Andreas Urbye
Andreas Tostrup Urbye (født 8. mai 1869 i Fredrikshald, død 16. mai 1955) var jurist, embetsmann og politiker (V).
Han var sønn av fogd Gabriel Joachim Urbye (1826-1906) og Elisabeth Sofie Eeg (1837-1914), og var gift med Anna, født Robertson (1878-1970) fra Hammerfest, søster av statsråd Charles Robertson i Ivar Lykkes regjering (1926-1928).
Urbye var utdannet jurist, ble sorenskriverfullmektig hos riksadvokaten, og var deretter i flere år statsadvokat i Troms og Finnmark.
I 1905 var han sekretær ved Karlstad-forhandlingene, der hans hovedoppgave var å sette opp de juridiske avtalene som det ble forhandlet om. Han tok også notater fra møtene, og i ettertid reinskrev han et sammendrag, som er blitt en av de viktigste historiske kildene for hva som egentlig foregikk i Karlstad. Det ble utgitt som særtrykk av Utenriksdepartementet i 1952.
Etter at unionsoppløsningen var vel i havn ble Andreas Urbye amtmann i Finnmark. Deretter kom han til Eiker som sorenskriver i 1912. Han hadde embetet i tre år, men fungerte bare i ett av dem. I 1913 ble han nemlig kalt til Kongens bord, som arbeidsminister og seinere justisminister i Gunnar Knudsens andre regjering.
I 1918 ble han Norges sendemann til Finland, og i 1924 ble han norsk ambassadør i Moskva, en stilling han hadde til han gikk av for aldersgrensen i 1939. Som pensjonist satt han i ti år som medlem av Den internasjonale domstolen i Haag. Han døde i 1955.
Andreas Urbye er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder
