Slektshistoriske kilder: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsaklig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper|fogderegnskapene]] mye brukt. | '''[[Slektshistoriske kilder]]''' er [[kilder]] som benyttes i arbeidet med [[slektshistorie]] (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten [[muntlige kilder]], [[kirkebøker]], [[folketellinger]] og [[manntall]]. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsaklig i [[Digitalarkivet]]. Andre kilder, som [[skifteprotokoller]], [[pantebøker]] og [[tingbøker]] kan være vel så nyttige. For [[1600-tallet]] er [[lensregnskaper|lensregnskapene]] og [[fogderegnskaper|fogderegnskapene]] mye brukt. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Slektshistoriske kilder]] | ||
Sideversjonen fra 10. jan. 2008 kl. 23:41
Slektshistoriske kilder er kilder som benyttes i arbeidet med slektshistorie (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten muntlige kilder, kirkebøker, folketellinger og manntall. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsaklig i Digitalarkivet. Andre kilder, som skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være vel så nyttige. For 1600-tallet er lensregnskapene og fogderegnskapene mye brukt.