Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Dagens skytebane
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| (35 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Trondenes Skytterlag.jpg|Fra standplassen på lagets skytebane, Heggenkollen.|Gunnar Reppen 2009 | <onlyinclude>{{thumb|Trondenæs Skytterlag.png|Skytterlagets fane ble innviet i 1890|Ukjent 1975}}</onlyinclude>{{thumb|Trondenes Skytterlag.jpg|Fra standplassen på lagets skytebane, Heggenkollen.|[[Gunnar Reppen]] (2009)}}{{thumb høyre|Anna Bertheussen.jpg|[[Anna Bertheussen]] (1861-1925) – en fremtredende kvinne i Harstad – med sitt Krag-Jørgensen-gevær viser at det også fantes kvinner i skytterlaget.|Magdalena Normann.}} | ||
<onlyinclude>'''[[Trondenes Skytterlag]]''' ble stiftet [[17. mai]] [[1875]], og er med dette et av de eldste skytterlag ikke bare i [[Nord-Norge]], men i hele landet. For å sette lagets historie i perspektiv, kan det nevnes at det en gang hadde sin skytterbane der [[Harstad torv|Torvet]] i dag ligger; ([[Harstadsjøen]] som det kaltes den gangen). Da var det bare et par hus og noen få båtnaust på stedet. At laget fikk navnet Trondenes Skytterlag var naturlig, da kommunen den gang het Trondenes. </onlyinclude> | |||
<onlyinclude>'''[[Trondenes Skytterlag]]''' ble stiftet [[17. mai]] [[1875]], og er med dette et av de eldste skytterlag | |||
I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i [[1936]] var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. | <onlyinclude>I etableringsåret ble det løsnet 1220 skudd, mens tallet i [[1936]] var 41 385. Dette året hadde laget 421 aktive skyttere og var da det største i Nord-Norge, og antakelig nr. 6 eller 7 i hele landet. </onlyinclude> | ||
Laget arrangerte landsskytterstevne i [[1905]] og [[1946]]. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong [[Haakon VII]] besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på [[Heggenkollen]].</onlyinclude> | <onlyinclude>Laget arrangerte landsskytterstevne i [[1905]] og [[1946]]. Stevnet 1946 fikk en ekstra tiltrekning idet Hans Majestet Kong [[Haakon VII]] besøkte stevnet og personlig delte ut Kongepokalen. Denne Kongepokalen var blitt mottatt til det planlagte Landsskytterstevnet i 1940, men på grunn av krigen ble den gravd ned på [[Heggenkollen]].</onlyinclude> | ||
== Mange kjentfolk har vært formenn == | == Mange kjentfolk har vært formenn == | ||
Blant godt kjente harstadfolk fra historien har disse vært formenn samtidig som de var aktive skyttere: | Blant godt kjente harstadfolk fra historien har disse vært formenn samtidig som de var aktive skyttere: | ||
{| class="wikitable" style="font-size: 95%" | |||
* | |- valign="top" | ||
*1893-95 | | | ||
* | *John K Simonsen 1875 | ||
*1913-19 | *[[Rikard Kaarbø]] 1876-78 | ||
* | *Hans M Jacobsen 1879-83 | ||
*1931-32 | *L. J. Drotningshaug 1884 | ||
*1933-34 | *Hans M Jacobsen 1885 | ||
* | *N. Fausche 1886 | ||
* | *J. Fossum 1887-88 | ||
*1956 | *H. Myrseth 1889 | ||
*J. Fossum 1890 | |||
*[[Peter Oluf Klinge|P.O. Klinge]] 1891-92 | |||
*[[Knut M. Saue|K. M. Saue]] 1893-95 | |||
*Leif H. Kulseng 1896 | |||
*Olav Welde 1897 | |||
*[[Knut M. Saue|K. M. Saue]] 1898-99 | |||
*J. M. Wågen 1900 | |||
|| | |||
