Forside:1700-tallet

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «1700-tallet (forside)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Om 1700-tallet
I Norges historie preges den første delen av 1700-tallet særlig av Store nordiske krig, og av avhending av krongods for å fylle statskassen etter kostbar krigføring. Både gårder og kirker ble solgt. En større andel av bøndene ble selveiende, og man begynte også å utnytte naturressurser på en måte som kom nordmenn til gode mer enn tidligere. Det ble dermed en kraftig økonomisk oppgang mange steder i landet mot slutten av århundret. Dette skjedde side om side med en voksende nasjonalfølelse, som på begynnelsen av 1800-tallet kulminerte i Grunnloven og et forsøk på å gjøre Norge selvstendig.   Les mer ...
 
Smakebiter
Jostedal kyrkje, som sto ferdig i 1660. Tøger Jensson var ansvarleg for bygginga.
Tøger Jensson (òg kalla Tøger/Thøgger Jensen/Jenssøn) (fødd kring 1614 og død kring 1710) var sokneprest i Jostedal prestegjeld frå 1652 til 1703.Tøger vart cand.theol. 11. juni 1642 og skreiv seg då "Theocarius Ioannis Breonius". 'Breonius' kan vere ei latinisering av Breum, som var i vanleg bruk som namn på Jostedal prestegard fram til 1800-talet. Han nytta alltid Jensen som etternamn, og den einaste kjende Jens på prestegarden i Jostedalen frå den tida Tøger var fødd, er presten Jens Jonasson. Han var den fyrste kjende presten i Jostedalen etter nyryddinga og er nemnd som prest i 1604.I åra 1653-1669 var Tøger Jensson kyrkjeombodsmann i Jostedalen. Det var truleg han som tok initiativet til ei synfaring i januar 1656 som slo fast at Jostedal kyrkje var til nedfalls og at ei ny måtte byggjast. Tøger tok på seg ansvaret for bygginga, og 2. oktober 1660 var det ny synfaring der den nye kyrkja vart vurdert og taksert. Tøger hadde lagt ut for bygginga, og synfaringsdokumentet slo fast at han skulle få utbetalt kostnaden som vart taksert til 216 riksdalar.   Les mer …

Helmer Andersen Gjedeboe (født 19. februar 1786Geitbuan i Orkdal, død 26. september 1854Liland i Ofoten) var gårdbruker, underoffiser, dreier, høker og politibetjent. Han ble i 1814 valgt som utsending fra 2. Trondhjemske infanteriregiment til RiksforsamlingaEidsvoll. Han gjorde på det tidspunkt tjeneste som sersjant i infanteriet.   Les mer …

Arnoldus Koren, 85 år gammal. Etter målarstykke av Anna Nerdrum.

Arnoldus von Westen Sylow Koren (fødd i Bergen 22. juli 1764, død i Ullensvang 8. oktober 1854) var jurist, eidsvollsmann og stortingsmann. Lengste embetstenesta si hadde han som sorenskrivar i Hardanger og Voss. Han var også kjend som ein føregangsmann i landbruket, ikkje minst kva gjeld fruktdyrkinga i Hardanger.

I Riksforsamlinga på Eidsvoll var han ein konsekvent sjølvstendemann, og han vidareførde denne linja på omframstortinget hausten 1814. Av politiske motstandarar vart han framstilt nærmast som ein overivrig våsekopp, og også hans eigne vener kunne finne han meir enn nødvendig taletrengd. Dette har nok verka til å setje i skuggen Korens fortenester som politikar, embetsmann og gardbrukar. Og det har svekt ettertidas syn for hans heilskaplege samfunnsideal, prega framfor alt av moderne liberale og demokratiske haldningar. Han var kanskje den på Eidsvoll som tydelegast målbar tanken om eit konsekvent brot med det gamle samfunn, for å realisere den franske revolusjonens ideal om fridom, likskap og brorskap.   Les mer …

Jens Bjerch Aschehoug. Bilde fra Kråkstad: En bygdebok, utg. 1934.
Jens Bjerch Aschehoug (født 24. oktober 1799 i Rakkestad, død 10. januar 1849), var prest. Han virket i Rakkestad i Østfold og i Kråkstad i Akershus, var Kråkstads første ordfører, ble prost, men måtte trekke seg tilbake tidlig av helsegrunner. Sønnen Hieronymus var med på å etablere det som skulle bli Aschehoug forlag i Kristiania i 1872.

Jens Bjerch Aschehoug ble teologisk kandidat i 1824, og var først prest i Rakkestad før han i 1836 ble sogneprest til Kråkstad. I 1837 ble han valgt til kommunens første ordfører. Aschehoug ble prost i Øvre Borgesyssel prosti i 1846, men fikk avskjed i nåde allerede i 1848 på grunn av dårlig helse. Han døde året etter. Som ordfører ble han sittende til sin død, men han møtte bare på fylkestinget en gang i 1838. Resten av hans tid som ordfører måtte hans viseordfører Clemet Holmsen Vevelstad møte for ham der. I det daglige styre og stell i kommunen var Aschehoug aktiv og samvittighetsfull. Han var også forlikskommissær fra 1837 til sin død, et verv som fram til 1843 var felles for Kråkstad og Ås. Aschehoug var også valgmann 1838, 1841, 1844 og 1847.

Sønnen Hieronymus Aschehoug grunnla i 1872, sammen med Halvard Aschehoug (f. 1851), sønn av hans fetter, professor og stortingsmann Thorkel Halvorsen Aschehoug, sortimentsbokhandelen H. Aschehoug & Co., med lokaler i Øvre Slottsgate 23 på Egertorget i Kristiania. Bokhandelen ble senere til Aschehoug forlag.   Les mer …

Aure kyrkje sett frå sjøsida.
Foto: Olve Utne
(2008)
Aure kyrkje (nynorsk Aure kyrkje, bokmål Aure kirke), lokal uttale Örkjerkjå (NA) / Örkjerkjonn (D), er ein i hovudsak attoppbygd kopi av korskyrkja av tre som vart innvigd i 1727. Kyrkja, som ligg på ei lita høgd nede ved Aursundet i Aure sentrum i Aure kommuneNordmøre, er soknekyrkje for Aure sokn og var hovudkyrkje for Aure prestegjeld i Ytre Nordmøre prosti av Møre bispedømme.   Les mer …

Minnesteinen over fogd Holmboe i Ervik. På bakken ovenfor ligger huset hans, som er bevart og ennå bebodd.
(2008)
Jens Holmboe (født 1752 i Lesja, død 1804 i Ervik) ved Harstad var født i Lesja i Gudbrandsdalen og er gravlagt ved hovedinngangen til Trondenes kirke. I sin ungdom var han først fullmektig hos amtmann Even Hammer i Romsdals amt i Molde, og fra 1774 ved det kongelige rentekammer i København. I 1777 ble han innskrevet som student ved Københavns universitet og avla senere juridisk embetseksamen. 18. april 1781 ble han utnevnt til fogd over Tromsø og Senjen fogderi (tilsvarte nåværende Troms fylke). Bostedet var Ervik i Harstad. Hans aller største gjerning var at han sto bak og organiserte koloniseringen av Bardu og Målselv, som den gangen var øde områder hvor skog og fruktbar jord stod ubenyttet. Foranledningen til koloniseringen var de store naturødeleggelsene som hadde herjet store deler av Østlandet. Veldige regnmengder hadde skapt store jordras, elvene hadde revet med seg gård og grunn, og mange mennesker hadde fått ødelagt alt de eide og stod på bar bakke.   Les mer …
 
Kategorier for 1700-tallet


 
Andre artikler