Slektshistoriske kilder

Slektshistoriske kilder er kilder som benyttes i arbeidet med slektshistorie (slektgransking, genealogi). De mest brukte slektshistoriske kildene er, foruten muntlige kilder, kirkebøker, folketellinger og manntall. Dette skyldes ikke minst at kirkebøkene og mange av folketellingene er tilgjengelige på internett, hovedsakelig i Digitalarkivet. Andre kilder, som skifteprotokoller, pantebøker og tingbøker kan være vel så nyttige. For 1600-tallet er lensregnskapene og fogderegnskapene mye brukt. I tillegg til disse primærkildene finnes det også mange sekundærkilder, som gårds- og slektshistoriske verk, tidsskrifter, personalhistoriske verk med mer.

Folketellinger

En folketelling gir et øyeblikksbilde av tilstanden i en husholdning på telletidspunktet. Norske folketellinger frem til 1900 er frigitt og digitalisert. Senere folketellinger er publisert uten navn. De kan være nyttige redskaper for gårds- og lokalhistorikere, mens slektsforskere må vente til hundre år etter at tellingen ble avholdt før navn publiseres.

I slektsforskning er det viktig å være klar over at folketellingene ikke gir opplysninger utenom telletidspunktet. Barn som ble født etter en folketelling og døde før den neste vil således aldri være registrert, og ut- og innflyttinger blir ikke angitt.

Kirkebøker

En kirkebok er en protokoll hvor kirkelige handlinger er registrert. De viktigste handlingene er dåp, konfirmasjon, ektevigsel og begravelse. Dette betyr at man gjennom en kirkebok kan få basisopplysningene om en person, samt navn på nære slektninger. I tillegg inneholdt kirkebøkene til forskjellige tider kolonner for koppevaksinering, inn- og utflytting fra sognet og andre opplysninger som kan være av betydning for slektsgranskere.

Manntall

Et manntall er enten en oversikt over stemmeberettigede ved et valg (valgmanntall) eller en oversikt over skattepliktige (skattemanntall). Manntallet gir normalt opplysninger om navn, fødselsdato og bosted.

Pantebok

En pantebok er en samling tinglyste dokumenter som vedrører eiendom. Dokumentene vil inneholde enkelte personopplysninger, og kan gi oversikt over slektsforhold samt opplysninger om de enkelte personer.

Skifteprotokoll

Skifteprotokollen er registreret over skifterettens handlinger, det vil si overdragelser av eiendom i forbindelse med deling av bo ved dødsfall, skilsmisse eller konkurs. Protokollene inneholder oversikter over en persons arvinger.

Tingbøker og andre rettskilder

En tingbok er en protokoll fra laveste rettsinstans, med sorenskriver eller byfogd som dommer. Bøkene kan både gi innblikk i enkeltpersoners livsløp og i deres slektsforhold. De ble påbudt i 1633, men seriene starter de fleste steder noe senere. På 1700-tallet ble det laget egne protokoller for enkelte oppgaver. Tingbøker ble ført fram til mellomkrigstida.

I tillegg til de regulære tingbøkene hadde man ekstrarettsprotokoller som ble under rettsmøter utafor vanlig tingsted eller -tid. Ekstrarett ble påbudt i alle straffesaker i 1796. Både forhør og rettsforhandlinger ble innført i protokollene, og de kan derfor inneholde svært mye informasjon om en persons liv.

Emigrantmateriale

Emigrantprotokoller, som egentlig er utreiseprotokoller som dekker både emigrasjon og utenlandsbesøk av kortere varighet, gir oversikt over mange av utvandrerne. En finner også utvandrerlister og passasjerslister for skip.

Passprotokollene gir oversikt over både utenlands og innenlands pass. De kan inneholde oversikt over utstedte, innleverte og kontrollerte pass.

Sekundærkilder

Sekundærkilder, det vil si bearbeida materiale som bygdebøker, slektsbøker og annet, er også viktige i slektsforskerarbeid. Gjennom Forside:Bibliografi finner du innganger til slik litteratur.