Waldemar Sommerfelt
Waldemar Ebbesen Sommerfelt (født 5. juni 1885 i Larvik, død 21. mars 1919 samme sted) var pianist og komponist. Foreldrene var skolebestyrer Harald Vilhelm Sommerfelt (1848–1920) og Magnhild Christiane, f. Ebbesen (1854–1900). Faren var født i Holmestrand, og moren var født i Fredrikstad
.jpg)
Ifølge folketellingen 1891 bodde familien i «Buggegården» (daværende Storgata 12, nåværende Kirkestredet 6). Folketellingen 1900 oppga at den bodde i Herregården.
Sommerfelt giftet seg 6. september 1907 i Fordingbridge, England, med Mary Boulting (1882–1924). Sammen fikk de en datter og en sønn. Som pianist holdt Sommerfelt 2. september 1913 en konsert i Festiviteten i fødebyen sammen med sin hustru, som var fiolinist.
Liv
Sommerfelt viste tidlig utpregede musikalske anlegg og interesser. I et intervju med Jarlsberg og Larviks Amtstidende, som kom på trykk i avisas utgave av 30. august 1913, ble Sommerfelt spurt om når han begynte å komponere. Han svarte: «Det var visst i 11, 12-årsalderen. Det hadde ikke stor verdi. Jeg hadde jo heller ikke den gang fått noe undervisning i harmonilære.» Sommerfelt fortalte også om sin første komposisjon: «Den første som er verdt å nevne var en norsk dans, som ble utgitt hos Wilhelm Hansen. Jeg spilte den i musikkforeningen, kan jeg huske. Jeg var den gang 14–15 år.»
Sommerfelt spilte 15 år gammel Edvard Griegs Ballade i G-moll på Festiviteten.
Under sin skolegang i Kristiania tok han pianoundervisning hos Agathe Backer Grøndahl og avbrøt sine studier for helt å vie seg til musikken.
I 1902 reiste Sommerfelt til København, hvor han fikk utgitt noen klaverstykker. Han dro i 1903 til Dresden, hvor han studerte instrumentasjon og kontrapunkt med Gerhard Schjelderup og pianoforte med Königlich Sächsischen Kammervirtuos, professor Hermann Scholtz.
Sommerfelt fikk i 1905 på Brülsche Terasse oppført Sommeraften, et symfonisk dikt for orkester. Høsten 1907 flyttet han til Frankfurt am Main og ble der ansatt som korrepetitør ved operaen. Sommerfelt flyttet i 1909 til Gotha, hvor hans opera Mellem slagene ble antatt til oppførelse. Da oppførelsen trakk ut, tok han sitt arbeid tilbake og flyttet samme år til London. Sommerfelt underviste i klaverspill og var lærer i operaklassen ved Royal College of Music i London. I sesongtiden virket han også som korrepetitør ved Covent Garden Opera House, hvor han særlig hadde med innstuderingen av Richard Wagners operaer å gjøre.
I mars 1918 flyttet han tilbake til Norge, nærmere bestemt til Nanset utenfor Larvik.
Komponist
I intervjuet med Jarlsberg og Larviks Amtstidende fortalte Sommerfelt at han hadde skrevet en god del piano- og fiolinkomposisjoner, men at hans egentlige felt var opera. Sommerfelt utviklet i Tyskland og England både norske nasjonalromantiske og wagnerske drag i sin musikk.
Sommerfelt fikk på Brülsche Terasse oppført Sommeraften, et symfonisk dikt for orkester. Det Nordiske Musikforlag ga en konsert i København, som utelukkende bestod av Sommerfeldts komposisjoner. I London gjorde forlaget Ascherberg, Hopwood & Crew det samme i 1911. Avisa Daily Mail skrev i den forbindelse: «Komposisjonene utmerker seg med stor originalitet og det romantiske Nordens maleriske melodi, og vi kan trygt anbefale dem til pianister, som leter etter noe nytt og ualminnelig.»
Sommerfelt skrev en klaverkonsert, som ble framført første gang med stor suksess 15. april 1913 av Dan Godfrey under en symfonikonsert i Winter Gardens, Bournemouth. Solopartiet ble spilt av Sommerfelt, som til slutt ble framkalt fire ganger.
Sommerfelt komponerte også operaene Mellem slagene og Den gale spillemand. Mellom slagene var Bjørnstjerne Bjørnsons ungdomsverk. Den gale spillemand, som Sommerfelt også skrev teksten til selv, ville sannsynligvis ha kommet opp på Opera Comique i Kristiania, da forhandlinger om dette var begynt.
