Slektshistoriske kilder
Slektshistoriske kilder er kilder som benyttes i arbeidet med slektshistorie (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten muntlige kilder, kirkebøker, folketellinger og manntall. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i Digitalarkivet. Andre kilder, som skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være vel så nyttige. For 1600-tallet er lensregnskapene og fogderegnskapene mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.
I artiklene om de enkelte kildetypene, som det lenkes til fra denne artikkelen, står det mer informasjon som kan være til nytte for å få mest mulig ut av kilden, bli kjent med fallgruver og så videre. Se også klausulering for en oversikt over hvor lenge forskjellige typer materiale er sperra for innsyn.
Folketellinger
En folketelling gir et øyeblikksbilde av tilstanden i en husholdning på telletidspunktet. Norske folketellinger frem til 1900 er frigitt og digitalisert. Senere folketellinger er publisert uten navn. De kan være nyttige redskaper for gårds- og lokalhistorikere, mens slektsforskere må vente til hundre år etter at tellingen ble avholdt før navn publiseres.
I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.
Manntall
Et manntall er enten en oversikt over stemmeberettigede ved et valg (valgmanntall) eller en oversikt over skattepliktige (skattemanntall). Manntallet gir normalt opplysninger om navn, fødselsdato og bosted.
Kirkebøker
En kirkebok er en protokoll hvor kirkelige handlinger er registrert. De viktigste handlingene er dåp, konfirmasjon, ektevigsel og begravelse. Dette betyr at man gjennom en kirkebok kan få basisopplysningene om en person, samt navn på nære slektninger. I tillegg inneholdt kirkebøkene til forskjellige tider kolonner for koppevaksinering, inn- og utflytting fra sognet og andre opplysninger som kan være av betydning for slektsgranskere.
Pantebok
En pantebok er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.
Skifteprotokoll
Skifteprotokollen er registreret over skifterettens handlinger, det vil si overdragelser av eiendom i forbindelse med deling av bo ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs. Protokollene inneholder oversikter over en persons arvinger.
Tingbøker og andre rettskilder
En tingbok er en protokoll fra laveste rettsinstans, med sorenskriver eller byfogd som dommer. Bøkene kan både gi innblikk i enkeltpersoners livsløp og i deres slektsforhold. De ble påbudt i 1633, men seriene starter de fleste steder noe senere. På 1700-tallet ble det laget egne protokoller for enkelte oppgaver. Tingbøker ble ført fram til mellomkrigstida.
I tillegg til de regulære tingbøkene hadde man ekstrarettsprotokoller som ble under rettsmøter utafor vanlig tingsted eller -tid. Ekstrarett ble påbudt i alle straffesaker i 1796. Både forhør og rettsforhandlinger ble innført i protokollene, og de kan derfor inneholde svært mye informasjon om en persons liv.
For de som ble dømt til tukthus, fengsel eller straffarbeid kan det finnes tilgjengelig materiale i form av fange- og karakterbøker og i noen tilfeller bilder i fangealbum.
Emigrantmateriale
Emigrantprotokoller, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerlister for skip.
Passprotokollene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.
Skoleprotokoller
Skoleprotokoller kan gi informasjon om slekt, men er ofte viktigst for å få opplysninger om enkeltpersoner. Noe materiale finnes på Digitalarkivet; ellers befinner det seg hovedsakelig i kommunale eller interkommunale arkiv. Det er normalt 60 til 80 års klausulering av materialet.
Helsemateriale
Kilder fra helsevesenet er underlagt spesielt strenge regler for personvern. Det finnes allikevel noe eldre materiale på Digitalarkivet. Et spesielt tilfeller er vaksinasjonslister. Disse gir lite slektsinformasjon, men kan være til nytte fordi man får vite bosted på en gitt dato.
Fattigvesenet
Materiale fra fattigvesenet er normalt tilgjengelig etter 80 år. Her kan man finne opplysninger om personer som kan være vanskelige å finne andre steder. Spesielt hjemstavnsprotokollene er en viktig slektshistorisk kilde. Hensikten med disse var å avgjøre hvilken kommune søkeren var hjemmehørende i, og derfor oppgis ofte en rekke bosteder og famiilieopplysninger.
Sekundærkilder
Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom Forside:Bibliografi finner du innganger til slik litteratur.