Aarø Automobilselskap

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Aarø Auto»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Johan Olsen Aarø, var den som først lykkes med ordinær rutebilkjøring i Norge, her med sin 1907 UNIC, fotografert i Kristiania, før turen til Møre og Romsdal.
Foto: Eivind Enger (1908).
Den ett hundre år gamle 1907 UNIC, fra 100-års minnet, den 11. mai 2008.
Foto: Halvard Hatlen

Aarø Automobilselskap er et tidligere busselskap med base ved Årø og gården Ytre Årø, litt øst for Molde. Selskapet ble stiftet 12. mai 1908 av Johan Olsen Aarø (1881-1913). Han var sønn av Ole Britannius Aarø (1854-1942).

Selskapet var det første som startet med ordinær rutebilkjøring i Norge. De to gründerne drev allerede med hesteskyss på den strekningen de fikk konsesjon for rutebilkjøring på. Selskapet er via flere oppkjøp og fusjoner blitt en del av Nettbuss Møre.

Den første ordinære bussruten

Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilruten (buss) i Norge, den 12. mai 1908, og gikk den 36 kilometer lange veien fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Den ble kjørt med en nyinnkjøpt seks-seters UNIC 1907-modell. Den gang var Batnfjordsøra endestasjon med korrespondanse videre nordover til Kristiansund og Trondheim med dampbåt. Batnfjordsøra ligger midt mellom Molde og Kristiansund. I dag er denne veistrekningen en etappe av E39.

Det var Johan Olsen Aarø som fikk innvilget søknaden om transport av passasjerer og post. Dengang måtte en ha kjøretillatelse fra myndighetene (fylket) for å kjøre bil, noe Johan fikk den 20. november 1907[1] . Sammen med sin far drev han allerede med hesteskyss på strekningen sammen med den yngre, 19 år gamle, broren Andreas Olsen Aarø (1889-1942). Broren var med fra begynnelsen, men fordi myndighetsalderen var 21 år, og siden han ikke var myndig ble hans navn ikke nevnt i papirene[2].

Foranledningen var at de sommeren 1907 fikk se bilen til Sam Eyde, som var på biltur i Romsdal og Nordmøre. De fikk da idéen om å bruke bil og ikke hest[3] [4]. En annen historie forteller at det var Johans bror Ivar Olsen Aarø (1876-1924) som først fikk idéen, han var bankansatt i Kristiania.[5] [6].

Samme dag som selskapet ble stiftet, gikk første turen fra Molde til Batnfjordsøra. Turen tok 1 time og 15 minutter. Ruten gikk fra Molde ved 19-tiden med retur fra Batnfjorden kl 22. Dette korresponderte med dampskip fra Trondheim som ankom Batnfjordsøra kl 21[7]

Det er i grunn litt underlig at den første norske bussruten ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Grunnen var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom Sunnmøre og amtshovedstaden Molde til Kristiania. Turen gikk da til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen på Rørosbanen, til Kristiania.

Suksess

Allerede i 1909 fikk Selskapet en konkurrent på ruten, Vognmennenes Automobilselskap, men de klarte ikke å få driften til å lønne seg og måtte selge sin bil til Aarø Automobilselskap. De neste som forsøkte seg var to av Aarøs egne sjåfører, Anders J. Naas og Hans Bergsbakk som etablerte Molde Automobilselskap.

Aarø Automobilselskaps bussrute ble snart populær og selskapet gikk til anskaffelse av ennå et kjøretøy. Mange av de reisende var turister som reiste med dampbåt langs kysten. De valgte reisen over land isteden for reisen med dampbåt over Hustadvika, som ofte kunne være ubehagelig, eller til og med farlig. Skipene var også av og til forsinket.

Post mellom Sunnmøre og Romsdal ble sendt med bussruten, dette var hovedpostruten ut og inn av Møre og Romsdal. I 1921, da Raumabanen åpnet, tok den over som hovedpostrute.

I 1918 hadde selskapet en Ford, to Red Simplex og tre Chalmer]. Sammen med Grand Hotel i Molde eide de også en andel i en Studebaker. Under den første verdenskrig fantes det bare petroleum å få tak i og ikke bensin. Noe som bare Forden kunne kjøre med. Selskapet opplevde stagnasjon[8].

Helårsdrift

Vinteren med snø skapte problemer, og hest og slede overtok for bilen. De som drev med bilkjøring hadde selv ansvar for å brøyte veien.

Hans og Anders Bergsbakk gjorde et forsøk vinteren 1913-1914 på å holde veien over Fursetfjellet åpen for biltrafikk. Selv om veien bare går opp til 250 meters høyde er det et lengre veistykke med mye snø. Meier var montert på forhjulene og en trommel med ca. 10 centimeter lange pigger, montert under bilen, skulle drive den framover. Det ble ikke helt vellykket og overingeniør Nils Hovdenakk nektet fortsatt bruk, da det ga stor slitasje på veinettet[9].

Helt fram til 1925 hadde ruten over Fursetfjellet blitt kjørt med hester om vinteren. Aarø Auto (Aarø Automobilselskap) var også her pionerer. De klarte etter hvert å holde veien vinteråpen.[10] De brukte flere ploger. Den første «forplogen» var liten og kastet snøen til siden. Bak kom enda en bil med «bakplogen», som var større og kunne kaste snøen opp og ut av veien. Bakplogen ble slept av en eller flere biler. En mann måtte stå å styre bakplogen, noe som var en svært kald jobb. Det var også vanskelig å styre på grunn av snøspruten. Noen ganger traff plogen stabbesteiner og styrmannen fikk noen ganger et himmelsprett ut i dypsnøen[11].