*[[Johan Dahl (1859–1918)|Johan Dahl]] 1901-02 | |||
*Richard Mathisen 1903-04 | |||
*Andr. Fuhr 1905-06 | |||
*Hilberg K. Seljestad 1907 | |||
*Hans Alstad 1908 | |||
*[[Nicolai Bardal|N. Bardal]] 1909 | |||
*[[Jentoft Ness]] 1910 . | |||
*Chr. Fjeld 1911 . | |||
*[[Jentoft Ness]] 1912 . | |||
*Nils A. Hunstad 1913-19 . | |||
*Harald Sandtorv 1920 | |||
*Andr. Stene 1921 | |||
*Alb. Heimdal 1922 | |||
*Harald Anthonsen 1923 . | |||
*Andr. Fuhr 1924-27 | |||
|| | |||
*[[Nils J. Hunstad]] jr. 1928-29 | |||
*Andr. Fuhr 1930 | |||
*Bertram Olsen 1931-32 | |||
*Klaus Voldstad 1933-34 . | |||
*Morten Lundberg 1935 | |||
*Benjamin Munkebye 1936 . | |||
*[[Leif Bothner]] 1937 . | |||
*Klaus Voldstad 1938-53 . | |||
*Odd Ytterstad 1954-55 | |||
*Edvin B. Schjelderup 1956 . | |||
*[[Arne Listau]] 1957 . | |||
*Hans Knudsen 1958-62 . | |||
*Knut Kristoffersen 1965 . | |||
*Thomas Arntzen 1966-67 . | |||
*[[Harald Isachsen]] 1968-71 . | |||
|| | |||
*Odd Køhl 1972-74 . | |||
*Oddmund Danielsen 1975-80 . | |||
*Tore Christoffersen 1981-83 . | |||
*Odd Bull 1984-86 . | |||
*Magne Skogstad 1987-88 . | |||
*Olav Melaa 2000-02. | |||
*Oddmund Theodorsen 2003- | |||
|} | |||
== Skyttere som har utmerket seg i konkurranser == | == Skyttere som har utmerket seg i konkurranser == | ||
| Linje 34: | Linje 81: | ||
:- Nils Hunstad, sen (snekkermester) | :- Nils Hunstad, sen (snekkermester) | ||
:- Hilb. Seljestad, | :- Hilb. Seljestad, | ||
:- [[Nils Hunstad]] | :- [[Nils J. Hunstad]], | ||
:- Carl Erichsen, (generalmajor) | :- Carl Erichsen, (generalmajor) | ||
:- [[Carl Gustav Fleischer]], (generalmajor) | :- [[Carl Gustav Fleischer]], (generalmajor) | ||
| Linje 50: | Linje 97: | ||
Da Norges våpenføre ungdom ble satt på prøve i [[1940]], viste det seg at skyteferdigheten tilfredsstilte kravene, og at nettopp denne soldatdisiplinen var høyt skattet i Hæren. Fienden fikk stor respekt for de norske skyteferdigheter, den lå høyere enn hos våre motstandere, til tross for at disse den gang var ansett som verdens best utdannede soldater. | Da Norges våpenføre ungdom ble satt på prøve i [[1940]], viste det seg at skyteferdigheten tilfredsstilte kravene, og at nettopp denne soldatdisiplinen var høyt skattet i Hæren. Fienden fikk stor respekt for de norske skyteferdigheter, den lå høyere enn hos våre motstandere, til tross for at disse den gang var ansett som verdens best utdannede soldater. | ||
I 1940 skulle skytterlaget egentlig arrangere Landsskytterstevnet. Krigen satte imidlertid en stopper for det. I stedet ble det en annen skyting, og skytterlaget under ledelse av formann Klaus Voldstad skulle vise seg | I 1940 skulle skytterlaget egentlig arrangere Landsskytterstevnet. Krigen satte imidlertid en stopper for det. I stedet ble det en annen skyting, og skytterlaget under ledelse av formann Klaus Voldstad skulle vise seg å få en fremtredende rolle i de første ukene etter [[9. april]] [[1940]]. | ||
Dette bekreftes i heftet ''Harstad i krig : april - juni 1940'', av [[Aage Chrf. Torød]]: | Dette bekreftes i heftet ''Harstad i krig : april - juni 1940'', av [[Aage Chrf. Torød]]: | ||
| Linje 61: | Linje 108: | ||
