Schutzstaffel: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Norske SS-organisasjoner: bokstavering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Schutzstaffel]]''', forkortet '''SS''', var opprinnelig en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nazipartiet [[NSDAP]]. Den første oppgaven SS hadde, var å være [[Adolf Hitler]]s livvakt. Etter maktovertakelsen i [[1933]] utviklet SS seg til en del av [[Tyskland]]s militær- og ordensvesen, og tok blant annet kontroll over politiet. De tre hovedavdelingene i SS var den [[Allgemeine SS]] som | '''[[Schutzstaffel]]''', forkortet '''SS''', var opprinnelig en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nazipartiet [[NSDAP]]. Den første oppgaven SS hadde, var å være [[Adolf Hitler]]s livvakt. I 1929 ble [[Heinrich Himmler]] leder for organisasjonen, en posisjon han hadde resten av krigen. Han utvidet virksomheten til også å gjelde overvåking av andre partier og interne «bråkmakere» innen eget parti. | ||
Etter maktovertakelsen i [[1933]] utviklet SS seg til en del av [[Tyskland]]s militær- og ordensvesen, og tok blant annet kontroll over politiet, særlig etter at ledelsen av Sturmabteilung (SA) ble utryddet av SS sommeren 1934. De tre hovedavdelingene i SS var den [[Allgemeine SS]] som hadde sine avdelingen gjennom partioragnisasjonen og i Norge gjennom [[Germanske SS Norge]], [[SS-Totenkopf-Verbände]], herunder [[Hirdvaktbataljonen]] og [[SS-Vaktbataljon 6]] som hadde ansvaret for fangeleire, kampstyrken [[Waffen-SS]] og overvåkingstjenesten [[Sicherheitsdienst]] (SD). | |||
Også prosjekter som [[Lebensborn]] var en del av SS' virke i Norge under krigen. | Også prosjekter som [[Lebensborn]] var en del av SS' virke i Norge under krigen. |
Sideversjonen fra 19. jul. 2017 kl. 15:29
Schutzstaffel, forkortet SS, var opprinnelig en paramilitær organisasjon knyttet til det tyske nazipartiet NSDAP. Den første oppgaven SS hadde, var å være Adolf Hitlers livvakt. I 1929 ble Heinrich Himmler leder for organisasjonen, en posisjon han hadde resten av krigen. Han utvidet virksomheten til også å gjelde overvåking av andre partier og interne «bråkmakere» innen eget parti.
Etter maktovertakelsen i 1933 utviklet SS seg til en del av Tysklands militær- og ordensvesen, og tok blant annet kontroll over politiet, særlig etter at ledelsen av Sturmabteilung (SA) ble utryddet av SS sommeren 1934. De tre hovedavdelingene i SS var den Allgemeine SS som hadde sine avdelingen gjennom partioragnisasjonen og i Norge gjennom Germanske SS Norge, SS-Totenkopf-Verbände, herunder Hirdvaktbataljonen og SS-Vaktbataljon 6 som hadde ansvaret for fangeleire, kampstyrken Waffen-SS og overvåkingstjenesten Sicherheitsdienst (SD).
Også prosjekter som Lebensborn var en del av SS' virke i Norge under krigen.
Etter andre verdenskrig ble SS gjennom Nürnbergprosessene erklært som en kriminell organisasjon.
Norske SS-organisasjoner
I Norge ble det opprettet egne SS-avdelinger, først Norges SS og deretter Germanske SS Norge. Angiver- og innfiltrasjonsenheten Sonderabteilung Lola, også kalt Rinnanbanden besto utelukkende av norske medlemmer, og ble etter hvert endel av den tyske overvåkingstjenesten Sicherheitsdienst (SD), og slik en del av det tyske politiet i Norge under okkupasjonen.
Norsk deltakelse i Waffen-SS
I tillegg ble norske frontkjempere vervet til Waffen-SS, hvor de tjenestegjorde i følgende enheter:
- 1. SS-Infanteri-Brigade
- 3. SS-Panzergrenadier-Division «Totenkopf»
- 5. SS-Panzer-Division «Wiking»
- 6. SS-Gebirgs-Division «Nord», Det norske skikompani
- 7. SS-frivillige-bergdivisjon «Prinz Eugen»
- 23. SS-Panzergrenadierregiment Norge
- 36. Waffen-Grenadier Divison der SS Dirlewanger
- 38. SS-divisjon «Nibelungen»
- SS-Fallschirmjägerbataillon 500
- SS-Jagdverband
- SS-Röntgensturmbann
- SS-Standarte Kurt Eggers
- SS-Vaktbataljon
I tillegg kan det nevnes at frontsøstrene som gjorde tjeneste i Tyske Røde Kors formelt var verva gjennom Waffen-SS.
Kilder
- Veum, Erik og Brenden, Geir: De som falt. Utg. Vega / NRK. Oslo. 2010 (revidert utgave). Digital versjon på Nettbiblioteket.