Ullern (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet. | Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet. | ||
Etter fradelingen i 1740 ble gården i 1754 kjøpt av prokurator [[Mathias Egidius Gram]] (1719–1791), og ved hans død overtatt av sønnen [[Jens Gram (1755–1806)|Jens Gram]] (1755–1806). Etter hans død ble den kjøpt av [[Carsten Anker (1747–1824)|Carsten Anker]] (1747–1824). | |||
Etter flere eierskifte ble gården i skjøte av 2. januar 1866 kjøpt av den 28 år gamle, daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef [[Herman Severin Løvenskiold (1838–1910)|Herman Severin Løvenskiold]]. | |||
Gården hadde da to store toetasjes våningshus ved siden av hverandre, dette ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i [[sveitserstil]]. | |||
Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart. | Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart. | ||
Sideversjonen fra 4. sep. 2022 kl. 10:54
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Ullern | |
|---|---|
| |
| Våningshuset på Ullern øvre etter ombygging til sveitserstil mellom 1876 og 1894. Bygningen brant ned i 1988 Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1939).
| |
| Først nevnt: | 1357/1358 |
| Sted: | Ullern |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 28 |
| Ant. bruksnr.: | Seks husmannsplasser |
| Type: | Matrikkelgård |
Ullern gnr 28 var en matrikkelgård som hadde hovedbøle ved dagens bebyggelse i Ullern allé i Ullern i Oslo kommune. Navnet kommer fra norrønt: Ullarin som er en sammensetning av genitivsformen av gudenavnet Ullr og vin, som betyr naturlig eng, altså guden «Ullrs naturlige eng».
HIstorie
Gården var klostergods under Hovedøya, men etter reformasjonen i 1537 ble den krongods, hvor også den nye lutherske kirken fikk en andel.
Utover på 1600-tallet trengte kongen penger til alle sine kriger og solgte unna krongods. Under krigene på 1600-tallet hadde Morten Lauritzen (Ugle) gitt kongen store lån med pant i gårdene, for Ullerns del i 1659, og da lånene ikke ble betalt tilbake fikk han i 2. oktober 1663 skjøte på Ullern. Lauritzen overtok også en rekke andre i Aker og Sørkedalen, herunder Bogstad. Han var sorenskriver i Aker, senere slottsfogd og fra 1648 rådmann i Christiania, og gjennom ham kom eiendommen på familien Leuchs hender fra 2. oktober 1670 ved svigersønnen, rådmann Peder Nielsen Leuch.
Av samme grunner solgte Kronen i 1662 den andelen som kirken hadde fått inntekter av til borgeremester i Christiania borgermester Nils Lauritssøn, og som etter hans død i 1665 ble overtatt av rådmann Jacob Didriksen Roll (d. 1685), som var gift med Nils Lauritssøns stedatter Maren Jensdatter. Roll solgte denne delen til Peder Leuch i skjøte av 12. mars 1674 og hele gårdens eierskap var da samlet.
Etter flere eierskifte ble gården 12. mai 1717 kjøpt av kjøpmann Lars Sørensen Bugge (1690–1744) og det foreligger en rapport fra besiktelsen som da ble foretatt. Gårdenn ble i skjøter av 1. juli 1740 delt da Bugge solgte den ene halvdelen til Lars Danielssøn på Sollerud og den andre halvdelen til Vækerø.
Ullern øvre
Ullern øvre var opprinnelig bnr 1, senere bnr 448 er det opprinnelige hovedbølet.
Etter fradelingen i 1740 ble gården i 1754 kjøpt av prokurator Mathias Egidius Gram (1719–1791), og ved hans død overtatt av sønnen Jens Gram (1755–1806). Etter hans død ble den kjøpt av Carsten Anker (1747–1824).
Etter flere eierskifte ble gården i skjøte av 2. januar 1866 kjøpt av den 28 år gamle, daværende løyntant, senere oberst og hoffsjef Herman Severin Løvenskiold.
Gården hadde da to store toetasjes våningshus ved siden av hverandre, dette ble av Løvenskiold i årene fram til 1894 bygget om til en stor bygning i sveitserstil.
Det meste ble revet, og hovedbygningen brant i 1988. Et stabbur er bevart.
Ullern nedre
Ullern nedre, bnr 5 hadde hovedbøle rett øst for Ullern kirke, omtrent midt i sløyften som dannes av Nedre Ullern terrasse som har navn etter gården og ble bygget ut da gårdstunet ble revet. Gården ble fradelt i1740 og var i bondeeie fra 1770. I skjøte av 13. juli 1878 ble den kjøpt av Herman Severin Løvenskiold på Øvre Ullern i 1878, som da satt med hle gården igjen.
Til gården hørte også Ullernåsen som på denne tiden var helt nedhugget av forrige eier, trelasthandler M. Torgersen, som hadde kjøpt gården sammen med sin bror i 1872.
Gården fikk i 1887 innlagt vann i fjøs og hovedhuset fra en brønn i Mærradalen, mens fra rundt 1905 kunne Aker vannverk levere kommunalt vann i området.
Gården forble i Løvenskioldsfamiliens eie fram til tunet ble revet på 1930-tallet og eiendommen utparsellert.
Husmannsplasser
Ullern hadde seks husmannsplasser med tun plassert som oppgitt:
- Mærradalen ved dagens Silurveien 22 A, plassen ble flyttet til Ullern øvre i 1904 og senere ny bebyggelse på tomta.
- Kjos (også kalt Kjosehøyden), Hoffsjef Løvenskiolds vei 36, plassen fjernet, fra 1981 Bjørnsletta skole på tomta.
- Hjulmakerstuen, området ved Ullern allé 6-18, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.
- Kneika, Vækerøveien 34 A, plassen fjernet til fordel for ny enebolig på tomta.
- Sponhugget (oså kalt Spånhugget), Vestveien 16, plassen fjernet til fordel for ny bebyggelse.
- Rønningen, Vækerøveien 141, plassen fjernet, i dag Lysjordet ballplass.
Husmannsoversikten 1770 nevner plassene Kioss, Piiseboroa og Brendingen. Det er ikke kjent om de to siste er egene plasser eller andre navn på de nevnte plassene.
Kilder
- Ullern gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Løvenskiold, Axel: Ullern gårds historie. Utg. Aschehoug. 1959. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Husmannsplassene lokalisert ved hjelp av oppgitt kilder og kart fra 1879.