Johan Olsen Aaroe (1881-1913)
Foto: ukjent
En av bussene til Aarø Automobilselskap
Foto: Halvard Hatlen

Salg og fusjoner

Johan O. Aarø døde i 1913 og selskapet ble da drevet av broren Andreas O. Aarø og faren Ole B. Aarø. Andreas giftet seg med Hildur Alfrida Næss. Hun tok kjøreopplæring og fikk sertifikat 13. mai 1914 og ble Norges første kvinnelige bussjåfør[12].

Aarø Automobilselskap ble senere hetende Aarø Auto. I 1917 ble firmaet solgt til R.J. Eldvik & Søn. Ett år senere i 1918 ble det igjen salg, da til Peder Haukebø og Ottar Rødseth. Disse etablerte senere bilfirmaet Haukebø & Rødseth i Molde.

Navnet Aarø Auto ble senere endret flere ganger, på grunn av oppkjøp og fusjoner. Først til Aarø og Molde Auto, så Hjelset Auto, Batnfjord Auto og Kleive Auto. Enda senere Aarø, Batnfjord, Kleive Auto (AaBK). I 1979 skiftet navnet til Molde bilruter. I 1996, etter flere sammenslåinger og endringer, blir dette til Norgesbuss og til HOB Møre AS i 1998. Fra år 2002 er selskapet en del av Nettbuss Møre.

UNIC - den første bussen

Den første bussen, eller bilen, var en UNIC 1907-modell med seks sitteplasser. Den var åpen og hadde kalesje. Bilens understell og motor var produsert i Frankrike. UNIC var produsenter av lastbilunderstell. I Kristiania bygde firmaet Kolberg, Caspary & Co karosseriet i lokalene til Kløvstad & Søns Vognfabrik. De konstruerte en ny type klappsete der passasjeren satt i kjøreretningen.

Johan O. Aarø var i Kristiania hvor han både fikk kjøpt bil og lærte seg å kjøre den. Motoren ga 18 hestekrefter og farten var omtrent 60 kilometer i timen. Johan brukte 17 timer på den 480 kilometer lange reisen fra Kristiania til Åndalsnes. Derfra ble bilen fraktet med dampbåt til Molde[13].

Bilen var i drift som rutebil bare i fire år før den fikk avløsning av andre (større) kjøretøy. Den er bevart på Romsdalsmuseet i Molde og har registreringsnummer T-1. Navnet UNIC kommer av at fabrikken kun hadde planer om å bygge bare én serie (? utgave), men senere kom det flere typer.

100-årsmarkering

100-årsmarkeringen for rutebilkjøring med buss i Norge ble markert i Molde i helgen 9. - 11. mai 2008. Rutebilhistorisk bok ble lansert, og samtidig markerte Rutebilhistorisk forening i Norge sitt 25-årsjubileum. En del av markeringen var å kjøre i kortesje fra Molde til Batnfjordsøra med 80 veteranbusser og rundt 70 veteranbiler. Først i kortesjen kjørte den 100 år gamle Unic-bussen. På Batnfjordøra var det folkefest, i en ramme som minnet om slik det var for 100 år siden. Ved den gamle dampskipskaia ankom en veteranbåt med både mennesker og dyr.

Posten Norge utga 6. juni 2008 en serie på fire frimerker med motiv fra norsk kommunikasjonshistorie. Aarø Automobilselskaps første rutebil Unic er avbildet på ett av frimerkene. [14] [15].

Referanser

  1. ↑ Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Side 43.
  2. ↑ Harnes, Oddbjørn. 2008.
  3. ↑ Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 42-43.
  4. ↑ Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  5. ↑ Ebbestad, Alf Vidar. 2008b.
  6. ↑ Gjendem, Per. Romuldslekta fra Kleive. (søkedato: 7. mai 2008)
  7. ↑ Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 43-44.
  8. ↑ Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 77.
  9. ↑ Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 96.
  10. ↑ Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Side 78.
  11. ↑ Haugen, Kr. Rasch Skudal, Sverre; Ottesen, Helge. 1966. Side 96.
  12. ↑ Ebbestad, Alf Vidar. 2008b.
  13. ↑ Losnegård, Gaute. 2008. Side 41-42.
  14. ↑ Harnes, Oddbjørn. 2008.
  15. ↑ Ebbestad, Alf Vidar. 2008a.

Litteratur

  • Abrahamsen, Olav Arild. 1992. Molde bys historie III. Molde kommune og Dahl Libris. 408 sider. ISBN 82-992344-0-9
  • Ebbestad, Alf Vidar. 2008a. Bussarven kjøres videre. Romsdals Budstikke 11. april 2008. side 18-19
  • Ebbestad, Alf Vidar. 2008b. Mer Unic busshistorie (samtale med Brit Moen Kværnerud, oldebarn av Ole B. Aarø). Romsdals Budstikke 5. mai 2008. side 28
  • Harnes, Oddbjørn. 2008. Unic på frimerke. Romsdals Budstikke 9. juni 2008. side 8
  • Haugen, Kr. Rasch; Skudal, Sverre; Ottesen, Helge (redaksjonskomité). 1966. Over til rutebil. Avdeling Møre og Romsdal 1930-1965. Norges rutebileieres forbund, avdeling Møre og Romsdal. Ålesund, 1966. 152 sider.
  • Hjermann, Lasse. (redaksjonsnemnd: Hjermann, Lasse; Høsteng, Arne Kristian; Vollstad, Knut) 2001. Rutebilnæring under omstilling 1965-2000.Transportbedriftenes landsforening Møre og Romsdal. Molde, 2001. 137 sider. ISBN 82-7955-028-3
  • Losnegård, Gaute. 2008. Norsk rutebilhistorie. Skald forlag. 256 sider. ISBN 9788279591252
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Aarø_Automobilselskap&oldid=1302569»