Andreas Vorren
Andreas Hermod Olsen Vorren (født 15. september 1871 i Leikang i Herøy på Sunnmøre, død 31. januar 1955 i Neiden, Sør-Varanger), gift med Simonetta Nikolaisdtr (født 1876 i Harstad), var forretningsmann, forsikringsagent, banksjef, politiker og lærer. Han var utdannet lærer ved Tromsø Seminar 1891, og hadde post i Lyngen (1891) og på Sandtorg (1894). Vi vet ikke nøyaktig når han slo seg ned i Harstad, men i 1904 finnes han omtalt i protokollen til Harstad Arbeidersamfund, hvor han det året ble valgt til nestformann, hvilket kan tyde på at han må ha vært medlem i noen tid før. Etter bokverket Norske skolefolk ble han lærer i Harstad i 1899.
Vorren ble en av stedets mest fremtredende borgere. På den kulturelle siden var han speiderleder og var med og stiftet Harstad Dramatiske Forening. Her tok han også handelsskolen og ble forretningsmann (med egen brygge), og lokalpolitiker og var første formann i Harstad Handelsstands Forening. Han var forsikringsselskapet Gjensidiges agent for Harstad om omegn da selskapet opprettet kontor i byen 1920 og bestyrer i Harstad Øl- og Vinsamlag til ny alkohollov stanset denne virksomheten i 1917. Samlaget holdt til i det som senere ble Harstad Sparebanks karakteristiske gård på Rikard Kaarbøs plass. Harstad Sparebank flyttet inn i lokalene i 1907, og Vorren ble banksjef med Anna Bertheussen som kasserer fra 1912. Da samlaget opphørte, fikk banken hele bygningen for seg selv.
Andreas Vorren eide Havnegata 19 A, B-D og nr. 22 og bygde bustad der i 1902. Da hadde han allereie bygd sjøbod 1901, og i 1903 bygde han et trelastskur og et pakkhus i 1913. I 1920 bygde han bustad i Gullhaugen. Han hadde også sommersted i Skaret, som han kalte Villa Vorren når han annonserte salg av rømmegrøt til turgåere.
Politikeren
Vorren var valgt av Venstre til bystyret, satt i formannskapet og var formann i skolestyret. Det var i hans formannstid Harstad Folkeskole ble bygd, han var med å få i gang Harstad ungdomslag og han var med å stifte Harstad Mandskor i 1913. Blant sitt allsidige virke var han også speiderleder og en kort tid var han også redaktør i venstreavisa Haalogaland. Da Harstad ungdomslag i følge Bendiks Heide, avgikk ved en stille død i 1921, falt det i Vorrens lodd å føre over lagets hus i Strandgaten 36 til Mandskoret slik at man fra 1923 kunne kalle det Sangens Hus. Da byen fikk elektrisk strøm i 1910, ble Vorren innvalgt i styret for Harstad Elektrisitetsverk. I 1904 foreslo han for bystyret å opprette et bibliotekstyre, men fikk ikke gehør for det.
Tragisk sorti som banksjef
Da krisetidene på 1920-tallet satte inn, gikk Harstad Sparebank over ende og ble satt under statlig administrasjon. Vorren, som man mente hadde vær altfor ettergiven med å gi lån til kundene, fikk skylda for konkursen. Det ble på det grunnlaget reist sak, men han unngikk straffeskyld. Familien ble rammet av situasjonen som man bøtte på etter evne. Fra «Vorrens villa i Skaret», ble det da avertert om kaffe- og rømmegrøtsalg.
Kulturelt engasjement
Gjennom sitt engasjement i Harstad ungdomslag, som en del av den frilynte ungdomsrørsla, fikk han i 1908 sammen med Trondenes Ungdomslag, dannet «Arbeidskomiteen for Trondenes kirkes gjenreisning». Denne komiteen ble dannet for å forsøke å føre tilbake kirkeinventaret slik det var før den fatale rehabiliteringsinnsatsen som var gjort i 1898. Komiteen arbeidet litt i rykk og napp til Fortidsminneforeningen stiftet lokallag i 1913 - på det som enda var Harstad ungdomslags hus i Strandsgata 36. Men også her gikk det skeis. Da Vorren ble Fortidsminneforeningens formann i 1917, er det det siste vi hører om den - før den gjenoppstod ved inngangen til 1970-åra.
Vorren var også medlem av fylkesskolestyret i 1909 da det ble vedtatt å etablere en folkehøgskole i fylket. Etter mye strid om saken, falt valget på Trondenes. Byggearbeidet der startet i 1916 og skolen stod ferdig i 1919.
Oppreisning i Neiden
Men situasjonen forverret seg etter som tiden gikk, og han reiste til Neiden i Finnmark med kona; Simonette Vorren i 1924 og gjenopptok lærergjerningen der. Han ble en drivende kraft i bygda og ble ansatt som bestyrer for Statsinternatet i Neiden. En stilling han hadde i 20 år. Også her viste han stort personlig initiativ og gjorde seg bemerket blant annet som medlem av Sør-Varanger kommunestyre og skolestyre. Han virket også som klokker. Til tross for at han var en ivrig tilhenger av fornorskningslinjen, og dermed kom på kant med deler av befolkningen, ble han gjenvalgt i kommunestyret gang etter gang. Da krigen kom, drev han skole rundt om i hjemmene for å holder undervisningen i gang. Og i en alder av 75 år tok han post som lærer i Bugøyfjord. Undervisningen foregikk der i en skole som var laget av kjellermurene til et nedbrent hus. Selv bodde han på en kvisthybel. Han døde i 1955, 84 år gammel.
Kilder
- Bårstad Jensen, Eivind: «To lærerprofiler» i Årbok for Harstad 2011.
- Espeland, Arne (red.): Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.
- Folkeviljen: Annonser i juli 1923
- Harstad Arbeidersamfund protokoll februar 1904-mai 1921.
- Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.