1940: Boka om Fjære kirke
Bok om Fjære kirke 1940 ble utgitt av Fjære historielag og var et langsiktig og stort løft av det unge, men kraftige laget.
1932: Bokplaner
Sommeren 1932 omtaler Nordisk Tidende[1] planene om å skrive «den ærverdige Fjære kirkes historie». Historielaget, og Fjæres formannskap, har bedt arkitekt Holger Sinding-Larsen om å gjøre de nødvendige undersøkelser i kirken. Innledningsvis har Sinding-Larsen en antakelse om at kirken er bygget av Olav Tryggvason.
Karl Ugland skriver: «Kunde kirken fortelle sin århundre gamle historie, vilde det bli en interessant beretning om gudsfrykt og folkeliv». Boka om Fjære kirke inneholder arkitekt Holger Sinding Larsens avhandling om Fjære kirke. Sinding Larsen mottok gullmedalje fra Vitenskapsselskapet i Trondheim for denne avhandlingen. Sinding Larsen hadde tidligere arbeidet med restaureringen av Akershus slott og Universitetsbiblioteket i Oslo. Dessverre døde han i 1938, og han fikk ikke oppleve utgivelsen av boka. I tillegg inneholder boka arkivnotater om kirkens historie i de siste tre hundre år. Det var prost E. O. Bruhjell som stod for dette innsamlingsarbeidet. Overlærer Torgeir Berulvsen bearbeidet materialet for trykken.
Boka kom ut i dagene omkring krigsutbruddet i 1940, og folk hadde nok mye annet å tenke på. Men utgivelsen vakte interesse i vide kretser, og Karl Ugland skrev en omtale som ble trykket i Aftenposten.
Om boka om Fjære kirke skriver Jon Åsen i Agderposten 27/3 1940: «Ved Fjære kirke jeg så en grav - I bygd og by - over hele landet les skuleborna denne verslina av Ibsen. Ikkje noko kyrkjenamn er so kjent i Noreg som Fjære kyrkje. Og no har denne kyrkja fått sit monument. Det er eit gjævt arbeid Fjære historielag har fullført med denne boka. 140 sider gedigent innhold. - Få bygder er så hepne å ha eit gudshus med slik alder og tradisjon som Fjære kyrkje.»
Skolebestyrer Klemmet Lofthus var historielagets første formann. Han døde 1/8 1940, bare noen måneder etter at boka om Fjære kirke ble utgitt. Han var født 4. juni 1858 i Vestre Moland. Omkring 1882 ble han ansatt som lærer ved Moy skole, der han var frem til 1923. Han hadde flere kommunale verv, og ble minnet som lærer, småbruker og hagemann i minneordet i Agderposten 5/8 1940. Det fremheves særlig hans innsats for boka om Fjære kirke. Lofthus var gift med Mina Bjørnetrø, og de bodde på Vollekjær.
Noen år senere skriver fylkeskonservator Albert Ugland om Dypvåg kirke, i Agderposten 6/7 1962. Han kommenterer da med anerkjennelse boka om Fjære kirke, men antyder også at der kan være elementer som kan diskuteres rent faglig. «I 1940 utga Fjære Historielag "Fjære kirke", hvis hovedartikkel er forfattet av arkitekt Holger Sinding Larsen basert på hans bygningsarkeologiske undersøkelser. Om enn enkelte av hans slutninger kan være omstridte, vitner arbeidet om hans grundighet, underbygget som fremstillingen er med de opplysninger som arkivstudiet av kirkens historie har funnet frem.»
1936: Om arbeidet med boka
I 1936 skriver Grimstad adressetidende svært positivt om ambisjonen om å utgi bok om kirken:
"Fjære kirkes historie. Et godt tiltak av Fjære historielag.
Fjære historielag har i 7 år arbeidet med å få ut en bok om Fjære kirke og er nu godt på vei med løsningen av denne opgave.
Arkitekt H. Sinding-Larsen i 0slo som alt i 1906 underkastet kirken en grundig undersøkelse og som senere har fortsatt disse og øket sitt kjennskap til den, har skrevet en avhandling om selve kirkebygningen. — Videre har prost E. Bruhjell i en årrekke gransket efter hvad der er å finne i arkivene om kirken, og har funnet meget som hittil var ukjent. Dessuten har historielaget fått arkeologen dr. Sigurd Grieg, til å skrive en arkeologisk avhandling som innledning til kirkens historie.
Boken som blir illustrert, blir antagelig på omkring 150 sider. Det er tanken at den skal bli en folkebok, som bør komme i alle Fjæresogningers eie.
Det er en viktig opgave Fjære historielag her har tatt op. Fjære har en av våre eldste og mest sermerkte kirker og dens historie vil være av stor interesse også for mange utenfor distriktet. Men først og fremst blir den en bok for bygden nu og i fremtiden." [2]
Innsamlingsaksjon
Det ble igangsatt en innsamlingsaksjon til historielaget, og innkomne bidrag ble meldt i lokalavisa[3].
"Til Fjære historielag er i den senere tid innkommet følgende bidrag:
- Skibsr. Th. O. Tønnevold - kr 500,00
- Skibsr. Olaf Tønnevold - kr 500,00
- Fjære lærerlag - kr 25,00
- N.n. - kr 1,41
- = Kr. 1026,41
- Tidligere er innkommet og kvittert for - kr 2397,59
- Tilsammen - kr 3424,59
Artikler omkring Fjære historielag:
Foreningshistorien: Fjære historielags første år |
Mellomkrigsår og første reetablering |
1940: Boka om Fjære kirke |
Fjære historielag 1940-1977 |
Reetableringen av Fjære historielag |
Juletrær til Orknøyene |
Fjære historielag i et nytt årtusen |
Fjære bygdebok |
Fjærefolk |
Fjære historienemnd
Historiefortellere: Torgeir Berulvson | Eirik Olson Bruhjell | Klemmet Lofthus | Peder K. Grevstad | Karl Ugland | Ole S. Fiære | Olav Uldal | Bjarne Moy | Kjetil Torbjørn Frogner | Anne Tone Aanby | Per Fuhr Assev | Johan Anton Wikander | Reidar Marmøy