I et intervju med Østlands-Posten, som en kunne lese i avisas utgave av 5. juni 1985, fortalte komponist Arne Nordheim at partiturene til Sommerfelts operaer hadde forsvunnet for mange år siden. Librettoen til Mellom Slagene var etter tidens smak omskrevet til tysk, og – ifølge Nordheim – skal visstnok Wagners ånd ha vært sterkt tilstede i det musikalske.
At Sommerfelt kastet seg over nettopp Bjørnson hadde kanskje sammenheng med at faren, Vilhelm Sommerfelt, var en god venn av dikteren. Komponisten fikk i 1908 Bjørnsons personlige tillatelse til å skrive musikk til Mellom Slagene, selv om Bjørnson selv anbefalte et annet av sine skuespill, Halte Hulda.
Framførelser av Sommerfelts verker etter hans død
Filharmonisk Selskaps Orkester under kapellmester Torolf Voss holdt 4. mars 1920 en konsert i Universitetets aula med unge norske komponisters verker. På programmet stod blant annet Sommerfelts Sommeraften. Aftenpostens anmelder Hjalmar Bergstrøm skrev i sin anmeldelse i avisas utgave av 5. mars 1920 at man hørte Sommeraften med «vemodsfylt sinn», fordi den unge lovende kunstneren hadde dødd for en tid siden, og at det således ikke falt i hans lodd å fullføre det livsverk, som han hadde begynt så smukt. Vikar skrev i sin anmeldelse i Nationens utgave samme dag at Sommeraften vel var aftenens mest helstøpte komposisjon.
En konsert med unge norske komponisters verker ble også holdt av Filharmonisk Selskaps Orkester med Voss som dirigent i Universitetets aula 14. april 1921. En anonym anmelder skrev i Morgenbladets utgave av 16. april 1921 at det mest framtredende verket vel var en klaverkonsert av Sommerfelt, at den allerede ved dette første bekjentskapet var meget fengslende, og at det forhåpentlig ville bli anledning til å studere den nærmere ved en ny oppførelse. Anmelderen skrev at den kanskje på sine steder manglet den behørige fasthet i formen og «dramatisk» sluttethet, men at den til gjengjeld opplyses av oppfinnsom lyrikk og klangskjønnhet, liksom at den har en god klaversats, hvilket ble utmerket fremholdt av solisten, pianist Harald Hanssen.
Hanssen – med orkester – avholdt i aulaen 28. januar 1922 tre klaverkonserter. Sommerfelts Klaverkonsert i D-Moll var én av dem.
Pianist Oscar Meier-Hansen holdt – med assistanse av Ole Abel – en kirkekonsert i Larvik 11. mai 1923. De framførte blant annet Sommerfelts Høifjeldssalme.
Trondheim radioensemble under leder Harry Johnsrud framførte Høifjeldssalme i programmet Nordisk musikk på NRK radio 4. april og 10. juni 1940.
I forbindelse med Herregårdsdagene arrangerte Musikkens Venner i Larvik en konsert på Munken 24. august 1988, der Jens Harald Bratteli blant annet spilte fire klaverstykker av Sommerfelt.
Død
Han døde bare 33 år gammel under spanskesyken. Det finnes et gravminne nær inngangen til det gamle kapellet på Undersbo kirkegård.
Kilder og litteratur
- Valdemar Ebbesen Sommerfelt i folketelling 1900 for Larvik kjøpstad fra Digitalarkivet
- Sommerfelt Holst, R. (1923). Stamtavle over Slægten Sommerfeldt henholdsvis Sommerfelt.
- Hr. og Fru Sommerfelts Koncert. Jarlsberg og Larviks Amtstidende (30. august 1913).
- Nyhus, Per (5. juni 1985). En kjent komponist om en glemt komponist .... Østlands-Posten.
- Ny norsk Musik. Morgenbladet (13. juni 1904).
- Musik. Morgenbladet (23. april 1912).
- Annonse. Morgenbladet (26. februar 1920).
- Bergstrøm, Hjalmar (5. mars 1920). Koncert. Aftenposten.
- Vikar (5. mars 1920). Orkesterkoncert. Nationen.
- Norsk aften. Morgenbladet (16. april 1921).
- — p. (11. mai 1923). Kirkekoncerten. Østlands-Posten.
- Nyhus, Per. Om Grieg og annen «Larvik-musikk»!. Østlands-Posten.
- Nyhus, Per: Larvik A-Å, Larvik 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 408.