Walter Emil Klausen: Forskjell mellom sideversjoner
(→Arbeid: korr.) |
(satt inn bilde og onlyinclude) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Walter Emil Klausen]]''' (født 27. juli 1889 i [[Bergen]], død 2. januar 1973 i [[Oslo]]) var [[Aker herred|Aker kommune]]s første brannsjef og aktiv [[Hjemmefronten|motstandsmann]]. | <onlyinclude>{{thumb|Fil:Walterklausen.jpg|Brannsjef og motstandsmann Walter Emil Klausen|Ukjent}}'''[[Walter Emil Klausen]]''' (født 27. juli 1889 i [[Bergen]], død 2. januar 1973 i [[Oslo]]) var [[Aker herred|Aker kommune]]s første brannsjef og aktiv [[Hjemmefronten|motstandsmann]].</onlyinclude> | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Sideversjonen fra 27. des. 2021 kl. 09:47
Walter Emil Klausen (født 27. juli 1889 i Bergen, død 2. januar 1973 i Oslo) var Aker kommunes første brannsjef og aktiv motstandsmann.
Bakgrunn
Walter Klausen var sønn av Edvard Pettersen Klausen (1863-1952) og Lorentze Petrine f. Fristad (1859-1936). Han vokste opp i Sarpsborg.
Klausen ble uteksaminert fra Horten tekniske skole (i 1909), den tekniske høyskolen i Darmstadt (i 1923), og tok spesialutdannelse som brannoffiser i Aachen. I 1912 ble han assistent hos stadsingeniøren i Sarpsborg. I 1917 ble han stadsingeniør og brannsjef i Kongsberg. [1] Fra 1935 til han flyktet under krigen (juli/august 1942) var han den første brannsjef i Aker. Formelt satt Klausen i stillingen frem til kommunesammenslåingen med Oslo i 1948, men gjenopptok aldri rollen som brannsjef etter krigen. [2] [3] [4] [5]
Arbeid
I Kongsberg planla og gjennomførte Klausen en rekke kommunal-tekniske arbeider. Her var han også medlem av bystyret, formann i bygningsrådet m.m.
Med ansettelsen av Klausen opprettet Aker kommune et yrkesbrannvern. I løpet av få år fikk han organisert et elitebrannvern, og Aker var det første brannvern i Norge som tok radioen i bruk for sin meldetjeneste, og også det første som hadde teoretisk og teknisk skoleundervisning for sitt personale.[6] Allerede i 1939 satte Klausen i gang med den første brannmannsskolen i Norge i Aker. Alle faste mannskaper gjennomgikk et fem ukers kurs hvor brannslokkingsteknikker, kjemi, sanitetsdag, mekanikk og gymnastikk stod sentralt.
"Det å være brannmann i dag stiller ganske andre krav til sine utøvere enn tilfelle var før i tiden. Selve den industrielle revolusjon har ført med seg at brannmannen i langt større utstrekning enn tidligere kommer i kontakt med kjemiske stoffer. For å møte disse lumske farer må brannmannskapene ha nødvendig kunnskap om stoffenes virkemåter og hvordan man best skal beskytte både den brennende eiendom og seg selv mot dem. Hertil trenges en systematisk teoretisk opplæring" sa brannsjef Klausen ved oppstarten av brannmannsskolen. [7]
Motstandsmannen
Under okkupasjonen tok Klausen aktivt del i motstandsbevegelsen.
Klausen drev i begynnelsen av krigen en eksportrute / flyktningetransport, hvor flyktninger tok toget til Sandesund stasjon, ble gjemt på hytter i Skjeberg og Ullerøy og deretter transportert i båt til Sverige. [8] [9]
I samarbeid med Balzer, Børsum, Johan Nicolay Tønnesen m.fl. startet og drev Klausen den illegale avisen «Norge vårt land» i 1940-41. [10]
Utmerkelser
- Norges Brannkasses hedersmedalje i gull
- Norsk Brannvern Forenings diplom
- Kongsberg bys fortjenestemedalje
- Krigsmedaljen[11]
- Æresmedlem i Sangkoret Varden, Sarpsborg[12]
Referanser
- ↑ 75 års biografisk jubileums-festskrift. Utg. [Horten tekniske skole]. 1930. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Ødegaard, J.: Brandvernet i Norge. Utg. Norges Brandkasse. Oslo. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Borg, Per: Oslo brannvesen under krigen 1940-1945. Utg. Historielaget for Oslo brann- og feiervesen. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aker 1837-1937. Utg. [s.n.]. Oslo. 1940. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Fra håndkraft til høytrykk. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Aftenposten 1959.07.27. 19590727. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ I tjeneste for å redde liv. Utg. Oslo kommune, Brann- og redningsetaten. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Roset, Ivar: Sarpsborg 1939-1945. Utg. Sarpsborg kommune. 1990. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018050748036
- ↑ Luihn, Hans: frie hemmelige pressen i Norge under okkupasjonen 1940-45. Utg. Nasjonalbiblioteket. 1999. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19690726_110_337_1
- ↑ Sarpsborg Arbeiderblad 1949.07.26. Norge;Viken;;Sarpsborg;;;;. 19490726. Digital versjon på Nettbiblioteket.