USAs ambassade: Forskjell mellom sideversjoner
(→Første representasjon i Norge: nmer relevante årstall) |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Første representasjon i Norge == | == Første representasjon i Norge == | ||
{{thumb|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg|Arbins løkke|[[Oslo Museum]]|1870-1880}} | {{thumb|Arbins løkke i Oslo 1870-åra OB.Z02225.jpg|Arbins løkke|[[Oslo Museum]]|1870-1880}} | ||
I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce ( | I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til [[Jørgen Løvland]] som var [[Utenriksdepartementet|statsminister for utenrikssaker]] 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong Haakon VIIs kroning i Trondheim den 22. juni 1906. | ||
Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her. | Pierce installerte seg i første omgang på to rom på [[Victoria Hotel (Oslo)|Victoria Hotel]] som fra 1853 hadde ligget i [[Rådhusgata (Oslo)|Rådhusgata]] 8/[[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 9. Blant de mange oppgavene i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til [[Arbins løkke]] i [[Kronprinsens gate (Oslo)|Kronprinsens gate]] 17 rett overfor [[Ruseløkken skole]] og etablerte den amerkanske representasjonen her. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Eiendinnen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem. | Eiendinnen på rundt fire [[dekar]] store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på [[Victoria terrasse]] og [[Det kongelige slott|Slottet]], samt til [[Trikken i Oslo|byens trikkenett]] med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem. | ||
Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson ( | Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson (1911–1913) og Albert George Schmedeman (1913–1921) arbeidet uten resultat i de neste 14 årene med å få finansiert leie eller kjøp av en passende eiendom til formålet. De fikk bare kortsiktige leieavtaler med eieren, som til slutt solgte hele eiendommen til en eiendomsutvikler, som truet den amerikanske legasjonen med utkastelse. Dette skjedde samtidig med at utleiemarkedet i byen tørket inn og eiendomsprisene steg. | ||
Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931. | Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931. | ||
Sideversjonen fra 25. mar. 2020 kl. 11:08
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
USAs ambassade Har hatt sine lokaler ulike steder i Kristiania/Oslo.
Unionsoppløsningen
USA var blant de første stater som anerkjente norsk uavhengighet etter unionsoppløsningen i 1905, og de diplomatiske forbindelsene ble ivaretatt av minister Charles Hinman Graves (1830–1928) som fra 31. mai 1905 hadde vært USAs representant til Sverige og Norge mens landene fortsatt vari union. Da ble da instrueert å representere begge landene som uavhengige oppdrag, og utførte dette fra sin representasjon i Stockholm.
Første representasjon i Norge
I juni 1906 ble Herbert Henry Davis Peirce (1906–1911) som kom til Kristiania og presenterte sine akkreditiver til Jørgen Løvland som var statsminister for utenrikssaker 13. august 1906. Det var dermed Graves som sto på gjestelisten ved kong Haakon VIIs kroning i Trondheim den 22. juni 1906.
Pierce installerte seg i første omgang på to rom på Victoria Hotel som fra 1853 hadde ligget i Rådhusgata 8/Dronningens gate 9. Blant de mange oppgavene i å etablere en ny representasjon var å finne mer permanente lokaler, og arkivene viser at han 27. mars 1909 tegnet en leiekontrakt på leie av det tidligere hovedbølet til Arbins løkke i Kronprinsens gate 17 rett overfor Ruseløkken skole og etablerte den amerkanske representasjonen her.
Eiendinnen på rundt fire dekar store tomten besto av to små hus av enkel standard, oppført i 1870- til 1880-årene i murt tegl og en liten hage. En av husene ble ambassadørens residens og den andre kontorer. Stedets største fordel var den sentrale beliggenheten og nærheten til regjeringens kontorer som allerede fra århundreskiftet hadde flyttet inn på Victoria terrasse og Slottet, samt til byens trikkenett med fire linjer i nærheten. Men den enkle løkkehusstandarden gjorde lokalene lite egnet til representasjon, med kun et toalett og anlegget manglet elektrisitet, sentralvarme og et skikkelig vann- og avløpsystem.
Utbyggingen i området tok fjordutsikten fra eiendommen, og eierens manglende vilje til å oppgradere og vedlikeholde bygningsmassen gjorde lokalene stadig mindre attraktive. De to følgende amerikanske utsendingene til Norge, den norskættede Laurits Selmer Swenson (1911–1913) og Albert George Schmedeman (1913–1921) arbeidet uten resultat i de neste 14 årene med å få finansiert leie eller kjøp av en passende eiendom til formålet. De fikk bare kortsiktige leieavtaler med eieren, som til slutt solgte hele eiendommen til en eiendomsutvikler, som truet den amerikanske legasjonen med utkastelse. Dette skjedde samtidig med at utleiemarkedet i byen tørket inn og eiendomsprisene steg.
Etter at amerikanerne flyttet fra eiendommen i 1924 ble blant annet Ingeniørenes hus på tomten, etter en konkurranse i 1928 og ferdigstilt i 1931.
Villa Otium 1924–1959
Utdypende artikkel: Villa Otium
Hans Olsen solgte i 1924 eiendommen Villa Otium i Nobels gate 28 til den amerikanske ambassaden som tok den i bruk som både residens og ambassadens kontorer. Prisen var hele var 125 000 dollar, som var den høyeste pris på offentlige amerikanske residenser i utlandet og kjøpet krevde spesiell godkjennelse fra Kongressen.
Etter krigen ble det klart at dette ble for liten plass til denne dobbeltfunksjonen, og det ble startet undersøkelser for nye lokaler til ambassadens kontorer. Etter at disse ble flyttet til Drammensveien i 1959 har Villa Otiumsiden blitt brukt til ambassadørresidens og representasjonslokaler for USA
Drammensveien 1959–2017
I 1959 kunne ambassaden flytte inn i den nyoppførte bygningen på hjørnet mellom Drammensveien 18 (idag Henrik Ibsens gate 48) og Løkkeveien/Hansteens gate.
Makrellbekken siden 2017
- Morgedalsvegen 36, fra 2017
Kilder
- USAs ambassade i Oslo byleksikon
- Hefte om Villa Otium, med historikk om USAs representasjon i Oslo, utgitt av Den amerikansk ambassaden