Skedsmokorset: Forskjell mellom sideversjoner
(Redigering.) |
(Lagt inn foto og redigert.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skedsmo kirke værhane A Glen Haldorsen.PNG|Skedsmo kirke værhane, med Øyeren i bakgrunnen.|Glen Haldorsen}} | |||
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | |||
{{thumb|Skedsmo kirke E.PNG|Skedsmo kirke. Romerike Historielag nede til høyre.|Roy Robin Mortensen}} | |||
{{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | ||
Linje 4: | Linje 7: | ||
Navnet [[Skedsmokorset]] brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot [[Gjerdrum]] ned mot Ris og [[Kjeller]]. Men om vi går etter alder må vi starte med [[Skedsmo kirke]]s nærområde. | Navnet [[Skedsmokorset]] brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot [[Gjerdrum]] ned mot Ris og [[Kjeller]]. Men om vi går etter alder må vi starte med [[Skedsmo kirke]]s nærområde. | ||
== Skedsmo kirkes omgivelser == | == Skedsmo kirkes omgivelser == | ||
Kirken ble reist allerede i år [[1180]], og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. [[Kongeveien]] til [[Trondheim]] passerte gjennom, etter at den kom over [[Nitelva]] ved sundstedet [[Nitsund]]. Dagens pilgrimsled til [[Nidaros]] følger den gamle [[kongevei]]traseen. | Kirken ble reist allerede i år [[1180]], og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. [[Kongeveien]] til [[Trondheim]] passerte gjennom, etter at den kom over [[Nitelva]] ved sundstedet [[Nitsund]]. Dagens pilgrimsled til [[Nidaros]] følger den gamle [[kongevei]]traseen. | ||
Linje 13: | Linje 15: | ||
* Prestegården hvor i dag prosten i [[Nedre Romerike prosti]] holder til. | * Prestegården hvor i dag prosten i [[Nedre Romerike prosti]] holder til. | ||
* En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag [[Romerike Historielag]]. [[Skedsmo historielag|Skedsmo Historielag]] har egne lokaler i annen etasje i samme hus. | * En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag [[Romerike Historielag]]. [[Skedsmo historielag|Skedsmo Historielag]] har egne lokaler i annen etasje i samme hus. | ||
* Sten skole fra [[1844]] er ikke lenger i bruk som skole. | * [[Sten skole]], opprinnelig fra [[1844]] ble revet i 1919. Ny bygning fra [[1904]] er intakt, men ikke lenger i bruk som skole. | ||
* Kommunelokalet fra [[ | * Kommunelokalet fra [[1919]] ble bygd med materialer fra gamle Sten skole da denne ble revet. Kommunelokalet er også i annen bruk i dag. | ||
* [[Skedsmo Sparebank]]s lokale Tingvoll, bygd [[1930]], disponeres av ulike foreninger. | * [[Skedsmo Sparebank]]s lokale Tingvoll, bygd [[1930]], disponeres av ulike foreninger. | ||
Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler. | Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler. |
Sideversjonen fra 16. mai 2020 kl. 07:10
Skedsmokorset
Navnet Skedsmokorset brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot Gjerdrum ned mot Ris og Kjeller. Men om vi går etter alder må vi starte med Skedsmo kirkes nærområde.
Skedsmo kirkes omgivelser
Kirken ble reist allerede i år 1180, og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Dagens pilgrimsled til Nidaros følger den gamle kongeveitraseen.
Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo.
De viktigste bygningene rundt kirken finnes der fortsatt:
- Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
- En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag Romerike Historielag. Skedsmo Historielag har egne lokaler i annen etasje i samme hus.
- Sten skole, opprinnelig fra 1844 ble revet i 1919. Ny bygning fra 1904 er intakt, men ikke lenger i bruk som skole.
- Kommunelokalet fra 1919 ble bygd med materialer fra gamle Sten skole da denne ble revet. Kommunelokalet er også i annen bruk i dag.
- Skedsmo Sparebanks lokale Tingvoll, bygd 1930, disponeres av ulike foreninger.
Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler.
Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
Elever ved Sten skole lytter til 17. mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.
Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra 1940.
Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen 1956.
Rundt kirken finner vi også en god del andre ting av interesse:
- Olavsstatuen av Olav Digre. Han slo først raumerne ved Nitja i 1022, og deretter vant han slaget ved Stiklestad i 1030. Bautaen ble først reist på Hellerudsletta i 1934, men flyttet til Skedsmo kirke ved dennes 800-årsjubileum i 1980.
- Steiner fra førkristen tid flankerer bautaen, se Tavle om steiner Skedsmo
- Milestein for pilgrimsleden til Nidaros, se Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke.
- Bauta over Eidsvoldmannen Peter Blankenborg Prydz.
- Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz.
Mer om Skedsmokorset
Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde tidlig en alternativ sentrumsdannelse til kirkeområdet, bare en kilometer unna. Her var det livlig trafikk i begge retninger. Veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Men navnet Skedsmo er enda eldre. Det kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.
Motstandsarbeidet under andre verdenskrig er omtalt under Milorgaktivitetene i Skedsmo. Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I 2020 antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.
Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.
Berger sandtak
Ved Berger nordøst for tettbebyggelsen har det siden istiden ligget igjen et ra med store grusforekomster. Les mer om dette under Sandtakene på Berger i Skedsmo. Rett ved Berger ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. Les mer om geoparken her: Geoparken i Skedsmo kommune.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave. Oslo 1972.