Årstallsliste for Kjeller

Kjeller i 2008.

Foto: Stig Ervland.

Årstallslista for Kjeller er uferdig, og lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide den. Se også Lillestrøm kommunes historie i årstall (pekere).

Se også Årstallsliste for Kjeller flyplass utarbeidet av oberst Knut Kinne.

Før 1500

Kjeller gård har gitt navnt til tettstedet Kjeller. Gården ble rydda i jernalderen som varte fra omkring 500 f. Kr. til omkring 1050/1100. Fra gårdstunet var det god oversikt over ferdselsveiene og hva som foregikk der. Dessuten lå både tunet og den dyrka marka i god avstand fra den flomutsatte Kjellermyra.

Arkeologiske utgravninger i 2009 avdekket en rekke funn nord for hovedbygningen. Der ble det blant annet funnet flere ildsteder, graver, deler av en oldtidsvei og rester av en gårdssmie. I smia er essen avdekket i tillegg til sylsteiner, det vil si steiner som var underlag for bjelkelaget. Flere jernnagler ble også funnet der.

En fire meter bred hulvei fra middelalderen er registret like ved tunet. Veiens bredde tyder på at dette var en hovedferdselsvei som kan være rester etter ferdselsveien fra Vika til Opplandene, eller en lokal allmennvei som gikk over gården.

1325

• Gårdsnavnet forteller også om gårdens alder. Kjeller, skrevet Tiællum, nevnes første gang i kilden Diplomatarium Norvegicum i 1325. Skrivemåten med k, Kieller, ble første gang brukt i 1578 i biskop Jens Nilssøns visitasbøker. Navnet ble uttalt med tj allerede på 1300-tallet, men har endret seg til kj som tilsvarende ord i dialekten på stedet og andre steder i landet. Tolkningen av navnet bygde først på norrønt tjald, som betyr telt, i betydningen gårdsbygninger. Senere har navnet blitt tolket med utgangspunkt i det norrøne hjallr som betyr hylle. Det forteller til at tunet ligger på en høyde som heller nedover med små hyller eller små og flate avsatser.

1500-tallet

1577

• Gården ble delt i Østre og Vestre Kjeller. Begge var fullgårder. Dette viser lensregnskapene 1577-1588. Brukene har ikke skog. Det nevnes i kilder fra 1500 til 1900 at flomvannet fra Nitelva la store deler av havnområdet under vann.

1600-tallet

På 1600-, 1700- og i første halvdel av 1800 skiftet de to brukene ofte eiere. Det viser skifter, skjøter, skattematrikkelen 1647 og 1666, manntallslistene 1664-1666, folketellingen 1801-1865, offentlige takster (særlig 1802), rettssaker, grensestrider, skyldsetting, dokumenter om fiskeri i Nitelva, kirkebøkene, auksjoner, matrikkelen 1838, bygselbrev med flere. Se Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 398-409.

1664

• En husmann nevnes i Titus Bülches manntall 1663-1666.

1700-tallet

1701

• Husmannsplassene Furulund og Holen er oppført i Manntallet 1701.

1723

• Flere husmenn nevnes i Matrikkelforarbeidet 1723.
• 1700-tallet
• Stadig flere husmannsplasser ryddes. Se Kjeller (gård i Skedsmo).

1800-tallet

1832

• Garver, stortingsmann og Skedsmos første ordfører, Lars Peter Selboe, kjøpte gården.

1838

• Husmannsplassen Kjellerholen utskilt som eget bruk fra Østre Kjeller. Hvilested/skysstasjon og landhandel ble anlagt her.

1865

• Kjellergårdene hadde 12 husmannsplasser i 1865, men tallet gikk raskt nedover da Det store hamskiftet i bondesamfunnet begynte omkring 1850. Da ble noen av plassene lagt under gården, noen ble matrikulert som småbruk og flere ble utparsellert til boliger og industritomter da Lillestrøm vokste fram fra 1860-åra.

1877

• Kjellerholen bru oppført.

1878

• Kjeller ble igjen ett bruk. Eier var stortingsmann Jens Nicolai Selboe som fra før eide Vestre Kjeller.

1879

• Amtsagronomen anla frukt- og bærhage for Selboe.

1890

• Hovedbygningen ombygd i sveitserstil, og stilen er beholdt.

1900-1950

1908

• 2. september 1908 Stor militærøvelse starter, Sydpartiet samles i Kjeller-området

1910

• Martin H. Brøther og Nils Claus Ihlen kjøpte gården.

1912

• Kjeller flyplass anlagt. Se Årstallsliste for Kjeller flyplass

1913

• Forsvaret leide ytterligere 30 mål av Kjellermyra til flyplass, til sammen 70 mål.

1917

• Forsvaret fikk skjøte på parsellen.
• Brøther og Ihlen stilte en låve til disposisjon til hangar.
• Det pengeløse flyvevesenet fikk disponere lokaler i våningshuset til kontorplass, fikk forpleining og benytte telefonen.

1930-åra

• I 1930-åra begynte en storstilt utparsellering av gården. Se Gårddeling i Skedsmo.

1943 (?)

• Tysk fangeleir på Bergli. Se Tyske fangeleire i Skedsmo.
• Tysk fangeleir på Kjeller. Se Tyske fangeleire i Skedsmo.

1946

• Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) opprettet.
• Luftforsvarets flytekniske skole opprettet.

1948

• Institutt for energiteknikk (IFE) opprettet under navnet Institutt for Atomenergi.

Våningshuset på Kjeller gård i 2012.

Foto: Nils Steinar Våge

1950-2000

(Årstallene for det året instituttene/bedriftene ble lagt til Kjeller, skal tilføyes)

1951

• Atomreaktoren (JEEP) sto ferdig.

1955

• Luftforsvarets forsyningskommando (LFK) opprettet. Skiftet navn til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) i 2001.

1964

• Kjeller-instituttenes regneanlegg opprettet.

1968

• NORSAR opprettet.

1969

• Norsk institutt for luftforskning (NILU) opprettet.

1987

• Universitetssenteret på Kjeller (UNIK) opprettet. Overtatt av Universitetet i Oslo i 2017.

1989

• Flyfaglinja ved Skedsmo videregående skole opprettet.

1990

• Kjeller Teknologipark etablert.

1994

• Høyskolen i Akershus opprettet.
• Kjeller flyhistoriske forening (KFF) stiftet.

1996

• Kjeller flyhistoriske forening disponerte bygningene på Kjeller gård.

1997

• Justervesenet lagt til ny bygning på Kjeller.

Etter 2000

2001

• Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) opprettet.

2002

• Forsvaret overtok bygningene på Kjeller gård

2011

• Høyskolen i Akershus (HiA) og Høyskolen i Oslo (HiO) slått sammen til Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

2012

• Bauta for Forskning og knoppskyting oppsatt av Tekna for å hedre forskningsmiljøene på Kjeller, forsvar og industri – militær og sivil knoppskyting.

2017

• Universitetet på Kjeller opprettet ved sammenslåing med HiOA.

2018

• Universitetet fikk navnet Oslomet - storbyuniversitetet

Litteratur

• Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket. Side 397-421.
• Instituttenes/bedriftenes|organisasjonenes hjemmesider.
• Lokalhistoriewiki.
• Wikipedia.

Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.