Vossevangen: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{thumb|Vossevangen ca. 1890.jpg|Vossevangen|Axel Lindahl|1880-1890}} {{thumb|Voss landsgymnas.jpg|Voss landsgymnas med bygningen fra 1919, ark. Henry Bucher.|Per Braaten...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra [[Raundalen]], [[Bordalen]], [[Myrkdalen]] og [[Oppheimsvatnet]]. | Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra [[Raundalen]], [[Bordalen]], [[Myrkdalen]] og [[Oppheimsvatnet]]. | ||
Vossevangen er en viktig kommunikasjonssenter og har siden 1895 vært et viktig skolested, da [[Lars Eskeland]] og [[Olaus Alvestad]] startet [[Voss folkehøgskule]]. I 1902 Kjøpte Eskeland gården [[Seim (Voss)|Seim]] ved | Vossevangen er en viktig kommunikasjonssenter og har siden 1895 vært et viktig skolested, da [[Lars Eskeland]] og [[Olaus Alvestad]] startet [[Voss folkehøgskule]]. I 1902 Kjøpte Eskeland gården [[Seim (Voss)|Seim]] ved Vossevangen hvor han bygde ut skolen. I 1916 kom landets første fireårige [[landsgymnas]], da [[Voss landsgymnas]] åpnet, fra 1919 i en tre-etasjes monumental murbygning i [[jugend]] med [[mansardtak]], arkitekt var [[Henry Bucher]]. | ||
[[Voss kirke|Vangskyrkja]] er den største av middelalderkirkene i [[Hordaland]]. Olavskorset på Vangen skal etter tradisjonen ha blitt reist av [[Olav den hellige]] da han omvendte vossingene til kristendommen i 1023. Vossevangen har trolig vært et gammelt samlingssted for distriktet. Navnet Vang tyder på et førkristent sted for gudsdyrking. [[Egil Skallagrimson]] skal ha oppsøkt [[Harald Hårfagre]] på Vangen. | [[Voss kirke|Vangskyrkja]] er den største av middelalderkirkene i [[Hordaland]]. Olavskorset på Vangen skal etter tradisjonen ha blitt reist av [[Olav den hellige]] da han omvendte vossingene til kristendommen i 1023. Vossevangen har trolig vært et gammelt samlingssted for distriktet. Navnet Vang tyder på et førkristent sted for gudsdyrking. [[Egil Skallagrimson]] skal ha oppsøkt [[Harald Hårfagre]] på Vangen. | ||
Sideversjonen fra 18. jul. 2018 kl. 14:43
Vossevangen, lokalt Vossavangen, også bare kalt Vangen, er et tettsted og administrasjonssenteret i Voss kommune. Det ligger ved Voss stasjon på Bergensbanen, og har 6461 (2017) innbyggere. Avisen Hordaland utgis på stedet.
Flere dalfører løper sammen ved Vossvangen og innsjøen får tilførsel fra Raundalen, Bordalen, Myrkdalen og Oppheimsvatnet.
Vossevangen er en viktig kommunikasjonssenter og har siden 1895 vært et viktig skolested, da Lars Eskeland og Olaus Alvestad startet Voss folkehøgskule. I 1902 Kjøpte Eskeland gården Seim ved Vossevangen hvor han bygde ut skolen. I 1916 kom landets første fireårige landsgymnas, da Voss landsgymnas åpnet, fra 1919 i en tre-etasjes monumental murbygning i jugend med mansardtak, arkitekt var Henry Bucher.
Vangskyrkja er den største av middelalderkirkene i Hordaland. Olavskorset på Vangen skal etter tradisjonen ha blitt reist av Olav den hellige da han omvendte vossingene til kristendommen i 1023. Vossevangen har trolig vært et gammelt samlingssted for distriktet. Navnet Vang tyder på et førkristent sted for gudsdyrking. Egil Skallagrimson skal ha oppsøkt Harald Hårfagre på Vangen.
Under felttoget i Norge i 1940 ble Vossevangen bombet tyske fly 23. og 24. april 1940. I alt 85 hus gikk tapt, blant annet kulturminnene Tingstova, Kapellansgarden og Prestegarden. En bombe landet på kirketaket men skled av uten å gjøre særlig skade. Ved gjenreisingen ble 70 000 m2 masse kjørt til for å heve gatelegemet i sentrum som vern mot fremtidig oversvømmelse av Vangsvatnet. Massen ble særlig hentet fra tippene ved skiferbruddene.
Kilder
- Vossevangen i Store norske leksikon
- Kulturhistorisk vegbok, Hordaland fylkeskommune : Nord 4 : Vestkyst, Bergen, 1993, ISBN 8273260267 Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gjerdåker, Johannes: Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen, Voss veksel- og landmandsbank, Voss, 1999, ISBN 8271282875 Digital versjon på Nettbiblioteket