D/S «Donau»
D/S «Donau» var et tysk dampdrevet lasteskip fra 1929 på 9025 brt som under andre verdenskrig ble brukt av Kriegsmarine til transport mellom Norge og Tyskland. Skipet huskes spesielt for transporten av norske jøder i november 1942, da det foretok den største enkelttransporten under deportasjonen av jødene.
Skipet var eid av Norddeutscher Lloyd i Bremen, og ble rekvirert av Kriegsmarine. Det ble utstyrt med luftvernskyts og synkeminer, og gikk først som troppetransport fra Østfronten til Oslo via Stettin (nå Szczecin i Polen).
Jødedeportasjonen
Utdypende artikler: Deportasjonen av jødene og Jødiske holocaustofre
Den 26. november begynte arrestasjonene av norske jøder. Samme dag ble 529 jøder ført ombord på «Donau» ved Utstikker 1 på Amerikalinjens kai i Oslo. Tallet som gjerne har vært oppgitt er 532, hvorav 302 menn, 188 kvinner og 42 barn, men Bjarte Bruland kom under arbeidet med Holocaust i Norge til at det må ha vært 529.[1] Ved ankomst i Tyskland ble de sendt videre med tog til konsentrasjonsleiren Auschwitz. De eneste av de som var med denne transporten som overlevde krigen var ni menn. For en fullstendig liste, se jødiske holocaustofre. Tabellen kan sorteres etter transport, slik at man skiller ut dette skipet.
«Donau» seilte kl 15:00 fra Oslo, og transporten skjedde under svært dårlige forhold, en forsmak på det som venta i konsentrasjonsleiren. Skipet var satt under SS' kommando ved Sipo-offiseren, SS-Untersturmführer Klaus Grossmann og oberleutnant Manig. Kvinner og barn ble plassert i et lasterom foran i skipet, og mennene i et annet akterut. Det forekom flere tilfeller av mishandling fra de tyske vaktene, og de sanitære forholdene var helt uholdbare. Skipet ankom Stettin 30. november kl 11:10.
Senkninga av «Donau»
Omkring den 16. januar 1945 festa motstandsmennene Roy Nilsen og Max Manus ti tidsinnstilte magnetminer under vannlinja på skroget mens fartøyet lå til kai i Oslo. De var innstilt slik at de skulle gå av på åpent hav. På det tidspunktet var «Donau» satt inn i transport av tyske soldater og utstyr fra Norge, og det var viktig at disse styrkene ikke kunne komme fram til kontinentet og bli satt inn mot framrykkende allierte styrker. En slik sabotasjeaksjon kunne også føre til at tyskerne valgte å beholde større styrker i Norge, hvor de ikke kunne bidra til å forlenge krigen.
Avreisa ble forsinka, og eksplosjonen skjedde derfor i Oslofjorden like før Drøbak. Ettersom det ikke var på åpent hav klarte kapteinen å sette det på grunn, der det ble stående i 40 graders vinkel med akterenden på bunn på førti meters dyp.
Vraket ble stående på grunn i sju år, før det så ble omdøpt «Bergensiana» og slept til Akers Mek. Verksted. Man vurderte å reparere det, men i august 1952 ble det i stedet slept til Hamburg og hogd opp.
Hovedskipsklokka ble utstilt på Hjemmefrontmuseet, og i 2014 ble den overført til HL-senteret. Lingeklubben tok også vare på ei mindre skipsklokke.
Referanser
- ↑ Bruland 2017: 670