Raumabanen
Raumabanen er en 114,2 kilometer lang jernbanestrekning, danner en sidebane fra Dovrebanen og går fra Dombås i Oppland fylke ned til Åndalsnes i Møre og Romsdal fylke. Jernbanen passerer under Trollveggen og Romsdalshorn. Ved Verma krysser banen dalen over Kylling bru. Banen har 32 bruer og seks tunneler. Den er ikke elektrifisert, og det kjøres med dieselmateriell.
Raumabanen er den eneste jernbanen i Møre og Romsdal. Opprinnelig var det 12 stasjoner og holdeplasser langs linjen, men krav til raskere reisetid og et bedre utbygd veinett har bidratt til at flere av stasjonene er nedlagt. I dag er kun endestasjonene Åndalsnes og Dombås betjent. Stasjonene i mellom, Marstein stasjon, Verma stasjon, Bjorli stasjon og Lesja stasjon, kan gjøres betjent for kryssing av tog. Lesjaverk stasjon er en holdeplass. Stasjoner med mulighet for påstigning i dag er endestasjonene, og Bjorli, Lesjaverk og Lesja. Det er ikke billettsalg på noen av stasjonene. Om sommeren kjøres det egne turisttog. Fra 1993 til 2007 var disse kjørt som veterantog med damplokomotiv.
Historie
I 1869 ble en komité nedsatt av Romsdals Amtsformandskap i Sag No. 60 - Nedsættelse af en Commision med hverv at virke for Jernbaneanlæg gjennem Romsdalen og Gudbrandsdalen. Komiteen skulle se på mulighetene for å bygge jernbane til byene Ålesund, Molde og Kristiansund i Møre og Romsdal. Fem år senere ble det startet salg av aksjer for å bidra til utbyggingen. I 1908 ble det i Stortinget vedtatt at det skulle bygges en jernbane ned til Åndalsnes ved Romsdalsfjorden. Senere ble det utarbeidet tegninger til fremtidig forlengelse av jernbanen til Molde og Kristiansund.
Anleggsarbeidet ble påbegynt den 12. januar 1912. I 1921 ble banen åpnet for trafikk mellom Dombås og Bjorli. Tre år senere, den 29. november 1924, ble Raumabanen offisielt åpnet av Kong Haakon. Det første ordinære rutetoget gikk dagen etter. Fra Åndalsnes var det bussforbindelse til Ålesund, Molde og Kristiansund til og fra hver avgang og ankomst.
Raumabanen var fra åpningen godt besøkt av utenlandske turister som besøkte Vestlandets fjell og fjordlandskap. På Bjorli stasjon ble det mellom 1925 og 1927 bygget en restaurant med plass til 700 personer. Restauranten var beregnet på turister fra turistskip som anløp Åndalsnes. Disse reiste med tog opp Romsdalen til Bjorli hvor de fikk servert tradisjonsrik norsk mat. I anledning gulltransporten på Raumabanen i april 1940 ble restauranten truffet av en tysk bombe og brant ned. Den ble ikke gjenreist.
Raumabanen hadde en nøkkelrolle i gulltransporten fra hovedstaden like etter okkupasjonen av Norge den 9. april 1940. Da ble 3 000 gullbarrer på tilsammen 49 tonn fraktet ut av Norges Bank før den tyske invasjonsmakten nådde frem til Oslo. Gullet ble transportert til Lillehammer i lastebiler, og videre derfra med godstog til Åndalsnes. Fra Åndalsnes ble det fraktet videre med lastebiler til Molde, hvor britiske krigsskip ventet for å ta gullet ut av landet. Denne gulltransporten var årsaken til at flere steder langs reiseruta ble bombet av tyske styrker, blant annet Veblungsnes, Åndalsnes og Molde. Etter 2. verdenskrig gikk vanligvis damplokokomotiv av type 26 og type 30 fra Hamar distrikt i dagtogene (Pt. 351/352 Dombås-Åndalsnes-Dombås) og nattogene (Ht. 355/356 Oslo-Åndalsnes-Oslo) mens type 63 fra Trondheim distrikt ble benyttet i Gt. 5253/5254 (Otta-Åndalsnes-Otta). Fra rutendringen 01. juni 1958 fikk dampen sin avløser i Di3 i persontogene mens godstoget fikk i sin tur Di3 fra ruteendringen 31. mai 1965. Siste damplokomotiv i denne trafikken var type 31b nr. 401 tilhørende Hamar distrikt, (utrangert 13. september 1965), som denne dagen trakk nr. 5254.
Fra åpningen i 1924 og fram til 1970-tallet var Raumabanen den viktigste reiseruten for post og persontrafikk mellom Møre og Romsdal og Østlandet. Senere har banen tapt for trafikk på landeveien og i lufta. I desember 2018 ble godstrafikken ved Green Cargo nedlagt.
Bilder fra Raumabanen
Spisebrakke for arbeidarar på Bjorli.
Litteratur
- 1994. Raumabanen Normannsamlinga. Rauma kulturstyre, Rauma Folkebibliotek. 252 sider. ISBN 82-91317-01-1