Fredrik den store under den østerrikske arvefølgekrig i 1742, og området ble under det tyske styret sterkt industrialistert på 1800-tallet. Etter [[første verdenskrig]] var Schlesien delt med den overveiende største delen tilhørende Tyskland, og mindre deler tilhørende Polen og den nye staten Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i september 1939 ble hele Schlesien inkorporert i Tyskland.
Det meste av Schlesien ble erobret av [[Preussen]] under Fredrik den store under den østerrikske arvefølgekrig i 1742, og området ble under det tyske styret sterkt industrialistert på 1800-tallet. Etter [[første verdenskrig]] var Schlesien delt med den overveiende største delen tilhørende Tyskland, og mindre deler i øvre Schlesien ble overført til Polen og den nye staten Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i september 1939 ble hele Schlesien inkorporert i Tyskland.


Landskapet ble etter [[andre verdenskrig]] delt slik at det idag hovedsakelig en del av Polen, som er de tidligere preussiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km²) og Ober-Schlesien (9 715 km²). Området vest for Oder-Neisselinjen i det øvre Lausitz helt i vest omkring byen Görliz ble en del av Tyskland og er fra 1990 lagt til [[Sachsen]] i [[Tyskland]]. Den en øvre delen på 4 429 km² i sørøst av Schlesien er lagt til landskapet Mähren i Tsjekkia. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble fordrevet vestover i årene 1945–1948 og erstattet med polakker i den polske delen.
Landskapet ble etter [[andre verdenskrig]] delt slik at det idag hovedsakelig en del av Polen, som er de tidligere preussiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km²) og Ober-Schlesien (9 715 km²). Området vest for Oder-Neisselinjen i det øvre Lausitz helt i vest omkring byen Görliz ble en del av Tyskland og er fra 1990 lagt til [[Sachsen]] i [[Tyskland]]. Den en øvre delen på 4 429 km² i sørøst av Schlesien er lagt til landskapet Mähren i Tsjekkia. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble fordrevet vestover i årene 1945–1948 og erstattet med polakker i den polske delen.
Linje 16: Linje 16:
* [[Carl Frederich Kalteborn]] (1723–1800), oberstløytnant og blant annet interimskommandant i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] i 1776 og 1781, var født i Breslau.
* [[Carl Frederich Kalteborn]] (1723–1800), oberstløytnant og blant annet interimskommandant i [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]] i 1776 og 1781, var født i Breslau.
* [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] (1777–1856), blant annet [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmann]], hadde deler av sin utdannelse fra Schlesien.
* [[Severin Løvenskiold (1777–1856)|Severin Løvenskiold]] (1777–1856), blant annet [[Liste over medlemmer av Den Grunnlovgivende Forsamling|eidsvollsmann]], hadde deler av sin utdannelse fra Schlesien.
* [[Adolph Friedrich von Quillfeldt]] (1825-1897), kom til [[Trondheim]] i 1855 og etablerte i 1867 [[Victoria Hotel (Trondheim)|Victoria Hotel]], var fra Schlesien.
* [[Clemens Hagemann]] (1833–1892), [[Den katolske kirke|katolsk]] prest som virket i Norge fra 1869 til 1892.
* [[Clemens Hagemann]] (1833–1892), [[Den katolske kirke|katolsk]] prest som virket i Norge fra 1869 til 1892.
* [[Paul Borinski]] (1881–1942), kjemiker i Bergen, var født i Köningshütte.
* [[Paul Borinski]] (1881–1942), kjemiker i Bergen, var født i Köningshütte.
Linje 22: Linje 23:
* [[Max Tau]] (1897–1976),  forlagskonsulent og forfatter, var født i Beuthen (idag Bytom).
* [[Max Tau]] (1897–1976),  forlagskonsulent og forfatter, var født i Beuthen (idag Bytom).
* [[Ernst Aberle]] (1898–1987), ingeniør, arbeidet en periode på 1920-tallet som bedriftsingeniør i Striegau.
* [[Ernst Aberle]] (1898–1987), ingeniør, arbeidet en periode på 1920-tallet som bedriftsingeniør i Striegau.
* [[Georg Wilhelm Müller]] (1909–1989), propagandaleder i Norge under [[andre verdenskrig |krigen]], var født i Königshütte.


=== Annet ===
=== Annet ===

Nåværende revisjon fra 10. aug. 2023 kl. 16:57

Stavkirken fra Vang i Valdres i Karpacz Karkonosze i Schlesien
Foto: Christian Klinkel (2018).

Schlesien (polsk: Śląsk, tsjekkisk Slezsko) er et historisk landskap som i dag ligger hovedsqakelig i Polen og Tsjekkia, mens en mindre vestlig del ligger i Tyskland. Området er idag et av Eurropas mest utpregede industriområder som også er kjent for sine store malmforekomster.

Historie

Schlesien har navn etter den garmanske folkegruppen silinger som befolket området før folkevandringstiden, deretter ble det befolket av slavere. Fra rundt år 1000 ble området underlagt polsk styre, og for å utvikle området oppmuntret de polske herskerne til tysk innvandring, noe som gjode at det området fikk en blandet sammensetning. Fra 1335 kom Schlesien under Böhmen og dermed fra 1526 under habsburgerne i Østerrike, da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen.

Det meste av Schlesien ble erobret av Preussen under Fredrik den store under den østerrikske arvefølgekrig i 1742, og området ble under det tyske styret sterkt industrialistert på 1800-tallet. Etter første verdenskrig var Schlesien delt med den overveiende største delen tilhørende Tyskland, og mindre deler i øvre Schlesien ble overført til Polen og den nye staten Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i september 1939 ble hele Schlesien inkorporert i Tyskland.

Landskapet ble etter andre verdenskrig delt slik at det idag hovedsakelig en del av Polen, som er de tidligere preussiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 km²) og Ober-Schlesien (9 715 km²). Området vest for Oder-Neisselinjen i det øvre Lausitz helt i vest omkring byen Görliz ble en del av Tyskland og er fra 1990 lagt til Sachsen i Tyskland. Den en øvre delen på 4 429 km² i sørøst av Schlesien er lagt til landskapet Mähren i Tsjekkia. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble fordrevet vestover i årene 1945–1948 og erstattet med polakker i den polske delen.

Tilknytning til Norge

Max Tau
Foto: Oslo Museum (1975).

Personer

Annet

Stavkirken i Vang før riving og etter gjenoppføring. Tegning fra 1841, foto av kirken i Polen ca 1900

Kilder


Koordinater: 51.0966° N 17.0178° Ø