Stockholm: Forskjell mellom sideversjoner
(→Galleri: Måbødalsulykka) |
|||
| Linje 49: | Linje 49: | ||
Fil:Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.{{byline|Trond Nygård}} | Fil:Stockholmslegasjonen Strandvägen 59.jpg|Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.{{byline|Trond Nygård}} | ||
Fil:Husby T-bane skilt.jpg|Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.{{byline|Trond Nygård}} | Fil:Husby T-bane skilt.jpg|Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.{{byline|Trond Nygård}} | ||
Fil:406. Stockholm. Statsraad Helliesens Bolig - NB bldsa OTO0068 A.jpg|Statsråd [[Henrik Helliesen]]s villa utafor Stockholm.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | Fil:406. Stockholm. Statsraad Helliesens Bolig - NB bldsa OTO0068 A.jpg|Statsråd [[Henrik Helliesen]]s villa utafor Stockholm.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | ||
Fil:391a. Stockholm. Norske Garde. Soldater og Musikkorps - NB bldsa OTO0440 A.jpg|Den norske garde, soldater og musikkorps.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | Fil:391a. Stockholm. Norske Garde. Soldater og Musikkorps - NB bldsa OTO0440 A.jpg|Den norske garde, soldater og musikkorps.{{byline|Ole Tobias Olsen}} | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
Fil:Stockholm Stigbergsgatan.jpg|Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere. | Fil:Stockholm Stigbergsgatan.jpg|Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere. | ||
Fil:Stockholm 7. mai 1945.jpg|7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.{{byline|Aftonbladet}} | Fil:Stockholm 7. mai 1945.jpg|7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.{{byline|Aftonbladet}} | ||
Fil:Minnestein Måbødalen Stockholm.jpg|Minnestein i en park i Kista for [[Måbødalsulykka]], der 16 mennesker omkom.{{byline|KistaChic}} | |||
Fil:Måbødalen minnestein Stockholm.jpg|Minnestein i Kista kyrka.{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Måbødalen tekst Stockholm.jpg|Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.{{byline|Trond Nygård}} | |||
Fil:Måbødalen Kvarnbackaskolan Stockholm.jpg|Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.{{byline|Trond Nygård}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
Sideversjonen fra 8. okt. 2018 kl. 08:04
Stockholm er Sveriges hovedstad. I perioden 1814 til 1905, da Norge og Sverige var i personalunion, var den også hovedstad for det samlede riket.
Unionstida
I unionstida bodde og virka den norske statsrådavdelingen i Stockholm på ministerhotellet på Blasieholmen. Ole Richter, Norges statsminister i Stockholm fra 1884, tok sitt liv på statsministerkontoret i ministerhotellet den 15. juni 1888. Bygningen ble revet i 1911.
I 1871 ble det togforbindelse mellom Kristiania og Stockholm, da siste etappe av Nordvästra stambanan i Värmland sto ferdig. Kongsvingerbanen på norsk side av grensa er en del av denne jernbaneforbindelsen.
I forbindelse med at svenskene oppheva mellomriksloven, som sikra tollfrihet mellom Norge og Sverige, bygde bergenseren Christian Gerhard Sundt (1860-1939) en gardinfabrikk ved Svartviken i daværende Bromma kommune. Fabrikken ble etablert i 1896.
På slutten av unionstida var det også en del norske studenter i Stockholm, blant annet ved Kungliga Tekniska Högskolan. Arkitektene Arnstein Arneberg, Georg Eliassen og Andreas Hesselberg Bjercke studerte alle ved denne høgskolen.
Mellomkrigstida
Oslo-Stockholmsrittet ble arrangert på 1920-tallet, muligens seinere også. Dette var Nordens største landeveisritt på sykkel.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble mye av den norske krigsinnsatsen koordinert gjennom Den norske legasjonen i Stockholm. Rundt 3000 nordmenn flykta til Stockholmsområdet i okkupasjonstida.
Nyere tid
Det norske miljøet i byen er konsentrert rundt Det Norske Samfund (1895), Svensk-norska föreningen (1942) og Kronprinesse Märthas kirke (1976). Leif Ottersen var norsk prest i Stockholm 1961-69.
I bydelen Husby, nordvest for sentrum, er alle gatene oppkalt etter norske byer, landskap og personer.
Norske innflyttere til Stockholm
- Adolf Theodor Boyesen (1823-1916), oppvokst i Aker, tidligere offiser som ble swedenborgsk pastor.
- Gunnar A. Dahl (1921-2003), oppvokst i Trondheim, bygningsingeniør og formann i byggekomiteen for Kronprinsesse Märthas kirke.