Men det var ikke bare mitraljøsepostene og oppsynsskipet som tok opp kampen mot flyene. Det forekom også flere tilfeller hvor folk med vanlige Kragrifler skjøt mot flyene på egen hånd.}} | Men det var ikke bare mitraljøsepostene og oppsynsskipet som tok opp kampen mot flyene. Det forekom også flere tilfeller hvor folk med vanlige Kragrifler skjøt mot flyene på egen hånd.}} | ||
== Landsskytterstevnet 1946 == | |||
{{thumb|To konger.JPG|[[Haakon VII]] og Harstads kommunistiske ordfører, [[Sigurd Simensen]] under Landsskytterstevnet i 1946|Ukjent}} | |||
Trondenes Skytterlag arrangerte sitt første landsskytterstevne i [[1905]]. På grunn av de spente sikkerhetsforholdene i landet ble deltakelsen liten. Også på grunn av at flere skyttere var innkalt til grensevakt dette året. Neste gang laget skulle få dette arrangementet var i [[1940]]. Men da kom krigen og satte en stopper for all slags sport, og skyttersporten i særdeleshet. | |||
Stevnet i 1946 ble et stort arrangement for del lille byen, men det ble glimrende gjennomført, takket være et samlet næringsliv, militære mannskaper, kommunen og godt organisert styring av de ulike leddene som hadde sine spesifikke oppgaver. Man hadde en hovedkomité, skytekomité, banekomité, finanskomité, innkvarteringskomité, skytekortkomité, utferdskomité, to festkomiteer, trafikkomité og restaurantkomité. | |||
En ekstra spiss på arrangementet var det at H-M. kong [[Haakon VII]] var til stede siste skytterdag og delte ut kongepokalen til vinneren, Bjarne Sjulsen fra [[Kongsberg]]. Stevnets president var generalmajor [[Arne Dagfin Dahl]]. Hovedkomiteen for stevnet var: | |||
*Klaus Voldstad, formann | |||
*Edvin B. Schjelderup, nestformann | |||
*Benjamin Munkebye | |||
*Rolf Framnes | |||
*Fredrik Nilsen | |||
*Herulf Kristiansen | |||
== Lagets skytebaner == | == Lagets skytebaner == | ||
| Linje 66: | Linje 127: | ||
*Lagets første skytebane ble etablert på dr. Schjelderup’s eiendom nede ved sjøen på Seljestad. Året etter ble den flyttet til Seljestadmyra hvor den var i to år. | *Lagets første skytebane ble etablert på dr. Schjelderup’s eiendom nede ved sjøen på Seljestad. Året etter ble den flyttet til Seljestadmyra hvor den var i to år. | ||
*Deretter ble den flyttet til Heggen, så til [[Kulseng]], derpå til Hamnneset hvor den var i fire år. | *Deretter ble den flyttet til [[Heggen (Harstad)|Heggen]], så til [[Kulseng]], derpå til Hamnneset hvor den var i fire år. | ||
*Fra Hamnneset ble banen flyttet til Klubbneset (Torvet) med skyting mot sjøen. | *Fra Hamnneset ble banen flyttet til Klubbneset (Torvet) med skyting mot sjøen. | ||
*Derfra til [[Seljestad]] nedenfor Sivert Thoresens gård, | *Derfra til [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]] nedenfor Sivert Thoresens gård, | ||
*så til [[Sama]] til Søren | *så til [[Sama (Harstad)|Sama]] til [[Søren Hartvigsen]]s eiendom. | ||
*Derfra til Bottenmyra med skyting mot «Slottet». | *Derfra til Bottenmyra med skyting mot «Slottet». | ||
*Videre ble banen flyttet til Sama igjen, til Ole Lind. | *Videre ble banen flyttet til Sama igjen, til Ole Lind. | ||
| Linje 75: | Linje 136: | ||
== Dagens skytebane == | == Dagens skytebane == | ||
