Skjærstad (gård i Harstad)

Skjærstad ligger på vestsiden av Kasfjorden i Harstad. Den grenser mot Kvæfjord kommune, og med sine 102 mål innmark og 6000 mål utmark er den en storgård i nordnorsk sammenheng. Gården er et gammelt handelssted fra siste halvdel av 1800-tallet som rundt 1900 nådde betydelige dimensjoner. Foretaket var først og fremst basert på oppkjøp, foredling og omsetning av sild, torsk og sei. Og der fiskerne leverte sin fangs, var det også mulighet til å gjøre nødvendige innkjøp. Dette skapte muligheter for landhandel. Gården hadde eget notbruk og drev produksjon av klippfisk som ble ført til Bergen. Det ble også drevet med husdyrhold på gården til begynnelsen av 1950-tallet. Først på den tiden kom det elektrisk strøm til bygda.

Skjærstad
Skjærstad gård.jpg
Foto: Gunnar Reppen (2012).
Alt. navn: Skjerstad
Fylke: Troms og Finnmark
Kommune: Harstad
Gnr.: 91
Bnr: 2
Adresse: Nupenveien 988
Sildoljefabrikken på Skjærstad gård før restaureringen 1996.
Foto: Sør-Troms Museum
Butikken på Skjærstad gård.
Foto: Bente Christensen (1987.).
Brygga på Skjærstad gård.
Foto: Bente Christensen (1987.).
Kjærran husmannsplass på Skjærstad.
Foto: Bente Christensen. (1987).

Bygninger på gården

  • Hovedhus fra 1860
  • Stabbur
  • Eldhus
  • Sjå (inkludert utedoer)
  • Dukkehus
  • Hønsehus
  • Fjøs fra 1980)
  • Uthus/lagerbygning (på grunnmuren til det gamle fjøset)
  • Nytt bolighus (1989)
  • Museum
  • Torvkjeller
  • Butikk
  • Tjærran husmannsplass
  • Brygge fra 1880
  • Sildoljefabrikk fra 1922

Folkene på gården

Skjærstads gårdshistorie fra 1660-årene er nøye beskrevet i Trondenes bygdebok. Normann-slekta som har eid gården i moderne tid har sitt opphav i Simon Kildal Normann (1822-1895) fra Røkenes og hans kone Maren Anna Nikolaysdtr. Norman, datter av Nicolai Norman som eide både Ytre Elgsnes og Skjærstad.

Skjærstad ble videreført av deres sønn Jacob Parelius Normann (1853-1925) som var gift med Sofie Amalie Thyholdt (1855-1914). Deres nest yngste datter Sofie Amalie Thyholdt Normann (1895-1982) ble gift med sin tremenning Eivind Christensen, Han var sønn av Knut Moe Christensen og Karen Margrete Normann (datter av innehaver av Nergården på Røkenes Theodor Normann.)

I 1917 overdro Jacob P. Normann gården og handelen til svigersønnen Eivind Christensen og datteren.


Da, Jacob P. Normann Christensen senior (1918-1990), overtok gården på odel i 1976, måtte det ny fjøs til, for igjen å begynne med husdyr. Han hadde imidlertid problemer med å få lån/tilskudd fra Landbruksbanken, som syntes han var vel gammel til å begynne som bonde! (Han jobbet i alle år i fiskerinæringen, for et fiskeeksportfirma med hovedsete i Bergen). Han drev med gjess, litt høns og griser til ny-fjøset stod ferdig i 1980 og han begynte med sauehold. Han var gift (i 1946) med Aase Grøset Christensen (1913-1999) fra Bærum. De traff hverandre i hans venn, Thor C. Conradis, og hennes kusines, Rigmor Holts bryllup i 1943 (Rigmors mor, Hallgerd, var datter av Lars Mikal Hansen, Kulseng gård og søster til Leif Kulseng, Røkenes). Hun var en utrolig omstillingsdyktig kvinne: fra først storbydame og yrkeskvinne gjennom mange år, til å følge sin mann til en bondegård i Nord-Norge, og de første to årene være med ham under Lofotfisket i Henningsvær, til på sine gamle dager å bli sauebondekone på Skjærstad - en jobb hun gikk 100% opp i.