- Even Christian Gjestvang (1853-1932), oppvokst på Nes på Hedmarken, flytta til Stockholm i 1890. Ble bl.a. Sveriges største bilimportør.
- Mathias Hansen (1823-1905), født i Moss, Sveriges første hoffotograf.
- Agnes Helena Lindman (1869-1948), oppvokst i Kristiania. Kona til sportsjournalisten Edvard Alexander Lindman (1862-1939). Bodde på Östermalm.
- Søren Christian Justus Monrad (1859-1931), oppvokst i Kristiania. Grosserer og mangeårig styremedlem i Det Norske Samfund.
- Tore Moxness (1903-1976), oppvokst i Trondheim, arkitekt i Stockholm fra 1929, formann i Det Norske Samfund, tegna Kronprinsesse Märthas kirke.
- Cathinka Carin Aletha Peyron f. Due (1839-1892), datter av statsminister i Stockholm Frederik Due, gift med den svenske sjøoffiseren Knut Peyron (1831-1914).
- Gunnar Qvenild (1906-2007), oppvokst i Trondheim, vd i Industrimetoder AB i Stockholm og sterkt engasjert i det norske miljøet i byen (bl.a. Det Norske Samfund og Kronprinsesse Märthas kirke).
- Christian Gerhard Sundt (1860-1938), grunnla Tangens Gardinfabrik ved Alvik, aktiv i Det Norske Samfund.
- Camilla Albertina Antonia Söderström f. Goetz (1862-1933), Christiania-født dame som ble gift med en «skeppsstuvare», bosatt først på Södermalm og deretter i Saltsjöbaden.
- Alice Wallenberg (1858-1956), oppvokst i Kristiania, gift med finansmannen Knut A. Wallenberg.
I tillegg kommer personer som ikke flytta permanent til byen, men som bodde der i mange år. En av disse var fysikeren og meteorologen Vilhelm Bjerknes, som fra 1895 til 1907 var professor ved Stockholms högskola.
Galleri
Kronprins Olav og kronprinsesse Märtha fotografert i Stockholm vinteren 1929, rett før de gifta seg.Foto: Axel Malmström
Foran Even Christian Gjestvangs forretning i Strandvägen. Fotografi fra ca. 1913.Foto: Automobilhistoriska klubben
Strandvägen 59, der den norske legasjonen holdt til ved krigsutbruddet i 1940.Foto: Trond Nygård
Husby T-banestasjon. Stavanger- og Trondheimsgatan er oppkalt etter norske byer.Foto: Trond Nygård
Statsråd Henrik Helliesens villa utafor Stockholm.Foto: Ole Tobias Olsen
Den norske garde, soldater og musikkorps.Foto: Ole Tobias Olsen
Forsikringsselskapet Thule annonserer i tidsskriftet Samvirke nr. 1-2 1903.
Harstad Mandskor på Skansen i Stockholm som sangkoret «De Svenska»s gjester.
Deltakermedalje 6. Nordiska arbetarsångar- och musikerfesten i Stockholm 1972.Foto: Gunnar E. Kristiansen
Estonia-monumentet ved Galärvarvskyrkogården på Djurgården.Foto: Stig Rune Pedersen
Stigbergsgatan 24 i 1961, der den norske kirka ble reist 15 år seinere.
7. mai 1945, andre verdenskrig er slutt. Glade mennesker vinker med svenske og norske flagg.Foto: Aftonbladet
Minnestein i en park i Kista for Måbødalsulykka, der 16 mennesker omkom.Foto: KistaChic
Minnestein i Kista kyrka.Foto: Trond Nygård
Tekst under minnesteinen i Kista kyrka.Foto: Trond Nygård
Kvarnbackaskolan, der 12 av ofrene for Måbødalsulykka var elever.Foto: Trond Nygård
Kilder og litteratur
- Järnvägnet: Banguide (lest 9. desember 2013)
- «Norska Ministerhotellet» på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Det Norske Samfund (hjemmeside)
- Svensk-norska föreningen (hjemmeside)
Se også
Videre lesing
- Adler, Mats: När Norges sak blev vår : Svensk-norska föreningen 1942-1992. Uppsats 60 poäng, Historiska institutionen, Stockholms universitet VT 1992.
- Grimnes, Ole Kristian: Et flyktningesamfunn vokser fram : nordmenn i Sverige 1940-45, Aschehoug 1969. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Korshavn; Håkon Stein: Mange bekker små, 2010 (om den norske kirka).
- Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet : unionens glemte maktarena, 2005.