Slepen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Sleben''' var tidligere et ladested som omfattet kystlinjen fra Asker ved grensen til Røyken og til Bærum ved grensen til Oslo med øyene utenfor. Navnet skriver seg fra ...)
 
m (Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt»)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Sleben''' var tidligere et ladested som omfattet kystlinjen fra [[Asker]] ved grensen til [[Røyken]] og til Bærum ved grensen til [[Oslo]] med øyene utenfor.  
{{Infoboks gard
| målform      =
| bgfarge      =
| navn          = Slepen
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      = Sleben
| førstnevnt    =
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          =
| sokn          =
| kommune      = [[Asker kommune|Asker]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          =
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          =
| gateadr      =
| postnr        =
}}
'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya (Asker)|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ([[norrønt]]), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)|Slependen]].


Navnet skriver seg fra tiden da det vinterstid gikk en transportvei med hest og slede fra Asker til [[Christiania]] over fjordisen. «Enden» av ''Slepa'' ble kalt ''Sleben'', senere Slependen.
Slepen var [[ladested|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref>


==Litteratur==
*Marthinsen, Liv og Harald Winge: ''Asker og Bærum til 1840'', Universitetsforlaget (1983). {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011062108398}}
==Referanser==
<references/>
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Slependen]]
[[Kategori:Ladesteder]]
[[Kategori:Tollsteder]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 1. des. 2022 kl. 22:30

Slepen
Alt. navn: Sleben
Fylke: Viken
Kommune: Asker

Slepen (tidligere skrevet Sleben) i Asker er nevnt 1624 som en av flere ødegårder som tilhørte og ble brukt under setegården Nesøya. Gården kan ha vært selvstendig i høymiddelalderen. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og Oslo/Christiania fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av 1800-tallet er Slæbene brukt om strekningen mellom Nesøya og Fornebu.[1] En slepevei som den over isen, het Slæpa (norrønt), og enden av slepeveien ble hetende Slepen, nå kjent som Slependen.

Slepen var lade- og tollsted fra 1600-tallet, underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra Bærum jernverk og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom Røyken og Asker til grensa mellom Bærum og Aker. Som visitører i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i 1759 og Jacob Gran i 1776.[2]

Litteratur

Referanser

  1. Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.
  2. Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», NST, bd XXXIX (2004), s. 380-413.