Thor Olsen (1786–1868)

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk
Thor Olsen
Foto: Claus Peter Knudsen/Oslo Museum (1860-1868).

Thor Olsen (født 1786 i Nes på Romerike, død 1868 i Christiania) var kjøpmann, kunstmesen og legatstifter.

Bakgrunn

Thor Olsen var sønn av husmann og urmaker Ole Amundsen og hans andre kone Helga Torsdatter på plassen Bråten, som faren hadde hatt fra rundt 1770 og som også ble kalt Urmakerbråten etter farens virke.

Faren var noe såpass uvanlig som en noe formuende husmann. Da det ble holdt skifte etter at hans første kone Mari Nilsdatter døde i 1781, hadde han en formue på 100 riksdaler.

Virke

Hans karriere i Christiania begynte i 1811 i med ansettelsen som kramboddreng hos kjøpmann Christian Olsen i Grensen, og i 1813 startet han sin egen virksomhet i Skippergata, og denne ble stadig utvidet. Ti år senere hadde han en formue på 20 tusen speciedaler.

ArklåvenThor Olsens løkke, oppført 1825. I den laveste delen til høyre av låven var kjeglebanen. Saxegården i bakgrunnen. Arklåven revet i 1962.
Foto: Anders Beer Wilse (1904).

Han giftet seg 20. juli 1821 i Aker med Elisabeth Aamodt fra Sørkedalen (1795-1847). Ekteskapet var barnløst.

I 1823 kjøpte han Sørenga av Ludvig Stoud Platou som da var eier og beboer av Oslo ladegård. To år senere fikk han satt opp en arklåve her og etablerte slik sin løkkeeiendom her. I tilknytning til arklåven ble det bygget en kjeglebane og denne skal ha vært byens fineste. Etter hans død ble løkkeeiendommen kjøpt av NSB for jernbaneformål, og arklåven ble revet i 1962.

I 1829 kunne han bygge sin egen forretningsgård, eller palé i Dronningens gate 16. Gården ble særlig utsmykket med bilder av Peder Balke (1804-1887). Disse bildene er i dag i Oslo bymuseum.

Han var også et svært aktivt og pådrivende medlem av det eksklusive «Skydeselskabet Christian Augusts Venner» som hadde skyteøvelser på Helverschous løkke gjennom mer enn 50 år. Blant de mange som søkte om medlemskap, men som ikke ble antatt var Henrik Wergeland, til tross for at han hadde diktet en sang for skyteselskapet. Skyteselskapet ble oppløst året etter at Olsen døde.

Politisk arbeid

Han ble i 1837 valgt inn i Christianias første bystyre, og tok initiativ til byggingen av den nye bygningen til Oslo Børs og satt i byggekomiteene for Det kongelige slott og Christiania Theater.

Han satt også i byens første gatenavnkomité, sammen med Johan Sebastian Welhaven og Christian Christoph Andreas Lange.

Sosialt arbeid

Tomtegata 10, som huset barneasylet fra 1847 og til 1933.
Foto: Oslo Museum (1920).

Han ga store bidrag til sosiale tiltak, blant annet var han en avgjørende finansiell bidragsyter til Vaterland børneasyl. Etter at han ble enkemann i 1847 ga han barneasylet den såkalte Tomtegården i Tomtegata 10 på Vaterland sammen med et større pengebeløp som senere ble økt og avsatt i et legat etter hans død.

Virksomheten lå på Vaterland fram til 1933 da den flyttet til Sandakerbakken og byttet navn til Thor Olsens stiftelse, i dag Thor Olsens barnhage, en stor barnehagevirksomhet med 14 avdelinger i Bydel Sagene.

Minne

Thor Olsens gate som går mellom Akersgata til Fredensborgveien i hovedstaden ble i 1877 oppkalt etter ham, etter at den fra 1871 hadde navnet Wexels' gate etter kapellan Wilhelm Andreas Wexels (1797–1866).

Kilder

Eksterne lenker