Vestmarkalinjen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}} | {{thumb|Kongsvingerbanen2.png|Kart over [[Kongsvingerbanen]] mellom [[Lillestrøm stasjon|Lillestrøm]] og [[Kongsvinger stasjon|Kongsvinger]], med [[Grensebanen]] videre inn i [[Sverige]]. Prikkede linje fra [[Sørumsand stasjon|Sørumsand]] over [[Bjørkelangen stasjon|Bjørkelangen]] og videre sørøstover er [[Urskog-Hølandsbanen]], og prikkede linje fra [[Skotterud stasjon|Skotterud]] og sørvestover til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] er sidesporet [[Vestmarkalinjen]].|''Banedata 2004''}} | ||
{{thumb|Skinnebil Vestmarkabanen.png|Skinnebil, litra C-m type 3 nr. 18205, Opel brukt til persontransport på Vestmarkalinjen 1924-1932.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1924}} | {{thumb|Skinnebil Vestmarkabanen.png|Skinnebil, litra C-m type 3 nr. 18205, Opel brukt til persontransport på Vestmarkalinjen 1924-1932.|[[Norsk Jernbanemuseum]]|1924}} | ||
'''[[Vestmarkalinjen]]''', også kalt '''Vestmarkabanen''' og '''Paradisbanen''', var en 14 km lang sidelinje til [[Grensebanen]]. Den åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. | '''[[Vestmarkalinjen]]''', også kalt '''Vestmarkabanen''' og '''Paradisbanen''', var en 14 km lang sidelinje til [[Grensebanen]]. Den åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]]. | ||
17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918. | 17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918, særlig tømmer og tremasse. Det var opprinnelig plan om en jernbanelinje fra Skotterud til [[Mysen]], men dette ble aldri realisert. I en periode hadde imidelrtid banen en forlengelse i form av en [[taubane]] Skillingsfors. | ||
16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk. | 16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk. | ||
Linje 9: | Linje 9: | ||
15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa ofg Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer. | 15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa ofg Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer. | ||
Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til sykkelvei | Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til fylkesvei 21, andre steder til sykkelvei som tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka. | ||
Ved Rasta er det bevart en 90 meter lang tunnel, denne ble kommunal listeført som vernet 18. mars 2018. | |||
== Tidlgere holdeplasser == | == Tidlgere holdeplasser == |
Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:44
Vestmarkalinjen, også kalt Vestmarkabanen og Paradisbanen, var en 14 km lang sidelinje til Grensebanen. Den åpnet i 1918 og gikk fra Skotterud stasjon til Vestmarka i Eidskog.
17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918, særlig tømmer og tremasse. Det var opprinnelig plan om en jernbanelinje fra Skotterud til Mysen, men dette ble aldri realisert. I en periode hadde imidelrtid banen en forlengelse i form av en taubane Skillingsfors.
16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk.
15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa ofg Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer.
Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til fylkesvei 21, andre steder til sykkelvei som tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka.
Ved Rasta er det bevart en 90 meter lang tunnel, denne ble kommunal listeført som vernet 18. mars 2018.
Tidlgere holdeplasser
Holdeplass | Km fra Skotterud |
Åpnet | Merknad |
---|---|---|---|
Repshus holdeplass | 2,02 | 16. juli 1924 | |
Børgerud holdeplass | 3,80 | 15. okt. 1918 | Åpnet som Børrud, Bjørgerud fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931 |
Snesbøl holdeplass | 4,30 | 16. juli 1924 | Åpnet som Taugbøl, Snesbøl fra ca 1928 |
Taugbøl holdeplass | 5,10 | Ca 1928 | |
Stangnes holdeplass | 6,59 | 5. oktober 1918 | Åpnet som Stangsness, Stangsnes fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931 |
Rastad holdeplass | 8,46 | 16. juli 1924 | |
Rognlia holdeplass | 10,26 | 16. juli 1924 | |
Buåa holdeplass | 11,58 | 15. oktober 1918 | Åpnet som Buåen, Buåa fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931 |
Vestmarka kirke holdeplass | 12,40 | 16. juli 1924 | Åpnet som Vestmarken kirke, Vestmarka kirke fra 15. mai 1929 |
Vestmarka holdeplass | 14,25 | 15. oktober 1918 | Åpnet som Vestmarken, Vestmarka fra 15.mai 1929 |
Kilder
- Vestmarkalinen i Store norske leksikon
- Vestmarkalinjen-trafikkstrekninger, omtale på digitalt museum
- Vestmarkalinjen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Vestmarkabanen på Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase