Thor Olsen (1786–1868)
Thor Olsen (født 1786 i Nes på Romerike, død 1868 i Christiania) var en kjøpmann, kunstmesen og legatstifter.
Bakgrunn
Thor Olsen var sønn av husmann og urmaker Ole Amundsen og hans andre kone Helga Torsdatter på plassen Bråten, soom faren hadde hatt fra rundt 1770 og som også ble kalt Urmakerbråten etter farens virke. Faren var noe påpass uvanlig som en noe formuende husmann, da det ble holdt skifte etter at hans første kone Mari Nilsdatter døde i 1781, hadde han en formue på 100 riksdaler.
Virke
Hans karriere i Christiania begynte i 1811 i med ansettelsen som kramboddreng hos kjøpmann Christian Olsen i Grensen, og i 1813 startet han sin egen virksomhet i Skippergata, og denne ble stadig utvidet. Ti år senere hadde han en formue på 20 tusen speciedaler.
I 1823 kjøpte han Sørenga av Ludvig Stoud Platou som da var eier og beboer av Oslo ladegård. To år senere fikk han satt opp en arklåve her og etablerte slik sin løkkeeiendom her. Etter hans død ble denne kjøpt av NSB for jernbaneformål, og arklåven ble revet i 1962.
I 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård, eller palé) i Dronningens gate 16. Gården ble særlig utsmykket med bilder av Peder Balke (1804-1887). Disse bildene er i dag i Oslo bymuseum.
Politisk arbeid
Han ble i 1837 valgt inn i Christianias første bystyre, blant initiativtakerne til etableringen av Oslo Børs og satt i byggekomiteene for Det kongelige slott og Christiania Theater.
Han satt også i byens første gatenavnkomité, sammen med Johan Sebastian Welhaven og Christian Christoph Andreas Lange.
Sosialt arbeid
Han ga store bidrag til sosiale tiltak, blant annet var han en avgjørende finansiell bidragsyter til Vaterland børneasyl og ga dette i 1847 den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10 på Vaterland sammen med et større pengebeløp som senere ble økt. Virksomheten lå på Vaterland fram til 1933 da den flyttet til Sandakerbakken og byttet navn til Thor Olsens stiftelse, i dag Thor Olsens barnhage, en stor barnehagevirksomhet med 14 avdelinger i Bydel Sagene.
MInne
Thor Olsens gate som går mellom Akersgata til Fredensborgveien i hovedstaden ble i 1877 oppkalt etter ham, etter at den fra 1871 hadde navnet Wexels' gate etter kapellan Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866).
Kilder
- Thor Hexeberg: Nes på Romerike. 3: Gardshistorie, 1964, side 68-69 Digital versjon på Nettbiblioteket