Vestmarkalinjen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
'''[[Vestmarkalinjen]]''', også kalt '''Vestmarkabanen''' og '''Paradisbanen''', var en 14 km lang sidelinje til [[Grensebanen]]. Den åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]].  
'''[[Vestmarkalinjen]]''', også kalt '''Vestmarkabanen''' og '''Paradisbanen''', var en 14 km lang sidelinje til [[Grensebanen]]. Den åpnet i 1918 og gikk fra [[Skotterud stasjon]] til [[Vestmarka (Eidskog)|Vestmarka]] i [[Eidskog kommune|Eidskog]].  


17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918, særlig tømmer og tremasse. Det var opprinnelig plan om en jernbanelinje fra Skotterud til [[Mysen]], men dette ble aldri realisert. I en periode hadde imidelrtid banen en forlengelse i form av en [[taubane]] Skillingsfors.
== Planer ==
17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918, særlig tømmer og tremasse. Det var opprinnelig plan om en jernbanelinje fra Skotterud til [[Mysen]], men dette ble aldri realisert. I en periode hadde imidlertid banen en forlengelse i form av en [[taubane]] til Skillingsfors på den [[Sverige|svenske]] siden av [[riksgrensen]].


16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk.  
16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk.  


15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa ofg Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer.
15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa og Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer.


== I dag ==
Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til fylkesvei 21, andre steder til sykkelvei som tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka.
Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til fylkesvei 21, andre steder til sykkelvei som tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka.


Sideversjonen fra 8. jan. 2019 kl. 12:58

Kart over Kongsvingerbanen mellom Lillestrøm og Kongsvinger, med Grensebanen videre inn i Sverige. Prikkede linje fra Sørumsand over Bjørkelangen og videre sørøstover er Urskog-Hølandsbanen, og prikkede linje fra Skotterud og sørvestover til Vestmarka er sidesporet Vestmarkalinjen.
Foto: Banedata 2004
Skinnebil, litra C-m type 3 nr. 18205, Opel brukt til persontransport på Vestmarkalinjen 1924-1932.
Foto: Norsk Jernbanemuseum (1924).

Vestmarkalinjen, også kalt Vestmarkabanen og Paradisbanen, var en 14 km lang sidelinje til Grensebanen. Den åpnet i 1918 og gikk fra Skotterud stasjon til Vestmarka i Eidskog.

Planer

17. juli 1913 ble det fattet stortingsvedtak om byggingen av linjen, og den åpnet for vanlig godstrafikk 15. oktober 1918, særlig tømmer og tremasse. Det var opprinnelig plan om en jernbanelinje fra Skotterud til Mysen, men dette ble aldri realisert. I en periode hadde imidlertid banen en forlengelse i form av en taubane til Skillingsfors på den svenske siden av riksgrensen.

16. juli 1924 ble det åpnet for persontrafikk med motorvogn, en skinnebil fra Opel. Denne persontrafikken ble innstilt 30. januar 1932, men reisende fikk fram til samme sommer være med godstoget. Fra 25. juni dette året var det altså igjen kun godstrafikk.

15. februar 1961 ble den sørligste delen, mellom Buåa og Vestmarka lagt ned, og 1. juni 1965 ble også resten av linjen lagt ned, men ble likevel trafikert fram til 10. juli samme sommer.

I dag

Sporet er i dag revet, og det meste av traseen er omgjort til fundament til fylkesvei 21, andre steder til sykkelvei som tilhører sykkelveinettet «Vekterveien» som går gjennom hele Eidskog fra Åbogen til Vestmarka.

Ved Rastad er det bevart en 90 meter lang tunnel, denne ble kommunal listeført som vernet 18. mars 2018.

Tidlgere holdeplasser

Holdeplass Km fra
Skotterud 		Åpnet Merknad
Repshus holdeplass 2,02 16. juli 1924
Børgerud holdeplass 3,80 15. okt. 1918 Åpnet som Børrud, Bjørgerud fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
Snesbøl holdeplass 4,30 16. juli 1924 Åpnet som Taugbøl, Snesbøl fra ca 1928
Taugbøl holdeplass 5,10 Ca 1928
Stangnes holdeplass 6,59 5. oktober 1918 Åpnet som Stangsness, Stangsnes fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
Rastad holdeplass 8,46 16. juli 1924
Rognlia holdeplass 10,26 16. juli 1924
Buåa holdeplass 11,58 15. oktober 1918 Åpnet som Buåen, Buåa fra 15. mai 1929. Kun lastespor fra 30. januar 1931
Vestmarka kirke holdeplass 12,40 16. juli 1924 Åpnet som Vestmarken kirke, Vestmarka kirke fra 15. mai 1929
Vestmarka holdeplass 14,25 15. oktober 1918 Åpnet som Vestmarken, Vestmarka fra 15.mai 1929

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Vestmarkalinjen&oldid=1252704»