I [[1904]] ble nåværende skytebane på Heggenkollen ervervet av enkefru Kaarbø. Det ble bygd skivestativer for 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Likeledes ble det oppført et skytterhus ved standplassen. | I [[1904]] ble nåværende skytebane på [[Heggenkollen]] ervervet av [[Anna Elisabeth Kaarbø|enkefru Kaarbø]]. Det ble bygd skivestativer for 100 m, 200 m, 400 m og 600 m. Likeledes ble det oppført et skytterhus ved standplassen. | ||
Fra [[1. juli]] [[1940]] overtok tyskerne baneområdet og bygde et luftvernartilleri med fire 15,5 cm kanoner samt en brakkeleir. Selve skytebanen hadde de ikke bruk for og kjørte stein fra standplassen for å bygge en hestestall, som i dag kalles for «Steinhuset» og brukes til lager for blant annet skivemateriell. | Fra [[1. juli]] [[1940]] overtok tyskerne baneområdet og bygde et luftvernartilleri med fire 15,5 cm kanoner samt en brakkeleir. Selve skytebanen hadde de ikke bruk for og kjørte stein fra standplassen for å bygge en hestestall, som i dag kalles for «Steinhuset» og brukes til lager for blant annet skivemateriell. | ||
Sommeren [[1945]] ble det iverksatt gjenreisning av baneanlegget. En av brakkene som ble overdratt til laget ble leid bort til «Heggenkollen restaurant», inntil den brant ned i [[1954]]. Som erstatning ble det bygd et moderne skytterhus på bakken like bak standplassen. I juni 1956 ble det nye skytterhuset innviet. Også her ble det en tid drevet restaurantdrift. I [[1993]] ble huset solgt til Harstad Jeger- og Fiskerforening. | Sommeren [[1945]] ble det iverksatt gjenreisning av baneanlegget. En av brakkene som ble overdratt til laget ble leid bort til «Heggenkollen restaurant», inntil den brant ned i [[1954]]. Som erstatning ble det bygd et moderne skytterhus på bakken like bak standplassen. I juni 1956 ble det nye skytterhuset innviet. Også her ble det en tid drevet restaurantdrift. I [[1993]] ble huset solgt til [[Harstad Jeger- og Fiskerforening]]. | ||
I 1994 ble det iverksatt ombygging av standplassen. Etter stor dugnadsinnsats ble den offisielt åpnet av ordfører Helge Aune ([[DNA]]) den [[22. juni]] [[1996]]. | I 1994 ble det iverksatt ombygging av standplassen. Etter stor dugnadsinnsats ble den offisielt åpnet av ordfører [[Helge Aune]] ([[DNA]]) den [[22. juni]] [[1996]]. | ||
Det nye standplassbygget rommer i dag lukkede og støydempede standplasser med porter foran hver skytter, med en kapasitet på 20 skyttere på 300 m og 16 skyttere på 100 m. «Servicebygget» er bygd som et skille mellom 100 m og 300 m standplass og rommer i første etasje sekretariat og lagerrom. Andre etasjen er innredet som et oppholdsrom/klubbrom, med mulighet for enkel servering. | Det nye standplassbygget rommer i dag lukkede og støydempede standplasser med porter foran hver skytter, med en kapasitet på 20 skyttere på 300 m og 16 skyttere på 100 m. «Servicebygget» er bygd som et skille mellom 100 m og 300 m standplass og rommer i første etasje sekretariat og lagerrom. Andre etasjen er innredet som et oppholdsrom/klubbrom, med mulighet for enkel servering. | ||
| Linje 94: | Linje 155: | ||
{{DEFAULTSORT:Trondenes Skytterlag}} | {{DEFAULTSORT:Trondenes Skytterlag}} | ||
[[ | |||
[[kategori:Harstad kommune]] | |||
[[Kategori:Skytterlag]] | [[Kategori:Skytterlag]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1875]] | |||
{{f2}} | |||