Leksikon:Amt

Se også Amt i lokalhistoriewiki.nos hoveddel.

Amt 1680.

Amt (tysk, embete) forekommer både som dansk-norsk forvaltningsterm og i forbindelse med håndverksnæringen (se laugsvesen og embete). Som forvaltningsterm betegner amt både de kongelige amtmennenes embete og deres embetsdistrikt. Amtmannsembetet vil bli behandlet under amtmann (se dette). Her skal det dreie seg om embetsdistriktet, altså amt som regional forvaltningsenhet i Norge, med andre ord amtsinndelingen.

Ordet amt som betegnelse på embetsdistrikt forekommer første gang i 1662, og da som avløsning for betegnelsen len. Skiftet i forvaltningsterminologi har sammenheng med overgangen fra riksrådskonstitusjonalisme (se dette) til enevelde (se Enevoldsarveregjeringsakten). Overgangen fra lensvesen til lokalt embetsstyre var likevel ikke så brå som skiftet i terminologi kan tyde på, men snarere resultatet av en lengre statsmoderniseringsprosess (se lensvesen). I Norge ble betegnelsen amt erstattet av fylke ved lov av 14. august 1918.

Den nye norske amtsinndelingen svarte i hovedtrekkene til den tidligere inndelingen i len (se dette), men en del mindre len ble samlet til større administrative enheter. Det gjaldt i første rekke for smålenene i det tidligere Borgarsysla på østsiden av Oslofjorden (Idd og Marker, Skjeberg, Tune, Åbygge, Veme, Vernekloster, Rakkestad og Mosse­­dal), som ble samlet under navnet Smålenenes amt.

I. De første landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom i reskript av 8. februar 1671 (Wessel Berg I s. 70). Norge skulle inndeles i fire hoved-amt som falt sammen med bispedømmene, derfor også kalt stiftamt, og åtte underliggende amt. Det var tale om følgende amt:

1) Akershus stiftamt, herunder Fred­rikstad med Smålenenes amt og Tønsberg med Brunla amt. I 1673 ble Tønsberg med Brunla amt delt i grevskapene Larvik og Jarlsberg. (Jarlsberg het opprinnelig grevskapet Griffenfeld, men ble omdøpt til Tønsberg grevskap etter rikskansler Peder Schumacher Griffenfelds fall i 1676. Navnet Jarlsberg ble tatt i bruk fra 1684.) Grevskapet Larvik omfattet det gamle Brunla len med Larvik by. Jarlsberg kom til å omfatte det gamle Tønsberg len, men i alle fall senest fra 1684 var Tønsberg by unndratt grevens myndighet og underlagt stift­amtmannen i Kristiania.

2) Kristiansand eller Agdesiden stift-amt med Bratsberg og Stavanger som under-amt.

3) Bergenhus stiftamt med under-amtene Halsnø kloster og Hardanger og Nordlandene.

4) Trondhjem stiftamt med Romsdal amt og Vardøhus amt.

Grensen mellom Bergenhus stift-amt og Trond­hjem stift-amt ble ikke endelig fastlagt før på 1700-tallet. I 1675 ble det utnevnt egne amtmenn for Nordfjord-Sunnmøre og Romsdal-Nord­møre. Senest i 1680 var det første av disse nyopprettede amt lagt under Bergenhus stiftamt, det andre under Trondhjem stiftamt; dette svarte for øvrig til den kirkelige inndelingen etter 1622 da Sunnmøre ble lagt under Bergen stift. Fogde­riene i Finnmark, som i 1671 var blitt plassert under Trondhjem stiftamt, kom allerede i 1680 under Bergenhus stiftamt da Vardøhus amt ved reskript av 5. januar dette år ble slått sammen med Nordlands amt. I 1682 ble det bestemt at fogderi­ene i Finnmark skulle legges under magistraten (s.d.) i Bergen.

Amt 1760.

II. Nye landsomfattende bestemmelser om amtsinndelingen kom med instruks for amtmennene av 7. februar 1685 (Aarsberetn. G. Arch. II s. 253ff., jamfør instruks for stiftamt i Norge av 24. november 1691, ibid. s. 318ff.). Instruksen opprettholdt tvedelingen i hovedamt og underliggende amt. Det dreide seg om følgende amt:

1) Akershus stiftamt: Direkte under stiftamtmannen i Kristiania ble de sentrale østlandsområdene lagt, samt fogderiene Heggen og Frøland, Røyken, Lier og Hurum, Sandsvær og Numedal. Smålenene skulle fortsatt være et eget amt. Det ble dessuten opprettet to nye amt. Det ene skulle bestå av Gudbrandsdalen og Hedemarken fogderier og det andre av fogderiene Ringerike, Hallingdal, Eiker og Buskerud (det vil si Eggedal, Krødsherad, Sigdal og Modum). Buskerud ble snart navn på hele dette amtet.

