Østerrike
Østerrike er en forbundsrepublikk i Europa. Den grenser til Tyskland, Sveits, Liechtenstein, Italia, Slovenia, Ungarn, Slovakia og Tsjekkia. Hovedstaden er Wien. Østerrike var lenge synonymt med huset Habsburg, som hadde makta her fra 1200-tallet til 1918, og det som i grove trekk tilsvarer dagens Østerrike var i tidlig nytid kjernelandet i en konglomeratstat som var en av stormaktene i Europa. Fra 1804 var denne konglomeratstaten formelt et keiserrike, fra 1867 et dobbeltmonarki. Forbundsrepublikken med dagens grenser skriver seg fra 1918.
Østerrike er et sentralt kulturland i Europa. Norge har riktignok ikke mottatt like mye direkte påvirkning herfra som fra Tyskland, Nederland og Storbritannia, men landets bidrag til den allmenneuropeiske kulturen har vært betydelig, ikke minst i musikklivet. Norge har også mottatt noen østerrikske innvandrere, og en handfull nordmenn har tatt utdanning i Østerrike.
Habsburgerriket
Østerrike har sitt opphav i markgrevskapet Marchia Austria. Dette ble opprettet rundt 790 av Karl den store for å beskytte Frankerriket mot slavere og avarere. Østerrike ble eget hertugdømme under Det hellige romerske riket i 1156, og på 1200-tallet kom huset Habsburg til makta. De ble sittende til 1918. Herfra er Østerrikes historie i stor grad historia til de områdene som til enhver tid var under Habsburgernes overherredømme. Det meste av den nåværende forbundsrepublikken kom under deres overherredømme i løpet av middelalderen, mens Salzburg var et eget erkebispedømme fram til begynnelsen av 1800-tallet. Habsburgerne var som regel også tysk-romerske keisere fram til dette riket ble oppløst i 1806, og 1804 ble keiserriket Østerrike formelt opprettet. Fra 1867 ble dette riket omgjort til et dobbeltmonarki, med keiserriket Østerrike og kongedømmet Ungarn som formelt likestilte deler. Dette riket omfattet 1867 hele det nåværende Østerrike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia og Kroatia, store deler av det nåværende Serbia, Romania, Ukraina og Polen, samt en liten bit av dagens Italia.
Dette keiserriket spilte en viktig rolle under Napoleonskrigene, og riket var vertskap for den viktige Wienerkongressen i 1815. I 1914 brøt første verdenskrig ut som følge av at det habsburgske tronfølgerparet ble myrdet i Sarajevo. Riket havnet på den tapende sida i krigen, og ble oppløst i 1918.
Forbundsrepublikken
Da de andre folkegruppene i det multietniske riket opprettet sine egne stater i 1918, ønsket de tysktalende østerrikerne å gjøre det samme. De ønsket å samle alle tysktalende i riket, samt å slutte seg til Tyskland. Begge deler ble imidlertid forhindret av de seirende maktene etter første verdenskrig: Landskapa Böhmen og Mähren tilfalt fullt og helt Tsjekkoslovakia, trass i at grenseområdene hadde tyskspråklig flertall, Sør-Tirol tilfalt Italia, trass i at området var overveiende tysktalende, og tilslutning til Tyskland ble eksplisitt forbudt av Storbritannia og Frankrike. Dette resulterte i en stat som de fleste av innbyggerne egentlig ikke ønsket seg, og den var gjennom hele mellomkrigstida preget av ustabilitet og politisk konflikt. Tilslutningen (Anschluss) til Tyskland kom likevel i 1938, men da som en del av Adolf Hitlers Tredje rike. Østerrike var del av Tyskland fram til slutten av andre verdenskrig, og østerrikerne deltok i det store og det hele i krigen på lik linje med tyskerne. Også i Norge var det mange østerrikske soldater under denne krigen, særlig var det mange bergjegere i begynnelsen. Blant de nordmennene som ble sendt til konsentrasjonsleirer, ble enkelte sendt til leirene rundt Mauthausen-Gusen i Oberösterreich.
I 1945 ble Østerrike delt i fire okkupasjonssoner på samme måte som Tyskland, og som Berlin ble også Wien delt i fire soner. Denne tilstanden varte fram til 1955, da okkupasjonsmaktene ble enige om å gjenforene landet til en sjølstendig stat som var forpliktet til nøytralitet. Som følge av dette ble landet medlem av EU først i 1995.
Østerrike og Norge
Norge og Østerrike har hatt diplomatiske forbindelser siden 1906. I mange år var Norge representert i Østerrike ved sideakkreditering fra ambassaden i Berlin, senere fra ambassadene i Praha og Bern, men i 1960 opprettet Norge ambassade i Wien. Norge er i dag representert med ambassade og generalkonsulat i Wien og honorære konsulat i Salzburg, Graz, Bregenz og Innsbruck, mens Østerrike er representert med ambassade i Oslo. Det er relativt få østerrikske firmaer representert i Norge og vice versa, men enkelte norske firmaer til stede i Østerrike er: Norske Skog, Norsk Hydro, Tomra, Orkla, TINE, Sunpor og Varner-gruppen.
Enkelte østerrikere har kommet som innvandrere til Norge. Et tidlig eksempel er bergmester Jacob Mathias Tax (d. 1669). I løpet av 1800-tallet kom det flere, blant dem var fotografen, bokbinderen og turneren Joseph Michael Stockinger (1828–1903), fabrikkeieren Ernst Poleszynski (1868–1929) og fotografen Ferry Karl Zemann (f. 1897). Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein hadde i åra 1913–1950 seks opphold av varierende lengde i Norge, hovedsakelig i Skjolden i Sogn.[1] Også den østerrikske psykiateren Wilhelm Reich bodde i Norge i årene 1934 da han måtte flytte fra Tyskland etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen året før, til 1939 da han flyttet til USA. I sin tid i Norge, var han en viktig inspirator for sentrale personer i norsk åndsliv og psykoterapi.
Noen nordmenn tok også utdanning i Østerrike, blant annet oberst Lars Marius Bing Broch (1826–1882), pianist Hildur Andersen (1864–1956), lege Marius Paus (1872–1935) og gullsmed Arthur David-Andersen (1875–1970). Nyere eksempler omfatter arkitekt Jan Håvar Korshavn (1932–2013) samt forfatter, filosof, redaktør og politiker Knut Olav Åmås (f. 1968).
Referanser
Litteratur og kilder
- Østerrike i Store Norske Leksikon.
- «Norge i Østerrike» på nettsidene til Den kongelige norske ambassaden i Østerrike.
- Vocelka, Karl. Österreichische Geschichte. Beck, München 2005.