Tømmerrenne: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(Rettet i tekst.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | {{thumb|Tømmerrenne Femunden-Feragen.jpg|Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på [[fløtningskanalen Femunden-Feragen]].|Henrik Jacob Ielstrup/[[Norsk Skogmuseum]]|1905}} | ||
{{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}} | {{thumb|Tømmerrenne Tistedalen.jpg|Tømmerrenna forbi [[Tistedalsfossen]], bygget i 1909, utført i sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. Den var rundt 900 meter lang med et fall på 70 meter, og videreførte fløtningen i [[Haldenkanalen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]]. Den ble siste gang brukt i fløtningssesongen 1979. Senere revet.|[[Ole-Thorstein Ljøstad]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1982}} | ||
'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt '' | |||
'''[[Tømmerrenne]]''' (også kalt ''fløterenne'') er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som [[isrenne]]r når isen ble skåret i [[isdam]]mene i februar/mars. | |||
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. | Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område. | ||
== Konstruksjon == | == Konstruksjon == | ||
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt | Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdam ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i renna slik at tømmeret ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning). | ||
== Noen tømmerrenner == | == Noen tømmerrenner == | ||
På [[Notodden]] i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er | På [[Notodden]] i [[Telemark]] ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos. | ||
Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang. | Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang. | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros|Røros bergstad og Circumferensen]]. | [[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros|Røros bergstad og Circumferensen]]. | ||
Som en videreføring av [[Haldenkanalen]] ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye [[Tistedalsfossen]] fra [[Femsjøen]] til [[Tista]] i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker. | |||
== Fløtningstunnel == | == Fløtningstunnel == | ||
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. | Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. | ||
{{Utdypende artikkel|Eidet tømmertunnel}} | {{Utdypende artikkel|Eidet tømmertunnel}} | ||
En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum: | En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3 170}} meter lang, og går fra [[Vestvannet (Sarpsborg)|Vestvannet]] til [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Tunnelen stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ble den satt i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]]. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Sideversjonen fra 5. jul. 2022 kl. 16:45
Tømmerrenne (også kalt fløterenne) er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Noen få steder skal det være tømmerrenner som også ble brukt som isrenner når isen ble skåret i isdammene i februar/mars.
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Konstruksjon
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdam ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i renna slik at tømmeret ikke stoppet opp. På strekninger hvor Engebret Soot laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).
Noen tømmerrenner
På Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4 193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.
Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.
Fløtningskanalen Femunden-Feragen har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen.
Som en videreføring av Haldenkanalen ble det anlagt en rundt 900 meter lang tømmerrenne i jern ned den 70 meter høye Tistedalsfossen fra Femsjøen til Tista i 1909. Renna var laget av sammenklinkete jernplater med U-formet tverrsnitt, båret av jernbukker.
Fløtningstunnel
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag.
Utdypende artikkel: Eidet tømmertunnel
En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og går fra Vestvannet til Visterflo i Sarpsborg kommune, slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye Sarpefossen som knuste mye tømmer. Tunnelen stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift ble den satt i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til Fredrikstad.
Idag
Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet.
Kilder
- Tømmertunnelen mellom Vestvannet og Visterflo, med bilder
- Tømmerrenna - en verdensarv, på prosjektet Grenselandet
- Langtjønna landskapsvernområde, Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia
- Unik tunnel, Fredrikstad Blad, 3. juni 2006