2) Stiftamtmannen for Agdesiden stiftamt skulle residere i Kristiansand, som i 1682 også hadde overtatt Stavangers tid­ligere rolle som residensby for superintendenten (biskopen). Stiftamtet skulle bestå av: Nedenes og Bamble amt (det vil si fogderiene Lista og Mandal og Bamble, som omfattet bygdene Tørdal, Drange­dal, Sannidal, Bamble, Eidanger, Gjerpen og Slemdal, altså det historiske landskapet Gren­land eller Tiendetaket (se dette), Bamble fogderi ble senere tilbakeført til Bratsberg amt. Stiftsmessig kom imidlertid disse nedre telemarksbygdene til å friste en noe omskiftende tilværelse, mellom Oslo stift, hvor de opprinnelig hadde hørt hjemme som et prosti for seg (Gjerpen), og Kristiansand stift (se stift).) Nedenes og Bamble amt ble lagt direkte under stiftamtmannen i Kistiansand. Underliggende amt var Stavanger og Bratsberg (det vil si dagens Telemark fylke minus Bamble fogderi).

3) For Bergenhus stiftamt og Trondhjem stiftamt ble det ikke gjennomført vesentlige ­endringer i 1685. Vi må tro at Sunnmøre skulle forbli en del av Bergenhus amt, da det ikke ble utstedt egen instruks for dette området i 1685. Romsdalen og Nordmøre derimot skulle bestå som et eget amt under Tronhjem stiftamt, som også omfattet Nordlandene amt. Grensedragningen mellom Bergenhus og Trondhjem stiftamt kom til å skifte en del de neste 30 årene, så også den indre sammensetningen av disse amtene. I 1704 ble Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre samlet i ett amt. Vardø­hus, som i 1685 igjen fikk egen amtmann, ble samtidig tilbakeført til Bergenhus stiftamt.

III. Noen ny landsomfattende amtsinndeling fant ikke sted i de følgende århundrer, men det ble foretatt mange enkeltreguleringer som samlet kom til å forandre vesentlig på inndelingen fra Christian V.s tid:

1) Når det gjelder Akershus stiftamt ble Gudbrandsdalen og Hedemarken en periode på ny lagt direkte under stiftamtmannen i Kristiania. I 1757 ble det såkalte Opplandenes amt (nåværende Oppland og Hedmark fylker) skilt ut som eget amt, som i 1781 ble spaltet i Kristians amt (senere Oppland fylke) og Hedemarken amt. Røyken, Hurum, Lier og Numedal ble i 1760 innlemmet i Buskerud amt, mens Heggen og Frøland i 1768 ble overført til Smålenenes amt.

2) Bergenhus stiftamt ble i 1763 delt i Søndre Bergenhus amt og Nordre Bergenhus amt

3) Trond­hjem stiftamt ble likeledes delt i et søndre og et nordre amt i 1804.

4) Senja og Tromsø fogderi ble i 1787 slått sammen med Vardøhus til Finn­markens amt. I 1866 ble Tromsø utskilt som eget amt.

5) Grevskapene ble i 1821 slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt.

Amt og fogderier 1866.

Selv om det prinsipielle skillet mellom stiftamt og amt ble opprettholdt til inn på 1800-tallet, gikk utviklingen etter 1750 definitivt i retning av å sideordne amtene, noe som også gjenspeiles i inndelingsverket. I 1815 ble således kjøpstedene overført fra stiftamtmennenes til amtmennenes myndighet. By­ene ble for øvrig ikke regnet som en del av amtene, selv om de var underlagt amtmennenes kontroll. I virkeligheten var bystyret, magistraten, å betrakte som et amt i miniatyr, underlagt stiftamt­mannens/ amtmannens overøvrighet. Bergen og Kristiania ble da også på 1800-tallet egne amt. Det var mest på det kirkelige området at stiftamt fortsatt kom til å være et slags hovedamt. (Jamfør stiftsdireksjon. Nær­mere om forholdet stiftmt/amt, se Amtmann.)

I 1866 var det følgende amt i Norge: 1) Kristiania, 2) Smålenene, 3) Akershus, 4) Hedemarken, 5) Kris­­tians amt, 6) Buskerud, 7) Jarlsberg og Lar­vik, 8) Bratsberg, 9) Nedenes, 10) Lista og Man­dal, 11) Stavanger, 12) Søndre Bergenhus, 13) Bergen, 14) Nordre Bergenhus, 15) Roms­dal, 16) Søndre Trondhjem, 17) Nordre Trond­hjem, 18) Nordland, 19) Tromsø, 20) Finn­marken. Se ellers kartene over amtsinndelingen 1680, 1760 og 1866. S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.