Jacob P. Normann Christensen senior restaurerte hovedhuset og de andre bygningene, i tillegg til å få bygget nytt fjøs. Han hadde stor sans for å ivareta gårdens tradisjoner og oppførte derfor en egen bygning (gårdsmuseum) for å oppbevare eldre gjenstander fra gården. Han fikk også anlagt vei opp på fjellet for lettere å kunne utnytte skog og utmark til å hugge og få ned ved. Et asfaltverk fikk ta ut grus på eiendommen.

Egen butikk og sildoljefabrikk

Christensen fikk bygd egen butikk ved hovedveien (tidligere hadde denne vært i kjelleren på hovedhuset), og sildoljefabrikken nede i fjæra, tegnet av ingeniør Agnar Kaarbø i Harstad. En av hoveddelene i produksjonen, en kombinert kontinuerlig koker og presse, var også hans konstruksjon. Da sildeinnsigingen var uforutsigbar og det ikke var elektrisk strøm, ble det slutt på produksjonen i 1928 og ble senere museum.

Skjærstad Sildoljefabrikk er landets eneste komplett bevarte sildoljefabrikk fra begynnelsen av 1900-tallet. Fabrikken ble åpnet i 1922, og var i drift i seks år, da den gikk konkurs. Bygningen er 8 x 12 meter. Fabrikken ble renovert og fredet i 1996 og er nå en del av Sør-Troms Museum.

Vanskelige tider

I 1920-åra og 1930-åra var vanskelige tider for utkant-Norge, spesielt i Nord-Norge. «Det store hamskiftet» i nasjonal sammenheng, fra midten av 1800-tallet, omfattet i liten grad Nord-Norge. I tillegg kom de generelt dårlige tidene i 1920- og 1930-åra. Det var lite penger i omløp slik at det meste av mat og klær ble produsert på gården. Så selv om en hører om tjenerskap og at gården hadde en bebodd husmannsplass, var det magre tider, også for gårdens eier. Likevel ble det råd med at sønnene Jacob og Jan kunne gå på middelskolen i Harstad. De bodde da hos sin tante – Maren Holst, kona til Kristian HolstSama.

Turist- og kursvirksomhet

Gården ble i 1989 overført på odel til, Jacob P. Normann Christensen junior (f. 1950). Han fortsatte vedlikeholdsarbeidet av boligmassen på gården. Han driver (2010) gården på heltid: har gjennomsnittlig 150 sauer pr år, hvorav halvparten er villsauer. Han hugger og selger ved. I 2008 ble hovedhuset restaurert, blant annet ble det installert moderne kjøkken og 13 overnattingsplasser. Dette for å satse på turist- og kursvirksomhet (bl.a gjennom turistformidleren «Din tur»). De tre stuene egner seg også ypperlig som selskapslokale. Brygga er også restaurert til bruk for fisketuristene, og to båter står til deres disposisjon.

Skrivemåten av navn

  • Da Ole Norman, Elgsnes fikk kongeskjøte på gården i 1787 het den «Schierstad». På grunn av navneforveksling med Skjerstad kommune i Salten, ble den offisiele skrivemåten Skjærstad.
  • Ofte er det tvil om stavemåten i slektsnavnet Normann (Norman). Det er her snakk om to slekter som skriver seg forskjellig. Norman-slekta kommer fra Elgsnes og Normann fra Røkenes og Skjærstad.

Kilder

  • Informasjon fra Bente Christensen 2009.
  • Trygve Lysaker: Trondenes bygdebok – Gårdshistorie. Harstad 1956
  • Nettsider om Skjærstad gård [1]